For mange av de yngre leserne her på Gamereactor så er NES starten på spillverden slik vi kjenner den. Selv om det stemmer til en viss grad, så er det egentlig bare den tredje generasjonen. Den første startet allerede i 1972 med konsollen Magnavox Odyssey og varte til 1977. Da tok andre generasjon over med blant andre braksuksessen Atari 2600, som solgte over 30 millioner enheter. Den generasjonen varte til 1983 da NES ble sluppet.
I dag opplever vi den syvende generasjonen, og den startet offisielt i 2004. Ingen generasjon har vart lenger. Selv om Nintendo 3DS og PS Vita utvilsomt er bærbare enheter som hører hjemme i den åttende generasjonen, tilhører jeg den litt konservative gruppen som regner stasjonære format som starten på en ny æra og generasjon. Derfor er det først med Wii U-lanseringen i november den nye generasjonen drar i gang for alvor.
Det er i det minste det jeg vanligvis hadde tenkt. Nå lurer jeg i stedet på om vi kan ha levd i den åttende konsollgenerasjonen i god stund allerede. I hvert fall siden i fjor høst, eller november for å være mer presis. Nå snakker jeg ikke om PC-spill. Jeg hadde ikke tenkt til å si noe om hvor sanseløst gode AMDs Southern Islands-grafikkort er, og jeg snakker heller ikke om utsendte utviklerenheter.
Nei, i november 2011 ble traileren til Grand Theft Auto V sluppet, og dermed startet en trend som bare har fortsatt å utvikle seg. Det er nok en gang ikke snakk om grafikk eller lignende, men om hvordan spill plutselig har blitt annonsert uten et spesifisert format. I dag, altså ti måneder senere, vet vi fortsatt ikke om Grand Theft Auto V vil bli sluppet eksklusivt til Wii U, om det kommer til PC... ja, egentlig vet vi ingenting om selve spillslippet.
Dette har man kunnet forklare med at Rockstar alltid har vært hemmelighetsfulle, så folk har ikke reagert nevneverdig i den ene eller andre retningen. Det var jo en selvfølge at spillet skulle komme til Playstation 3 og Xbox 360, så tiden bare fløy avsted. Men så skjedde det noe i juni. E3 gikk av stabelen og Ubisoft sjarmerte spillere verden over med en vanvittig bra presskonferanse som ble avsluttet med en demo av Watch Dogs.
Watch Dogs ble raskt forespeilet som messens heteste annonsering, og vi fikk se ganske mye gameplay - noe som er uvanlig ved annonsering av et helt nytt spill. Det vi fikk se ga også mersmak. Originalt, fryktelig pent og noe virkelig frisk var vanlige karakteristikker. Én ting fikk vi likevel ikke vite - format. Vi vet ikke på hvilken plattform vi skal få spille Watch Dogs.
På E3 ble det også vist frem en annen stor tittel. Det var et spill vi hadde hørt rykter om i månedene før messen, nemlig Star Wars 1313. Med all respekt for Watch Dogs så var dette messens peneste spill. Det ble vist frem en fet trailer, pressen fikk tilsendt lekre bilder og informasjon om historien og dens bakgrunn. I grunn fikk vi det meste utenom nettopp formatet.
Dere skjønner sikkert hvor jeg vil. Store og pene spill med lansering i løpet av neste år har mystisk nok begynt å annonseres uten format. Det er heller ikke snakk om isolerte hendelser. For et par uker siden annonserte Konami Metal Gear Solid: Ground Zeroes, også med mye usikkerhet rundt formatet. Det har blitt sagt at det skal komme til denne generasjonen, men kvaliteten på traileren sammen med uttalelsene om at grafikkmotoren Fox Engine også skal kunne brukes til neste generasjon gjør at spillet havner i samme kategori som de tidligere nevnte titlene.
Jeg er nemlig ikke helt sikker på at Metal Gear Solid: Ground Zeroes vil komme til Playstation 3 og Xbox 360. Og hvis det likevel dukker opp på de plattformene, er jeg overbevist om at de vil være dårlige versjoner enn det virkelige spillet - det som skal spilles på PC, og neste generasjons konsoller.
For det er hit jeg vil. Hele den nye tendensen med å annonsere spill uten format er litt for mystisk til at vi bare kan avfeie det. Dette minner veldig mye om en tidligere epoke i spillverdenen, nemlig den vi så rundt 2004-2005. Da annonserte utgiverne en rekke spill til noe som ble kalt Next Gen Formats. Alle valgte denne ordbruken på en nærmest sektlignende måte.
Selvfølgelig handlet det ikke om at utviklerne ikke visste noe om hvilket format deres kommende spill skulle slippes til. De jobbet jo med sitt utviklerverktøy, og visste veldig godt hvor landet lå. Derimot skulle det vise seg at de ikke fikk lov til å si noe av Microsoft. De ville ikke skade Xbox-salget, og ved å snakke høyt om en ny konsoll ville nok mange kjøpere utsette handelen til neste generasjon var klar.
Det er akkurat det samme som skjer nå, men forskjellen er at spillene ikke har et definert format i stedet for merkelappen Next Gen Formats. Det er kanskje ikke så rart. Wii U er allerede annonsert og skal snart slippes. Dermed ville Next Gen Formats utvilsomt bety Playstation 4 og Xbox 720. Kanskje er det også Microsoft eller Sony som får utgiverne til å holde munn siden nye konsoller er på vei.
Derfor ble jeg ikke særlig overrasket da Dragon Age III: Inquisition ble annonsert til... ja, formatet ble aldri nevnt. Jeg er rimelig sikker på at spill som annonseres nå, og som skal komme i andre halvdel av 2013, ikke er ment for nåværende generasjon. Rett foran nesen på oss har det blitt annonsert spill etter spill til den åttende konsollgenerasjonen, og jeg tror at annonseringen av Playstation 4 og Xbox 720 vil bli et lite antiklimaks når spillene jeg har nevnt her skal annonseres på nytt.
Likevel er jeg overbevist om at spillene også vil bli sluppet til dagens konsoller - akkurat på samme måte som ved forrige generasjonsskifte da spill som Gun, Need for Speed: Most Wanted, Peter Jackson's King Kong og Tony Hawk's American Wasteland ble sluppet til både den sjette og sjuende konsollgenerasjonen.
Ingen trenger altså å bekymre seg for å ikke få mulighet til å spill Grand Theft Auto V på Playstation 3, men den komplette spillopplevelsen vil finne sted på enten Playstation 4 eller Xbox 720 (avhengig av om hvem av Microsoft og Sony som blir først ferdige, i tillegg til å bla opp mest for akkurat den avtalen).
Kort sagt tror jeg at vi allerede har sett spill fra den åttende generasjonen. Vi ser dem, snakker om dem, leser om dem - men ingen ser ut til å forstå at de tilhører en annen epoke. Som sagt, fremtiden er allerede her.