Game Boy Advance fyller 20 år

22. juni 2001 var turen endelig kommet for oss i Europa. Endelig skulle også vi få anledning til å gripe fatt i Game Boy Advance, Nintendos splitter nye håndholdte konsoll. Mens Game Boy Color "bare" var en oppgradert Game Boy med fargeskjerm og litt raskere prosessor, innledet Game Boy Advance et helt nytt kapittel i Nintendos håndholdte spillhistorie.

Mens Nintendo mistet stadig større markedsandeler av TV-spillmarkedet til sine konkurrenter utover 90-tallet (noe du kan lese mer om i morgen), var det japanske selskapets posisjon på det håndholdte markedet så godt som eneveldig. Da Game Boy ble lansert i 1989 ble konsollen solgt i bøtter og spann. Game Boy ble ikke bare en spillmaskin for de yngste i familien, det ble et popkulturelt ikon som endret hele samfunnets perspektiv. På samme måte som Walkman hadde gjort musikken bærbar og ga alle sammen mulighet til å sette sin egen musikk på tilværelsen der de var, ga Game Boy deg underholdning på farten. Mens gamle håndholdte enheter som Game & Watch bare ga deg ett spill om gangen, kunne Game Boy tilby hundrevis av titler. Ikke at alle trengte dette, for en av hovedgrunnene til at Game Boy solgte så godt var at det ble solgt sammen med Tetris, tidenes beste digitale puslespill som appellerer til nær sagt alle. Konkurrerende konsoller som Atari Lynx og Sega Game Gear var kanskje bedre rent teknisk sett, men de kunne likevel ikke hamle opp med en annen grunnleggende suksessfaktor bak Game Boy: Batterieffektiviteten. Mens Game Gear slukte seks AA-batterier på 3-5 timer, kunne Game Boy levere 15 timers moro med bare fire batterier.

Megasuksessen Pokémon ga nytt liv til Game Boy idet konsollen var i ferd med å nå slutten av sitt livsløp, noe som også ga Nintendo grunnlag for å komme med den oppgraderte versjonen Game Boy Color. Ved inngangen til et nytt årtusen var Game Boy-teknologien imidlertid blitt over ti år gammel, og tiden var inne for Nintendo å gjøre seg klar for en ny konsoll med ny teknologi og nye muligheter.

Det var imidlertid ingen garanti for at en Game Boy-oppfølger skulle bli en suksess, en erfaring Nintendo hadde fått smertelig erfare og som hadde kostet dem både penger og Game Boy-ens far.

Virtual Boy og Gunpei Yokois skjebne

I 1995 skulle Nintendo lansere sin egentlige oppfølger til Game Boy og sitt første ordentlige steg inn i 3D-ens verden. Virtual Boy skulle revolusjonere spillbransjen med stereoskopisk 3D, men allerede i utviklingsfasen var det åpenbart at Virtual Boy var dømt til å feile. 3D-teknologien som Nintendo eksperimenterte med var både dyr å produsere og potensielt helseskadelig, ettersom man var usikre på hvilke langtidsvirkninger eksponering for 3D-effekt kunne ha på synet til særlig yngre spillere. På toppen av det hele måtte Nintendo skifte ressursene over til utviklingen av Nintendo 64, ettersom det ble tydelig at de trengte flere ressurser på den fronten for å håndtere den økte konkurransen fra Sega og nykommeren Sony.

Resultatet ble en katastrofe. Virtual Boy ble lansert i en tilnærmet uferdig tilstand med en 3D-effekt som viste deg spillene i en gyselig rød-svart-effekt. Som arvtager til Game Boy var den dessuten en vits, for konsollen var slettes ikke håndholdt. Man kunne alltids ta den med seg, men for å spille den måtte man plassere selve brille-enheten oppå et stativ som man så måtte sette på et bord. Resultatet var blodskutte øyne, ubehagelig 3D-effekt og kink i nakken etter spilløkter på mer enn 15 minutter. Virtual Boy ble både lansert og tatt av markedet samme år, og med kun 770.000 solgte konsoller og 22 lanserte spill er Virtual Boy den første og største floppen i Nintendos spillhistorie.

