God of War- og Ringenes Herre-komponist Bear McCreary om drømmeprosjekter, karaktertemaer og sin nye rockekonsert

Fra Battlestar Galactica til Ringenes herre: The Rings of Power. Hvis du kan huske et kraftfullt tema fra en TV-serie, en film eller et spill, er sjansen stor for at det kan ha kommet fra Bear McCrearys hode. Nylig fikk vi sjansen til å snakke med komponisten, og til tross for at et strømbrudd truet intervjuet vårt, tok McCreary samtalen og spørsmålene våre som en proff. Sjekk ut hele samtalen nedenfor:

Q: Så du har et nytt rockealbum, The Singularity, på vei med en konsert også. Hvordan føles det å turnere i Europa for første gang, og hvordan har du komprimert karrieren din inn i det?

McCreary: "Du vet, The Singularity ble født ut fra noe jeg har skrevet siden jeg var 16 år gammel, ikke sant? En av låtene, Escape From The Machines, skrev jeg faktisk da jeg var 16, og jeg ga ut den demoen i går, så den har alltid rullet rundt i hjernen min. Men de siste 20 årene har jeg hovedsakelig fokusert på filmmusikk for film, TV og videospill. Og jeg tror det begynte å gå opp for meg at jeg virkelig savnet å være ute foran et publikum."

"Jeg gjorde mange konserter da jeg var med i Battlestar Galactica for 15 år siden. Jeg opptrådte live, jeg fremførte temaet til God of War da God of War 2018 kom ut. Jeg fremførte Blood Upon the Snow med Hozier da God of War Ragnarök kom ut. Jeg hadde disse mulighetene til å gjøre disse opptredenene, og ærlig talt begynte jeg å tenke at jeg ville gjøre det mer, men jeg vil ikke vente på de mulighetene, for jeg vil gripe den muligheten. Så det var egentlig slik singulariteten startet. Jeg skrev en konseptrockplate som til å begynne med bare var noe jeg ville gjøre live. Men så vokste det, og jeg begynte å ta med venner og spørre venners venner. Og før du vet ordet av det, er det Slash og Serge Tonkin og Corey Taylor og Scott Ian og Jens Kidman og Joe Satriani og Guthrie Coven og Rufus Wainwright. Det ble en veldig kul samling av folk jeg kjenner og folk jeg ble kjent med. Og så var det på tide å ta det med ut på veien. Og kombinere det, som du sa, med alt det andre."

"Det er ikke Singularity-turneen. Det er Themes and Variations-turneen. Det er litt av alt. Så for meg slutter det hele sirkelen. Og jeg spiller et stykke musikk som jeg skrev da jeg var 16 år. Og jeg spiller musikk fra God of War og Battlestar Galactica og nye rockelåter som jeg har skrevet med artister som Serge og Rufus. For meg er det en slags feiring av all den musikken jeg har gledet meg til å lage de siste 20 årene. Og det å kunne samle alt i ett sett, samle alle under ett tak og spille gjennom det. Det er ganske spennende."

Q: Som du sier, du skriver, du opptrer, men det er også denne tegneserieromanen. Du har mye på gang her. For det første, hvordan finner du tid til det? Og for det andre, vil du gjøre flere slike ting? Som å forgrene deg kreativt til ting som folk kanskje ikke umiddelbart forbinder deg med?

McCreary: "Jeg mener, det gjør jeg definitivt. Som du sa, begynte jeg med å lage en konseptrockplate, og så laget jeg en grafisk roman som heter The Singularity, utgitt av Image Comics. Og i likhet med selve albumet er det også en mastodont som består av 16 forskjellige kunstnere fra hele bransjen som forteller en skikkelig kul sci-fi-historie som er knyttet til albumet mitt. Det var veldig gøy. Jeg er også i sluttfasen av utviklingen av en musikal beregnet på Broadway. Dette er et annet kreativt område som jeg virkelig liker. Jeg tror alt dette er et svar på at jeg har skrevet musikk til andres historier så lenge og elsket det, men at jeg har innsett at det finnes andre måter å samarbeide med folk på, og at jeg ikke ønsker å begrense meg selv. Jeg vet ikke hva annet som er i horisonten. Jeg har det definitivt gøy med alt dette. Og jeg elsker fortsatt å lage filmmusikk til film, TV og videospill. Jeg gir ikke opp det. Det er en veldig spennende tid."

"Hvordan får jeg tiden til å strekke til? Jeg sover ikke så mye. Jeg har ingen hobbyer. Dette er det jeg gjør."

