(5) Abzû
Vi hadde visse forventninger til Abzû, men vi turte aldri å håpe på noe så majestetisk som spillet vi fikk. Dette fargerike eventyret kan med rette beskrives som et Journey under vann, og det finnes knapt noe sterkere kompliment vi kan gi til et spill. Vi lot oss fengsle av de nydelige, varierte miljøene og det pulserende livet under vannet. Vi red på delfiner og svømte side om side med mektige hvaler dypt under havoverflaten. Abzû er et spill som klarer å formidle noe vakkert og storslått, samtidig som små, barnlige gleder er en del av opplevelsen. Følelsen av å svømme har aldri vært mer leken og naturlig i et spill før, så kast deg for all del uti vannet. Du trenger ikke stikke tærne nedi først. Det er varmt og deilig. Og krystallklart!
(4) Pokkén Tournament
Et spill hvor man inntar rollen som en av 16 Pokémon for å kjempe mot andre Pokémon i beste Tekken-stil kunne fort endt opp som et produkt utviklet ene og alene for å tjene raske penger. I stedet fikk vi et kampspill som faktisk var underholdende, og som fremstår som et lite lyspunkt i et ellers dunkelt Wii U-år. Med et kampsystem som er meget lett å lære men krevende å mestre til det fulle, en velfungerende online-del og en god balanse mellom de forskjellige monstrene, klarte Pokkén Tournament å gå forbi selveste Street Fighter V i antall solgte eksemplar i april, til tross for at sistnevnte hadde én måneds forsprang på en langt mer populær konsoll. Med tanke på sistnevntes store mengder tekniske problemer, er det kanskje ikke så rart likevel. Uansett, med Pokkén Tournament er barndomsdrømmen - å utkjempe live-action kamper mellom Pokémon - endelig gått i oppfyllelse. Vi krysser fingrene for et enda bedre Pokkén Tournament 2 til Switch.
(3) A.O.T.: Wings of Freedom
Alle som husker lisensbaserte spill før Lego-spillene og Arkham-trilogien til Batman, har lært seg en viktig tommelfingerregel: Spill basert på filmer, serier og lignende er stort sett noe man styrer unna. Nettopp derfor var det overraskende å få servert et spill basert på den enormt populære animeserien Attack on Titan som faktisk ikke stinket hestesvette. Utviklerne i Omega Force, kjent for Dynasty Warriors-serien, har tydelig skjønt hva spillerne vil ha: Et spill hvor man kan gjenoppleve de største øyeblikkene fra serien, hvor man kaster seg veggimellom i beste Spider-Man-stil og kjemper mot grusomme, heslige titaner som spiser deg opp ved første og beste anledning. Med et høyt tempo og utfordrende kamper er dette noe enhver fan av serien bør sjekke ut, til tross for de tekniske problemene spillet inneholder.
(2) I am Setsuna
I am Setsuna er et spill som er gjennomført trist og melankolsk fra start til slutt. Det evige vinterlandskapet som preger settingen, den følelsesladde pianomusikken som akkompagnerer deg gjennom spillets gang (mesterlig komponert og fremført av 23 år gamle Tomoki Miyoshi) og den mørke bakgrunnen for historien - hvor en ung kvinne hvert tiende år må ofre seg for at monstrene skal holdes i sjakk - slipper aldri taket i deg. Nettopp denne emosjonelle ballasten overrasker, og gjør at spillet står frem som langt mer minneverdig enn først antatt. Med et kampsystem som låner tungt fra klassikeren Chrono Trigger er I am Setsuna et japansk rollespill av den gode, gamle sorten, og som anbefales varmt til deg som er på jakt etter spill med solid persongalleri, vakker estetikk og mye følelser.
(1) Doom
Hei, Gearbox! Sjekk ut dette. Her har dere et godt eksempel på hvordan man løser problemet "utviklingshelvete" (som vi kaller det på norsk). Da Doom ble annonsert kunne vi høre et slapt 'meh' fra kontorlokalene til Gamereactor. De fleste av oss har vokst opp med å spille den supervoldelige Doom-serien, men det har vært litt å skrive hjem om de siste ti årene. Doom 4-annonseringen i 2008 ble byttet ut med bare Doom noen år senere, for Id Software syntes spillet ble for likt alle andre skytespill. Takk og lov for at de fulgte magefølelsen, for det vi satt igjen med denne sommeren var rendyrket, rask og rå action. Helvetes moro!