Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
artikler

#GameStruck4: Tomas

I denne artikkelserien tar vi for oss de fire spillene som har formet oss som mennesker og spillentusiaster. Tomas er klar med Del 2.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

GameStruck4 handler i hovedsak om spill som har formet oss som gamere, eller som ellers har gjort et sterkt inntrykk på oss. Odd Karsten var førstemann ut med Del 1, og nå er det Tomas sin tur. Hvilke spill har han valgt seg ut?

#GameStruck4: Tomas

Pokémon Blue

Pokémon Blå er det første spillet som virkelig limte meg til skjermen. Jeg hadde spilt noen spill på datamaskinen til pappa, men det var Squirtle som viste seksårige meg hva spill kunne gjøre. Glem Løvenes Konge til McIntosh. Gameboy Color ble fast følgesvenn på bilturer til Sarpsborg, og fungerte som tålmodighetsmaskin på langvarige restaurantbesøk i Wien.

Jeg husker den innbitte konkurransen om å nå level 100, spenningen i å møte gym-lederne fra TV-serien, og til sist husker jeg selvfølgelig Blastoise, Farfetch'd, Zapdos, Meowth og de andre favorittpokémonene mine, og hvor knust jeg ble da jeg overskrev lagringsfilen min ved et uhell og dermed drepte dem alle sammen.

Dette er en annonse:

Siden den gang har Pokémon-bølgen kommet og gått, kommet tilbake, og forsvunnet igjen, men jeg står igjen med fantastiske minner om min første altoppslukende spillopplevelse. En sjelden gang i blant børster jeg støv av Gameboyen for å høre musikken, se de gamle Pokémonene, og mimre. Det har skyhøy nostalgifaktor, og er også kanskje mitt favorittspill til dags dato.

#GameStruck4: Tomas

Jak 2: Renegade

Jeg var vel omtrent ti år gammel da jeg for alvor hadde festet blikket på PlayStation 2. Voksen nok til å spare opp penger selv, men tydeligvis for liten til å ha utviklet et øye for kvalitet. Jeg bladde gjennom reklameblader på leting etter spill jeg kunne kjøpe sammen med konsollen. Worms 3D steg frem som en tidlig favoritt, uten at det er et spill som står igjen som en klassiker i ettertid. Heldigvis fikk en venn meg på bedre tanker, og overtalte meg til å kjøpe det andre spillet i Jak and Daxter-serien i stedet.

Dette er en annonse:

Jeg hadde ikke spilt noe lignende før. En by der du kunne bevege deg fritt rundt, hvor du kunne slåss mot Crimson Guards, svømme i kloakken, skyte Metal Heads, fly, krasje, stå på svevebrett og skape leven i Haven City. Det hadde lenge status som mitt eneste PS2-spill, og jeg lærte meg det følgelig inn og ut, til dels fordi det skulle gå en stund før jeg skaffet meg et memory card og kunne lagre fremgangen min.

Per Guiness Rekordbok 2017 (gamer's edition), holder Jak 2: Renegade verdensrekorden for flest filmsekvenser i et plattformspill, med hele 131 scener. En rekord som bidro til å løfte handlingen og dialogen mange hakk over andre spill i samme sjanger, og som kanskje ga et frempek på at Naughty Dog, som på den tiden var kongen av plattformspill i min bok, var på vei mot nye jaktmarker.

Det har dessuten Guiness rekord i flest gjennomspillinger av meg. Jak 2 sitter fortsatt godt i fingrene, noe jeg merket da jeg spilte gjennom spillet for ørtende gang sist jul sammen med vennen som anbefalte meg spillet til å begynne med. Takk for tipset, kompis.

#GameStruck4: Tomas

Final Fantasy X

Mitt første møte med Final Fantay-serien og dessuten mitt første dypdykk i en ordentlig rørende spillhistorie, hvis man ikke teller historien om hvordan jeg mistet lagringsfilen min i Pokémon Blue.

Fortellingen handler om Tidus, en idrettsstjerne som lever livet i fremtidsmetropolen Zanarkand, i det den blir angrepet av et kolossalt monster. Han våkner opp i en annen, mer primitiv verden, og starter reisen for å bekjempe Sin, og finne veien tilbake til hjembyen sin. Det er en reise gjennom en levende verden, og en spennende fortelling som handler om oppgjør mot reaksjonære krefter, mot skjebne og mot dogmatisk religion. Musikken er i en klasse for seg selv. Den er komponert av legendene Nobuo Uematsu og Masashi Hamauzu, og står igjen som tidenes lydspor i mine øyne.

Av disse grunner, markerer Final Fantasy X starten på en periode av livet mitt der jeg kanskje ble for oppslukt og spilte for mye. Det var aldri helt på nivå med noen av skrekkhistoriene man hører om World of Warcraft-spillere, men det var definitivt dager da jeg ikke kunne vente med å komme meg hjem fra skolen for å forsvinne inn i Squaresoft sitt fantastiske spillunivers.

#GameStruck4: Tomas

Little Big Planet

Little Big Planet var spillet som for alvor befestet tanken om at jeg måtte jobbe med spill. Jeg hadde lenge lekt med tanken om å jobbe som spilldesigner, men når jeg så Phil Harrison snakke om Little Big Planet og Game 3.0, fikk jeg også lyst på en bredere rolle innen spillbransjen, der jeg kunne snakke med utviklere, og å være med å velge prosjekter og utviklerstudioer det bør satses på.

Jeg ble ikke mindre trukket mot spillbransjen da Little Big Planet omsider kom ut. Det er et fantastisk morsomt og sjarmerende spill, som virkelig lot meg flekse de kreative musklene mine. Jeg gikk fra å sette munn og øyne på en appelsin i en ekstremt løs parodi på filmen "Wedding Crashers", til å lage baner med lyseffekter, egenskrevne historier og nøye gjennomtenkte kameravinkler. Etter flere titalls timer med spilling, bygging og deling fikk jeg dessuten mitt første og stolteste Platinum-trofé.

Little Big Planet ga meg et kraftig dytt til å lære meg programmering på den ene siden, og til å forbedre den muntlige engelsken og presentasjonsteknikken min på den andre. Dette er egenskaper som har vist seg å bli helt sentrale i jobbhverdagen min, selv om jeg ikke jobber med spill (enda), og selv om jobben har gitt meg langt mindre tid å spille.

Hva skjedde med Little Big Planet? Det sitter på rommet til lillesøster, som lurer på når jeg skal skaffe henne 3'ern. Man må jo spille ballen videre.



Loading next content