Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
artikler

Bibliogames og den gode nyheten

Kristian har begitt seg ut på sin første feltreportasje, og besøkte Kroken bibliotek i Tromsø, hvor spillformidlerne Bibliogames var på besøk.

Jeg visste ikke at dette skulle bli ettermiddagen min. Jeg har seinvakt, og da loffer jeg som regel hjemme i pysjbuksa helt til jeg må ut døra i åtte timer. Nå sitter jeg altså her i en storm av barnerop, popkorn under cherrox og den frenetiske duringen av Mario Karts mange lydeffekter. Dette er mitt første stup ut i noe som kan minne om journalistikk, og jeg er glad jeg spurte venner om råd før jeg dro.

Det var Kent Olsen, redaktør for Karmøynytt som var mest behjelpelig. «Hva er det du vil finne ut av» spurte han. Egentlig hadde jeg ingen anelse, men jeg skrev ned noen spørsmål og tenkte dagen skulle få frem sitt eget tema. Men, før vi kommer så langt.

Hvem er Bibliogames?

Bibliogames er en organisasjon av omreisende spillformidlere og foredragsholdere basert i Lørenskog. Siden 2018 har de holdt spillturneringer og foredrag rundt omkring i landet, hvor de oftest har vært å finne på lokale bibliotek, og i ett tilfelle ved Barne- og ungdomsavdelingen på Akershus universitetssykehus. På hjemmesiden drives samtidig en blogg, hvor spill - oftest norske - anmeldes, vurderes og rangeres i forhold til brukervennlighet, vanskelighet og maskinkrav. Daglig leder er Anders Grønning, bibliotekar og tidligere anmelder for IGNs norske avdeling. Med seg til Tromsø har han Bjørn Lind, som organiserer turneringen i bibliotekets kulisser. Foredragene deres er noe som bestilles, og Kroken bibliotek huser dem denne ettermiddagen som en del av sitt førtiårsjubileum.

Fra venstre: Anders Grønning og Bjørn Lind.

Jeg møter opp tidlig og en smule forvirret. Arrangementet tilsier at foredraget begynner klokken 18:00, men Anders forteller på telefonen at det skal skje noe klokken 15:00, som senere viser seg å være en Mario Kart-turnering for de minste. Ikke at det gjør noe, for noe blir øyeblikkelig klart så fort jeg setter bena innenfor dørene, i det jeg blir møtt av barn som løper mot en av lokalets datamaskiner.

Dette stedet minner veldig om skolebiblioteket hjemmefra. Her er det smått, og til tross for et par «høyteknologiske» dingser - en automat for selvbetjent utlån - bærer lokalet likevel preg av sine år. Det er vanskelig å beskrive. Kanskje er det linoleumsgulvet, lysrørene eller de tilsynelatende aldrende hyllene. Jeg tror det er hvordan jeg ble møtt av bibliotekar Aud-Janne Kristiansen. Ikke som om jeg var en fremmed, men en blanding av bekjent og ingen overraskelse. For ikke å nevne en kopp kaffe. Den sorten gjestfrihet jeg bare har erfart nordpå.

Mens jeg venter på Anders og Bjørn får jeg tid til å snakke med fagleder Sissel Fagersdotter Kristoffersen og bibliotekar Iselin Selnes Toresen, og siden jeg er en skjelvende og nervøs amatør som glemmer at han har en diktafon for hånd, tar jeg notater i stedet.

Nytt og spennende.

Tross sine 380 følgere på Facebook, har Bibliogames gjort seg bemerket, selv her oppe i nord. Sissel forteller at hun først hørte om dem fra en student ved Tromsøs Arktiske Universitet. Spill og konsoller er heller ikke fremmed nytt for deres bibliotek. For en stund tilbake gikk de til innkjøp av en Xbox 360, og nå, i anledning jubileet, har de anskaffet en Nintendo Switch. De er ikke redd for å erkjenne at spill og slikt fremdeles er litt ukjent territorium for dem, og dersom det er noe de ikke får til spørres de som kommer.

Det ligger forhåpning bak dette «nye» kulturfenomenet. Som med de fleste kultureksporter har bibliotekene en innkjøpsordning for spill likesom bøker og filmer, hvor norske spill tilbys gratis. Kroken har gått til innkjøp av blant annet Minecraft, Fifa 19 og Mario Kart 8. Sissel håper at biblioteket kan bli en mulig spillarena, hvor man får mulighet til å prøve nye spill, men håper samtidig at biblioteket blir et mer travelt sted, og at det lånes flere bøker.

Omsider dukker de opp. Formaliteter først, scenerigging etterpå. Jeg sier ''scenerigging,» men som Anders forteller, ligger utfordringen i hva slags utstyr bibliotekene har tilgjengelig. Det blir med de improviserte seteradene. Stoler på rad, sofaer fremst. Mario Kart står på agendaen. I begynnelsen er det omtrent fjorten påmeldte, men dette tallet øker. Bjørn legger til flere og flere navn i den stadig økende braketten, og til slutt er det tjuefire påmeldte. Tjuefire små mennesker som spiser popcorn, drikker saft og jubler, mens Mario Kart durer, piper og freser.

Mario Kart som festlek - eller turnering - later til å holde seg godt. Tempoet er høyt og rundene er korte. Jeg har ikke hatt noe forhold til serien siden Mario Kart Double Dash på Nintendo Gamecube, men karaktergalleriet har vokst siden den gang. Nå har selv Link og kongeriket Hyrule fra Legend of Zelda-serien blitt med. Grand Prix i Mario Kart-universet er i så måte som de olympiske leker, hvor Hyrules byplanleggingsavdeling, med hjelp fra det etisk fleksible IOC, klarer å skrape sammen nok arbeidskraft til å bygge ut et par motorveier som blir stående forlatt så fort dette er over.

Hvordan sover dere om nettene, Nintendo?!

Mens dette foregår tar jeg tempen i rommet. Anders har et øyeblikk mellom rundene, og det går i løst og fast om norske spill; The Frostrune, Pode, My Child Lebensborn. Bjørn er oppslukt i braketten, men i et ledig øyeblikk nevner han at han foretrekker å lage spill fremfor å spille dem. Aud-Janne fyller på saft og popcorn like fort som det fortæres. Blant de ansatte er det én deltaker i turneringen, Regine, som hopper inn og ut for å trekke pusten blant all lyden. Jeg sympatiserer, og må ut for en røykepause med jevne mellomrom. Sissel ønsker å gjenta denne suksessen med en sommer- og vinterturnering. Hun gleder seg også til foredraget, og håper de som kommer lærer noe av det, og ser hvordan barn på tross av alders- og kulturgrupper trives sammen.

Jeg spør om hun syns at dette er litt skummelt, spill og sånt. Hun sier ja. Det virker så stort. Dette gjorde meg litt betenkt. Ut for å røyke igjen.