Q: Du har denne heftige erfaringen med disse fantastiske verdenene i filmmusikken, fra Godzilla til Battlestar Galactica til Lord of the Rings God of War, som du nevnte tidligere. Tror du det er noe spesielt som passer deg i disse større verdenene, helt utenfor vår forestillingsevne, som du har klart å fange med filmmusikken din? Eller tror du kanskje det er noe som har landet i fanget ditt etter hvert som tiden har gått?

McCreary: "Jeg vokste opp helt oppslukt av sci-fi, fantasy og skrekk. Andre sjangre begynte å fange oppmerksomheten min på high school. Og jeg fordypet meg i klassisk film og utenlandsk film. Men egentlig er det Star Wars, Aliens, The Thing, Highlander som ligger mitt hjerte nærmest. Dette er historiene som Conan the Barbarian, Star Trek, Willow, Ringenes Herre. Det er så mange ting som jeg har vokst opp med."

"Min første jobb var Battlestar Galactica. Min første jobb var å reise ut i verdensrommet i en serie som på den tiden var veldig dristig. Jeg tror ikke yngre mennesker i dag setter pris på tonen i den serien, fordi de ser på den og tenker at alle serier er sånn. Ja, ikke i 2003. Ikke i 2003, ok? Og sagt med kjærlighet, det var Stargate og Farscape og Star Trek Enterprise. Det var det sci-fi var. Jeg elsker de seriene også, men Battlestar forvirret folk. Og gledet dem. Den fanget fantasien."

"Jeg var 23 år. Det var der karrieren min startet. Det betyr også at jeg ikke bare er på linje med denne typen sjangre og liker dem, men det var der karrieren min startet, ikke sant? Jeg mener, om noe, etter å ha jobbet profesjonelt i 10 år, måtte jeg begynne å aktivt og aggressivt forfølge prosjekter utenfor sjangeren. Jeg laget en film som het The Professor and the Madman, om tilblivelsen av Oxford English Dictionary. En vakker periode. Jeg måtte jobbe hardt for å tenke at dette kan jeg gjøre! Mentoren min var Elmer Bernstein, som lagde filmmusikken til The Age of Innocence. Jeg kan gjøre dette. Og de sa: "Er ikke du zombiefyren? Så det er gøy. Men det er et flott sted å bli typecastet. Jeg er så glad. Det har latt meg leke i så mange sandkasser med favorittlekene mine. Terminator, Godzilla, Child's Play, Ringenes Herre, Halo, Percy Jackson, Walking Dead. Det er en forlegenhet av rikdom, alle de tingene jeg får leke med. Det er også noe av det jeg tror blir gøy med turnéen min. Du kommer til å få høre mye av det."

Q: Hvordan planlegger du turneen, med hvor du skal dra?

McCreary: "Jeg har definitivt noen dype kutt. Jeg har definitivt noen dype kutt. Et par ting som jeg trodde bare jeg likte. Men jeg har hørt fra fansen, jeg spør folk, hva vil de høre? De imponerer meg. Alt på settet mitt har blitt ropt opp av noen. I tillegg til å lage musikk og spille spill og filmer, har jeg gått på konserter hele livet. Jeg elsker å gå på konserter. En konsert er som en film. Det er spenning og forløsning. Spenning og forløsning. Når skal de spille det jeg virkelig elsker? Å, de spiller dette. Jeg vet ikke hva det er."

"Det er som om du bygger det opp med, her er noe du vet, her er noe du ikke vet. Så den spenningen av, ja, men de har ikke spilt den ene. De har ikke spilt den. Det er som om du går på Guns and Roses, og det er som om jo lenger de ikke spiller Sweet Child of Mine eller Paradise City, jo mer vil du ha det. Jeg har tenkt på dette. For fansen min er det veldig gøy, for jeg har rockeplaten min. Jeg har alle disse temaene. Jeg blander ting. Jeg leker definitivt med det i settlisten. Jeg elsker også ideen om at du ikke skal måtte vente. Tidlig i settet kommer vi til å komme til noen ting som folk kjenner til, og som jeg tror kommer til å bli veldig spennende."

Q: Hva vil du si er de viktigste forskjellene når det gjelder å lage poeng til for eksempel en film kontra et spill eller en TV-serie kontra en film? Hvilke tilnærminger bruker du? Er det noen forskjeller, eller går du inn med samme tankegang for hver av dem?

MCreary: "Det er åpenbart mange forskjeller. Jeg vil til og med legge til to andre medier. Jeg jobber akkurat nå med film, TV, videospill, musikal, er på vei til Broadway og lager rockeplater. I alle disse fem tingene er jobben din i bunn og grunn å få folk til å føle noe. Og for meg er det noe narrativt."