Den grunnleggende ideen bak Virtual Boy kom fra Gunpei Yokoi i Nintendos R&D1-avdeling. Med konsepter som Game & Watch, styrekorset (D-paden) og selveste Game Boy på CV-en, samt produsentrolle for spill som Metroid og Kid Icarus, er Yokoi ett av de største navnene i Nintendos historie. Hans filosofi om «lateral thinking with withered technology» (tenke utenfor boksen med utdatert teknologi) var med på å holde prisene til Nintendokonsoller lavere enn sine teknisk sterkere konkurrenter, og denne filosofien har i mange år preget designfilosofien til Nintendo som spillselskap. Virtual Boy skulle imidlertid bli Yokois bane. Nintendo viet stadig mindre oppmerksomhet til det eksperimentelle prosjektet, og da Virtual Boy til slutt ble lansert var det i en tilstand Yokoi selv ikke hadde stått inne for. Yokoi ble likevel mannen som fikk ansvaret for det mislykkede produktet, og i 1996 forlot Yokoi Nintendo for å starte sitt eget selskap kalt Koto for å utvikle den håndholdte konsollen WonderSwan for Bandai. Flere (deriblant Nintendo selv) mente at timingen var tilfeldig og at Yokoi lenge hadde planlagt å skifte beite da han bikket 50 år, men det er likevel vanskelig å tro at Virtual Boy ikke spilte noen som helst rolle i hans avskjed med Nintendo etter 30 år i selskapet.

WonderSwan ble lansert utelukkende for det japanske markedet i 1999 og solgte rundt 3,5 millioner enheter til sammen, noe som var brukbare tall med tanke på konkurransen fra Game Boy og Nintendo. Yokoi selv fikk derimot aldri oppleve suksessen. I 1997 krasjet bilen til Yokoi og en medarbeider i en lastebil, og da de skulle ut for å inspisere skadene ble Yokoi påkjørt og drept av en forbipasserende bil. Etter en lang og innholdsrik karriere med et enormt nedslagsfelt fikk historien om Yokoi en altfor tragisk ende.

Project Atlantis og valget av horisontal skjerm

Nintendo sto nå uten sin gamle ledestjerne på vei inn i fremtiden, men dette ga samtidig muligheten til å tenke nytt. Arbeidet med en oppfølger til Game Boy begynte på midten av 90-tallet, og i 1996 oppsto ryktene om Project Atlantis, som fikk sitt navn fordi Nintendo angivelig planla å lansere produktet samtidig som Atlanta-OL samme år. OL-året kom og gikk uten noen ny håndholdt konsoll, og da Game Boy Color ble lansert i 1998 oppfattet mange dette som resultatet av Project Atlantis. Under GDC-konferansen i 2009 ble imidlertid bilder av prototypen til Project Atlantis vist frem og klargjorde at prosjektet hadde mer til felles med Game Boy Advance enn først antatt. Med en 32-bit ARM-prosessor og en skjerm på 7,6cm x 5cm kunne Project Atlantis blitt et enormt teknisk hopp dersom den hadde blitt lansert i 1996, men ettersom Game Boy fikk nytt liv takket være Pokémon samme år valgte Nintendo å vente med å sparke i gang neste generasjon. Den slags tankegang viser hvilken kontroll Nintendo hadde på det håndholdte markedet på den tiden, men bilder av prototypen til Project Atlantis viser også at konsollen var for stor til at Nintendo ville ta sjansen på å selge den (en dyrekjøpt lekse etter Virtual Boy). Game Boy Color ble dermed gitt ut som et produkt som kunne tilfredsstille markedet mens de fortsatte arbeidet med den egentlige oppfølgeren til Game Boy.

I 1999 begynte ryktene om en avansert Game Boy å dukke opp på markedet, og kort tid etter kunngjorte Nintendo at Game Boy Advance var under utvikling. Frem til lansering i 2001 jobbet de med en rekke konsepter knyttet til prosessor og skjermstørrelsen, og ett av de største spørsmålene var hvorvidt skjermen skulle være vertikal eller horisontal. Mens den vertikale skjermen hadde fungert godt for Game Boy var det ikke gitt at dette ville være den optimale løsningen for Game Boy Advance. En av årsakene til dette var at Nintendo ønsket en konsoll med omtrent samme kraft som Super Nintendo slik at de kunne konvertere SNES-spill til konsollen, noe som ville blitt vesentlig mer utfordrende med en vertikal skjerm. Valget falt på en horisontal skjerm, og Game Boy Advance ble deretter vist frem på Spaceworld i Tokyo i august 2000. Deretter var det duket for lansering i Japan 21. mars 2001, før Nord-Amerika og Europa fulgte etter i juni samme år.

