Bokanmeldelse: The N64 Encyclopedia: Every Game Released for the Nintendo 64

Skotten Chris Scullion har ifølge selvbeskrivelsen vært en ivrig gamer i over 30 år, og som spillskribent og journalist har han vært innom en rekke institusjoner i løpet av sine 15 år i bransjen. På CV-en sin kan han vise til å ha jobbet for steder som det offisielle Nintendo-magasinet i Storbritannia (samt de offisielle magasinene for PlayStation og Xbox, så mannen er ingen ukritisk Nintendo-fanboy), Retro Gamer, Polygon, The Guardian og Video Games Chronicle (VGC). Med en så lang fartstid må mannen ha bygget seg opp en solid mengde kunnskaper om en rekke spill og konsoller, og heldigvis har han valgt å dele denne kunnskapen med oss i bokform.

Tidligere har Scullion skrevet tre uoffisielle guider til Nintendo Entertainment System (NES), Super Nintendo Entertainment System (SNES) og Sega Mega Drive, der hver bok har tatt for seg alle spillene som ble lansert på de ulike plattformene på det vestlige markedet. Når han i august 2022 (desember 2022 i USA) lanserte sin fjerde uoffisielle konsollguide har han derimot tatt det ett steg lenger og inkludert alle japanske spill som også ble lansert til konsollen. Det høres kanskje mye ut, men når konsollen det er snakk om heter Nintendo 64 er det ikke så overveldende som man skulle tro.

Til tross for at det totale spillbiblioteket til Nintendo 64 var vesentlig mindre enn både til sine to forgjengere og den største samtidskonkurrenten, Sony PlayStation, dekker boka likevel over 400 spill fordelt på sine 256 sider. Dette betyr at dersom du har det minste forhold til Nintendo 64 vil du finne noen dedikerte avsnitt til akkurat ditt kjæreste spillminne til konsollen, enten det er storslåtte klassikere som Goldeneye 007, Super Mario 64 eller The Legend of Zelda: Ocarina of Time eller mindre kjente titler som Bass Hunter 64, Power Rangers Lightspeed Rescue eller ett av konsollens ørten wrestling-spill.

Etter en kort introduksjon om selve konsollen, som gjerne kunne vært lenger selv om boka først og fremst handler om spillene og ikke maskinvaren eller konsollhistorien i seg selv, går Scullion i gang i alfabetisk rekkefølge. Hvert spill listes opp med full tittel, lanseringsår, utvikler, utgiver og en oversikt som viser hvilke regioner spillet ble lansert i. De aller største spillene får hele sider dedikert til seg, mens mindre spill eller sportspill med årlige utgivelser hvor forskjellene er minimale får en halv eller en kvart side. Eksakt hva slags informasjon som deles om spillet varierer, men for det meste dreier det seg om spillets plass i seriens rekke (hvis det er en del av en større serie), presentasjon, mottakelse, ytelse, utfordringer knyttet til utviklingen eller noen tanker om hvorvidt spillet faktisk er underholdende eller ikke. Boka søker ikke etter å anmelde hvert enkelt spill, men det er samtidig mulig å hente ut informasjon om hvorvidt et spill er bra, dårlig eller verdt å spille for spesielt interesserte ut ifra det som står notert om hvert enkelt spill.

Uansett om du har et forhold til spillene eller ikke er det lett å fordype seg i materialet og bla side etter side gjennom konsollens spillbibliotek. Årsaken er at boka både er lettlest og fornøyelig, hvor Scullion ikke er redd for å slenge inn en dårlig vits eller to (og deretter beklage sin dårlige humor) for å krydre opp materien. Vitsene blir aldri forstyrrende eller direkte slemme, noe som absolutt kan settes pris på. Ekstra moro er det at hvert spill har en fun fact eller en kuriositet knyttet til seg, som står i en egen boble og dermed er lett å finne igjen om du slår opp på det aktuelle spillet (jeg har allerede benyttet tre av disse i min forrige artikkel om spillkuriositeter). Samlet sett blir dermed boka lettere å lese enn andre lignende bøker, hvor det særlig blant uoffisielle bøker kan være nokså variabel kvalitet. Helt feilfri er den imidlertid ikke, for noen få skrivefeil har sneket seg inn i noen av tekstene. Nå kunne jeg ikke telle mer enn tre samlet sett i løpet av min gjennomgang med boka, men for de som er eminente på korrekturlesning i engelsk vil det kanskje være noe mer å finne. Det er uansett ikke snakk om verken grove eller forstyrrende feil, så den slags blir mer småplukk enn direkte argumenter mot kjøp eller lesning.

Alle spillene kommer også med et bilde fra det aktuelle spillet, som Scullion av rettighetshensyn har tatt selv. Noen av skjermbildene kan være litt diffuse eller utydelige, men dette er like mye et vitnesbyrd om grafikkvaliteten på den tiden av spillhistorien som forfatterens egen estetiske sans. Det som er det største ankepunktet mot boka er at den ikke inkluderer bilder av omslaget til hvert enkelt spill. Dette har trolig veket til fordel for plass og det faktum at det å få fatt i perfekte omslag av alle Nintendo 64-spill fort blir en svindyr affære, om det i det hele tatt er mulig lenger å finne alt i så god stand, pluss at omslagene gjerne var forskjellige fra region til region. Likevel er det mange av oss som har mange minner knyttet til det å bare se boksen til et Nintendo 64-spill, så en kollasj bakerst i boka eller lignende kunne vært en idé.

Det man derimot får som en fin bonus bakerst i boka er en oversikt over alle spillene som kun ble lansert i Japan, noe Scullion ikke har hatt plass til tidligere på grunn av de store vestlige bibliotekene på de eldre konsollene. Oversikten inkluderer også alle ti spill som kom ut til 64DD, magnetdisk-tillegget som du kunne koble til under konsollen og aldri ble lansert internasjonalt. For lesere som liker å få mest mulig breddekunnskap er dette ekstra spennende, og det er fullt forståelig at noen av disse spillene ikke fikk en internasjonal lansering med tanke på spillenes smale tematikk (det er for eksempel vanskelig å se for seg at vi hadde et brennende behov for ørten mahjong-spill her på berget). Samtidig er det visse titler her som absolutt kunne gjort det bra utenfor Japan også. Run-and-gun-spillet Sin and Punishment og Tetris 64 er to spill jeg tror kunne gjort det bra på det internasjonale markedet, men det som kanskje overrasker mest er at Japan faktisk hadde tre Pokémon Stadium-spill der vi bare hadde to. Ifølge boka kom det nemlig et spill før det vi kjenner som Pokémon Stadium (som da altså er det andre i rekken) kalt Pocket Monsters' Stadium. Spillet kom riktignok ut rett før Pokémon tok flatt av i Vesten og hadde bare støtte for 42 lommemonstre, men i retrospekt kan man tenke seg at spillet fort kunne solgt bra likevel.

For deg som liker oppslagsbøker om spill, spillhistorie og/eller Nintendo 64 er The N64 Encyclopedia vel verdt pengene. Tonen til Scullion er leken og lett, oppsettet gjør det lett å finne konkrete spill du måtte være på jakt etter, selve produksjonen er god i form av gode materialer og lett leselige fonter og illustrasjonene jevnt over gode, selv om sistnevnte noen ganger kunne vært bedre. Forhåpentligvis blir ikke den siste spillrelaterte boka Scullion gir ut, og i mellomtiden har han en katalog av eldre bøker som det nå frister å plukke opp.