"Selv en sang har en fortelling."

"Den tar deg med på en reise. En Broadway-forestilling har en fortelling. Så i bunn og grunn er alt det samme. Og alt er like utfordrende. Det er utrolig vanskelig å skrive et godt tema for et eller annet formål. Det er ingen vitenskap i det. Du må bare famle deg frem. Hva er det som gjør at de tre tonene jeg skrev til Kratos, fungerer? Eller hva er det med Godzilla-temaet som ble skrevet i 1954, som er så effektivt at jeg vet at jeg ikke kan overgå det, så jeg skal ikke prøve. Det er musikkens magi for meg. Og derfra, enten du går til et spill, en film, et show, et album, et musikkteaterstykke eller en konsertscene, er alt detaljer etter det. Du får tak i det tematiske kjernematerialet som får noen til å føle noe. Det er 99 prosent av jobben."

Q: Noe jeg synes var veldig interessant, er å snakke om fortellingen og måten du skaper den på i temaene. Og jeg synes at noe du har gjort veldig bra i partiturene jeg har lyttet til, og i verkene jeg har lyttet til, er karakteren. Jeg lurte på hvordan du gjør det. Ser du for deg karakteren i sin helhet som den de er hele tiden, eller tenker du kanskje på hvordan de er i dette øyeblikket, hvordan de er i denne situasjonen når du plukker dem fra hverandre?

McCreary: "Det er et godt spørsmål. Den beste måten å se på det på er å lytte til de tematiske delene fra God of War, God of War Ragnarök og Ringenes Herre: The Rings of Power. Disse tre prosjektene skrev jeg, og mange andre, men dette er bare de beste eksemplene, temastykker til."

"Jeg skrev ikke bare et tema. Jeg skrev et fullt fungerende stykke konsertmusikk. Og når du hører på det, har for eksempel Huldra-brødrene, dvergbrødrene i God of War Ragnarök, fått sitt eget tema. Det var det første jeg skrev for dem. Jeg hadde ikke noe filmmateriale, jeg bare kjente historien deres. Den forteller hele historien deres. Hver latter, hver latter, hver vri, den bitre slutten. Alt er der. Og jeg brukte det, og grunnen til at jeg gjorde det, var at jeg ville vise regissørene og utviklingsteamet at dette er hvordan temaet kommer til å ta form."

"Og jeg visste at temaet fungerte. Det er det samme med Ringenes herre. Hvis du hører på Elendil og Isildur på Ringenes Herre sesong 1-platen, er det materiale der som ikke er med i sesong 1. Det er ikke engang i sesong 2! Men du kommer til å høre det, tror jeg, på slutten av showet. Det er en ting som skjer hvis du kjenner materialet, og jeg tenkte at jeg skrev dette flotte lille temaet for far og sønn på Numenor i sesong 1, men jeg må vite, akkurat nå, hvordan høres det ut i en større, mer tragisk, episk versjon? Så jeg bare gjorde det. Jeg synes det som er morsomt er at jeg legger dem ut på albumet, jeg avslører på en måte prosessen min. Når jeg vet at et tema er formbart, det er slik jeg tenker på det, det er formbart, slik at du kan endre tonen, og du vet fortsatt hva det er. Da fungerer det."

"Og det finnes temaer jeg har skrevet som er såpass generiske, som ikke er godt nok konstruert, at hvis du endrer dem fra dur til moll, for eksempel, så kjenner du det ikke igjen lenger. Eller så høres det ut som noe annet. Hvis du senker farten eller øker hastigheten, kjenner du det ikke igjen. Det er nesten som stresstesting. Greit, jeg har skrevet et tema. For å svare på spørsmålet ditt, så tenker jeg ikke bare på øyeblikket, ikke sant? Jeg tenker på alle øyeblikkene. Jeg tester det, og så vet jeg at hvis karakteren er i et morsomt øyeblikk, kan jeg bruke denne varianten. Å, en tragisk slutt, da bruker jeg denne variasjonen."

Spørsmål: Så i den forstand, ser du deg selv mer som en slags historieforteller for fremtiden, nesten som en profetisk historieforteller?

McCreary: "Alltid. Vel, det er interessant. Først og fremst er jobben min å tjene øyeblikket, og sørge for at du føler det rette i øyeblikket. Det er førsteprioritet. Grunnen til at jeg på en måte gled forbi det, er at det på en måte sier seg selv, ikke sant? Hvis du ødelegger det, gjør du ikke det rette. Så da begynner jeg umiddelbart å fokusere på hva annet du kan gjøre. Jeg lærte dette av Elmer Bernstein, min mentor, en av de største filmkomponistene gjennom tidene, som alltid snakket om undertekst. Han sa at det første man må gjøre, er å slå av musikken og se på scenen."