Internett? Inter-nyet!

Interessant nok hadde Nintendo nevnt at tilkoblingsmuligheter med mobiltelefoner og modem ville være «veldig viktig» for dem med Game Boy Advance, men da produktet ble vist frem i august 2000 var det ingen tegn til dette viktige satsingsområdet. Game Boy Advance skulle imidlertid få mange andre interessante ekstraapparater i løpet av sin levetid. Muligheten for å koble flere enheter sammen ved hjelp av kabel ble videreført fra den originale Game Boy, men vi fikk også en trådløs dataadapter til Pokémon Leaf Green/Fire Red og en kabel som kunne koble Game Boy Advance opp til GameCube. Sistnevnte ga muligheten for å låse opp innhold i spillserier som Metroid, Fire Emblem og Sonic, samt å bruke Game Boy Advance som en håndkontroller for såkalt assymetrisk flerspillermodus i Final Fantasy: Crystal Chronicles og The Legend of Zelda Four Swords Adventures. Samspillet mellom Game Boy Advance og GameCube var viktig for Nintendo, og i 2003 lanserte de Game Boy Player-tilbehøret til GameCube som lot deg spille Game Boy Advance-spill på TV via GameCube. Av de mer obskure tilleggene finner vi e-Reader, en kortleser som kun kom ut i Japan og lot deg låse opp ekstrainnhold i spill som F-Zero og Pokémon ved hjelp av spesielle kort, og Game Boy Advance Video, som var videofiler på Game Boy Advance-kassetter. Sistnevnte konsept ble en kort affære, noe som er forståelig med tanke på at skjermen til Game Boy Advance ikke kunne vise mer enn 240x160 piksler.

En funksjon som derimot ikke krevde noe ekstra duppeditter eller teknisk finesse fra spillerens side var bakoverkompatibilitet. Game Boy Advance var helt og holdent kompatibelt med alle Game Boy og Game Boy Color-spill, og plugget man i en eldre spillkassett kunne man velge om man ville spille dem i originalt bildeformat eller dra bildet ut til å dekke hele skjermen. Så viktig var denne funksjonen for Nintendo at de testet den med absolutt alle Game Boy-spill noensinne før de ga ut Game Boy Advance. Nintendo har ikke alltid vært best i klassen på bakoverkompatibilitet, men i dette tilfellet viste de en dedikasjon uten sidestykke.

Game Boy Advance ble lansert i 2001 og solgte godt allerede fra starten av, ikke minst takket være mangelen på reell konkurranse. Dette til tross for at konsollen fikk kritikk fra starten av på grunn av en vesentlig mangel, nemlig bakgrunnsbelysning. Spiller man på en standard Game Boy Advance er det nesten håpløst å se hva som foregår på skjermen under normale lysforhold, og med introduksjonen av bedre mobiltelefoner på markedet forventet publikum mer i 2001 enn det de gjorde da Game Boy ble lansert i 1989. Løsningen ble Game Boy Advance SP, en sammenleggbar og forbedret modell som kom ut i 2003 med valgfri forgrunnsbelysning. Først med den oppgraderte utgaven Game Boy Advance SP AGS-101 i 2005 klarte Nintendo endelig å løse bakgrunnsbelysningen.

Segas fravær og Nokias tacotelefon

Sega hadde kastet inn håndkleet på konsollmarkedet i 2001, og Game Boy Advance fikk dermed aldri noen oppfølger til Game Gear og Nomad å konkurrere med på verdensbasis. Dette var tiden der Nintendo i praksis var enerådende på det håndholdte markedet, til og med mer enn det de hadde vært på 90-tallet. Noen aktører var likevel modige nok til å prøve seg, og det mest kjente eksemplet er mobilselskapet Nokias spilltelefon N-Gage fra 2002. Med sitt horrible design og vertikale skjerm ble telefonen langt ifra noen suksess, og telefonen som har fått kallenavnet «tacotelefonen» på grunn av likhetene med et tacoskjell solgte kun 3 millioner enheter på verdensbasis. Etter å ha fått skarve 58 spill ble N-Gage avviklet i 2006.

