Norsk
Gamereactor
series-tekster

DOTA: Dragon's Blood - Anmeldelse av den første sesongen

Valve og studioet bak The Legend of Korra lager serie av det dype DOTA-universet, men er den noe bra?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Samlet sett ser vi nå en generell stigning i antallet film- og serieadapsjoner av store spillunivers, og det er ikke bare antallet som stiger, men også kvaliteten av disse, samt respekten for kildematerialet. Detective Pikachu, Sonic the Hedgehog og selv, til en viss grad, Rampage, er alle eksempler på dette, men selskapet som uten tvil har vist mest interesse i spillbransjens tungvektere er Netflix.

De er nå i gang med en Resident Evil-animasjonsserie, en Assassin's Creed-serie, Cyberpunk: Edgerunners, en Splinter Cell-animeserie, en Beyond Good & Evil-serie, en Tomb Raider-serie, en Final Fantasy live-action-serie fra Hivemind og en The Division-spillefilm, og det er bare noen av prosjektene de har på gang.

DOTA: Dragon's Blood

Dette skjer delvis fordi spillmediet generelt blir en mer og mer etablert del av vår populærkultur, men også fordi at særlig Netflix har hatt suksess i dette feltet før, hovedsakelig gjennom Castlevania-serien. Og det later til å være denne som har inspirert dem til å lage enda en serie basert på et populært fantasyspill, nemlig DOTA, som har blitt til serien DOTA: Dragon's Blood, en voldelig og moden tolkning av det populære MOBA-universet, som er laget i samarbeid med Valve og animasjonsstudioet bak The Legend of Korra. Kan det overhodet gå galt?

Eh, ja, det kan virkelig gå galt. For selv om serien så sannelig er flott å se på, og er fylt til randen med "set pieces", og en gedigen, ekte interesse i å fortelle de som kjenner det, såvel som de uinnvidde, om DOTA-universets overraskende dybde, så ender det som skjer på skjermen med å være mer generisk enn håpet.

Som så mange andre fantasyserier før DOTA: Dragon's Blood fortelles serien gjennom en rekke forskjellige karakterer, og disse beveger seg individuelt rundt i seriens univers, hele tiden med små steg i retning av en eventuell forening, eller konfrontasjon. Det er den slags separate narrativ, som vi har sett en million ganger før, og en form som gradvis sammenbinder forskjellige narrative tråder. Tenk Ringenes herre, med Frodo og Sam i en retning, Aragorn, Gimli og Legolas i en annen, og Gandalf i en tredje.

DOTA: Dragon's Blood

Det hele blir brått en smule gjenkjennelig, men det skyldes som sådan ikke historiens adskilte elementer, men snarere bare ujevnt tempo. Dessuten, og det her er nok mest kritisk, mangler DOTA: Dragon's Blood en reelt håndgripelig utpensling av hva som gjør nettopp dette fantasy-universet dypere og bredere enn så mange andre generiske i sitt slag.

Davion, en drageridder, blir forbannet og blir forvandlet til en drage fra tid til annen, og den forbannelsen må han kvitte seg med, men han må visst også stoppe en hemmelig krig - eller noe. Samtidig er det også alver som søker febrilsk etter magiske blomster, og en gudinne som er desperat etter å bli tilbedt. Alle disse fortellingene skjer adskilt, men rykker seg nærmere og nærmere hverandre etter hvert som de totalt åtte episodene løper over skjermen.

Og de er overstått før du aner det. Faktisk er tempoet så heseblesende høyt at du raskt utvikler apati overfor verdenen, og karakterene som eksisterer i den. DOTA-universet har blitt beskrevet av fansen som noe ganske ekstraordinært dypt, og noe spillere verden over har fått stor respekt for gjennom flere års historiefortelling i selve spillet. Men her er det hele bare det samme som alltid, og desidert kjedelig. Kanskje hvis de adskilte trådene hadde blitt samlet fra starten av, og at serien hadde vært strammere og mer kontrollert, så ville vi hatt pusterom til å oppleve hvor fortryllende DOTA-universet egentlig er.

Når det er sagt, så har Studio Mir gjort et fremragende stykke arbeid i å skape velsammensatte og velkoreograferte set pieces, med hurtig og voldelig action, akkurat som i Castlevania, eller Blood of Zeus. Det ser virkelig bra ut, og gjennom ren viljestyrke etableres noen ganske solide scener.

DOTA: Dragon's Blood

Faktisk ser showet bra ut fra ende til annen, og det er en solid bruk av både farger og kontrast. Selve animasjonsstilen er også velrealisert, og fans av Studio Mir vil helt sikkert kjenne igjen streken her. Men problemet er bare at etter den siste rulleteksten rullet over skjermen, visste jeg fortsatt ikke helt hvorfor alvene var ute etter blomstene. Ja, det er kanskje et overdrevet eksempel, men jeg kan ikke helt unngå å tenke på at DOTA-universet har blitt tolket som serie grunnet sin dybde, og nettopp den later til å ha forduftet her.

Den første sesongen kalles "Book One", så vi har garantert mer i vente, og forhåpentligvis kan serien komme seg etter et generisk førsteinntrykk.

06 Gamereactor Norge
6 / 10
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.