"Alt som allerede fungerer, trenger ikke musikk."

"Hvis scenen skal være skummel, og du skrur av musikken og det er skummelt, så ikke gjør noe som helst. Eller, hvis du skal gjøre noe, gjør noe annet. Hva er underteksten? Hva har skjedd før med denne karakteren? Hva tenker de kanskje på? Forvarsler vi noe i fremtiden? Skjønner du hvordan jeg kommer til spørsmålet ditt? Du bruker den bredere konteksten til å informere publikum på et underbevisst nivå om mer nyanserte lag i historien."

"Jeg kan fortelle deg at da jeg begynte på Rings of Power, som kanskje er et av de mer hemmelighetsfulle prosjektene jeg har jobbet med, ble jeg ansatt, og de sendte meg de to første manusene. Det første jeg sa var: Ok, hvem er den fremmede? Hva er greia hans? Rommet ble iskaldt, og alle så på hverandre, og det ble klart at nesten ingen visste dette. Så sa jeg: "Dere, jeg må stoppe dere nå. Jeg forstår hemmeligholdet, jeg forstår hva som står på spill, men jeg kan ikke gjøre jobben min hvis jeg ikke vet alt. De sa: "Ok, vi sender deg alle manusene."

"Det var tydelig at det var en stor forespørsel. Jeg er vanligvis blant de første som får vite hvordan historien utvikler seg, hvor den er på vei, fordi det til syvende og sist er en fordel for prosjektet at komponisten har den informasjonen. Du har jobbet med, som du sa før, hemmelige prosjekter, store prosjekter."

Q: Med ditt rykte og ditt produksjonsselskap, Sparks and Shadows, virker det som om du kan jobbe med hvem du vil, men er det noen selskaper eller IP-er som du umiddelbart ville hoppet på for å jobbe med, enten igjen eller for første gang?

McCreary: "Sony Santa Monica er definitivt blant mine favorittsamarbeidspartnere. De er helt fantastiske mennesker. I løpet av årene har de virkelig fått meg til å føle meg som en del av teamet der, selv om det er folk der som har jobbet med God of War i 20 år. Jeg sier til dem at jeg er en nybegynner, og de sier: "Du har jobbet her i 11 eller 12 år. Jeg er ikke en av de gamle, men jeg er på vei dit. Jeg elsker å jobbe der. Jeg ville jobbet der igjen uten å nøle."

"Jeg har virkelig hatt glede av å jobbe med Marvel og Star Wars. Jeg var med i Marvels Agents of S.H.I.E.L.D., og jeg var med i Star Wars Galaxy's Edge VR-opplevelsen. Jeg var som et barn i en godteributikk da jeg lekte med disse IPene. Det hadde vært veldig gøy. Ærlig talt, jeg vil si at drømmen ville være å gjøre Ringenes Herre. Jeg gjør det. Jeg har vært så heldig. Ærlig talt, den største drømmen for meg er et spill. Jeg ville elsket å lage et Mega Man-spill."

"Mega Man 2 var det som fikk meg til å begynne med spillmusikk. Jeg vil at Capcom skal gå tilbake og lage et nytt Mega Man-spill. Hvis du hører på en låt på Singularity-platen min som heter Redshift, så er Redshift bygget av samplinger som jeg har hentet fra NES-maskinvare, Nintendo-maskinvare. Redshift er slik Mega Man-scoret mitt ville låte."

Q: Når det gjelder ideene om samarbeid med Singularity, som du har nevnt tidligere, og med denne turneen også, så har du samarbeidet med mange artister. Som du sier, venners venner, folk som du har drømt om å jobbe med. Er det noen du fortsatt har igjen som du kunne tenke deg å jobbe med?

McCreary: "Så mange. Det er så mange. Og jeg holder på med noen ganske kule ting akkurat nå som jeg egentlig ikke kan komme til. Men jeg vil si at Singularity startet som en mulighet til å skrive noen sanger jeg liker og kanskje spille dem live. Og det har blitt en av de mest kreativt tilfredsstillende sidene ved livet mitt. Og det er ikke slutten, det er begynnelsen på en ny reise for meg. Jeg tror jeg har lært mye om hvordan jeg vil at livet mitt skal bli. Og det er på vei dit, og det er jeg veldig takknemlig for."