Game Boy Advance solgte totalt 81,5 millioner enheter, en suksess som ikke bare skyldtes konsollens monopol på markedet. Den håndholdte konsollen fikk en rekke spill med høy produksjonsverdi, og den lange rekken med gode spill har gjort konsollen til en nostalgisk favoritt hos mange spillere. Tanken om å konvertere SNES-spill til konsollen viste seg å være en inngangsbillett til mange SNES-klassikere for mange nye spillere (meg selv inkludert), og Game Boy Advance kunne dermed skilte med klassikere som Super Mario World, Final Fantasy IV-VI, Breath of Fire I og II og mange flere titler. Konverteringene var imidlertid ikke helt perfekte, og spesielt lyd og musikk ble ofte skadelidende da Game Boy Advance hadde et vesentlig dårligere audiosystem enn den originale SNES kunne skimte med i sin tid.

Et rikt spillbibliotek

Det var likevel langt ifra bare oppgulp av gamle titler å finne til Game Boy Advance. Tvert imot sparket konsollen i gang flere nye serier eller introduserte klassiske serier til oss utenfor Japans grenser. To eksempler på sistnevnte er Advance Wars og Fire Emblem fra Intelligent Systems. Begge seriene så i utgangspunktet dagens lys på den japanske Famicom på 80- og 90-tallet, men med Game Boy Advance fikk også vestlige spillere prøve seg på spillene i serien. Mange vestlige spillere var nysgjerrige på Fire Emblem-serien takket være Marth og Roy i Super Smash Bros. Melee, og den klassiske strategiserien fikk dermed endelig en vestlig lansering i 2004. Advance Wars gjør snart comeback på Switch i form av Advance Wars 1+2: Re-Boot Camp, og det samme gjør også en annen serie som begynte sin eksistent på Game Boy Advance, nemlig WarioWare. Spør du Pokémon-fansen vil mange fortsatt trekke frem Game Boy Advance-spillene Ruby/Sapphire/Emerald som sine favoritter, og rollespillentusiaster venter fortsatt på at Nintendo skal gjøre noe mer med den eminente serien Golden Sun fra Camelot Software Planning. Vi må heller ikke glemme Metroid Fusion, som ble lansert parallelt med Metroid Prime som de første nye Metroid-spillene siden Super Metroid i 1994.

Tredjepartsstøtten var heller ikke så verst på Game Boy Advance, med populære spillserier som Castlevania, Final Fantasy og til og med Grand Theft Auto tilgjengelig på konsollen. Av de mer interessante konseptene finner vi vampyrjegerspillet Boktai fra Konami (med selveste Hideo Kojima som produsent), hvor kassetten kom med solcellepanel man måtte bruke for å knerte spillets monstre (spillet var derimot vanskelig å spille på en SP-modell, ettersom kassettinngangen da er på undersiden av konsollen). En annen kuriositet er Sonic Advance, som var det første Sonic-spillet lansert til en Nintendo-konsoll noensinne. En tanke som hadde vært utenkelig da konsollkrigen herjet som verst på 90-tallet var nå blitt et faktum, og spillet markerte for alvor at Sega hadde gitt opp konsollbransjen til fordel for spillproduksjon. Det var unektelig en merkelig opplevelse den gangen, men siden den gang har Sonic og gjengen dukket opp jevnt og trutt på Nintendos konsoller, ikke minst i tandem med Mario selv i spillserier som Super Smash Bros. og Mario & Sonic at the Olympic Games.

Tjue år senere har Game Boy Advance på mange måter havnet i skyggen av sin nostalgivekkende forgjenger Game Boy og bestselgende etterkommer DS. Likevel er det ingen tvil om at Game Boy Advance fikk sette sitt spesielle særpreg på en spennende del av spillhistorien, og det rike spillbiblioteket til konsollen har servert mange gode opplevelser på mang en hyttetur, bilferie og sofakrok til spillere over hele verden. Det i seg selv er verdt en markering på 20-årsdagen.