Norsk
Gamereactor
artikler
Donkey Kong Country 2

Gode Gamlereactor: Donkey Kong Country

I vår nye artikkelserie gjenopplever Ayub sin barndoms beste spillminner

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Gode Gamlereactor er en ny artikkelserie hvor vi tar spill vi spilte mye i barndommen og oppveksten, spiller dem på nytt, og ser på dem med et mer voksent og moderne blikk. Hvordan har de holdt seg? Hvordan har opplevelsen av dem forandret seg? Forrige gang tok Suzanne en titt på Drakan:Order of the Flame. Denne gangen er det Ayub som tar et gjensyn med Donkey Kong Country-serien.

HQ
Donkey Kong Country 2

I min barndom var det Super Nintendo som var den mest populære konsollen i huset. Jeg husker spesielt godt da jeg spilte Super Mario Bros 3 og Super Mario All-Stars da jeg var 6-7 år gammel. Det skal nevnes at jeg aldri klarte å gjennomføre den første verdenen i Super Mario Bros 3, noe som førte til at interessen dabbet litt av. Kort tid etter var det et annet spill som fanget min interesse, nemlig Donkey Kong Country 2. Brødrene mine pleide å snakke konstant om det spillet og hvor vanskelig og kult det var. Jeg hadde ingen anelse hva det spillet handlet om eller hvordan det var. Jeg bestemte meg derfor for å prøve det ut og se hva som var så kult med Donkey Kong Country 2.

Jeg skrudde på den store og stygge kasse-TVen i "spillerommet" og satt inn spillet. Det dukket opp en logo med gule tegn i. Hovedmenyen var så kul å se på med glitrende, skinnende og gule gullmynter, bananer og ikke minst en skattekiste! Jeg satt igang spillet og prøvde meg på den første banen. Jeg fikk raskt forståelsen for hvordan man bevegde seg, løp og ikke minst hoppet. Dette var jo ganske enkelt, inntil jeg møtte på noen fiender som jeg trodde at jeg kunne denge løs på med et par spark og slag i trynet. Jeg gikk mot dem og trykket febrilsk på alle knappene, men fikk null reaksjon fra Diddy Kong... og Boom! Plutselig døde jeg og styrte nå jenta, Dixie Kong. Hun ble også favoritten min i spillet, fordi hun kunne bruke det lange gule håret som propeller og dempe fallet sitt. Jeg skal ikke lyve om at jeg lenge trodde at det var derfor folk i virkeligheten hadde langt hår, for å kunne være et slags halvveis helikopter...

Donkey Kong Country 2
Dette er en annonse:

Jeg ble raskt sugd inn i spillet og digget det. Det føltes skikkelig herlig å bli vant til kontrollene og få skikkelig mestringsfølelse av å runde den ene banen etter den andre. Etter hvert syntes jeg det begynte å bli litt kjedelig å gå hele tiden, og begynte heller å løpe meg gjennom banene. Det kjipe var at jeg døde uendelig mange ganger. Falt ned i vulkanen fordi jeg bommet på hoppe-knappen, glemte å hoppe enkelte ganger og kræsjet inn i de ulike vesenene, eller de gangene jeg hoppet for mye og dreit meg ut ved å enten bli slått av de motbydelige vesenene, eller falle rett ned i en gruve, vann eller en vulkan. Mye frustrasjon førte til at jeg sluttet å spille det en stund. Jeg vendte tilbake etter en stund og den samme greia skjedde igjen. Død, død og atter en gang DØD! Denne gangen brukte jeg i det minste hodet litt mer og roet meg litt ned med den løpingen, men det tok ikke særlig lang tid før jeg startet å løpe som en galning igjen.

Donkey Kong Country 2

Jeg er nå 21 år gammel og i anledningen utgivelsen av remaken av Donkey Kong Country: Tropical Freeze til Nintendo Switch, ville jeg prøve meg på hele Donkey Kong Country-serien igjen. Problemet er at jeg verken har SNES-konsollen eller den originale SNES-kassetten til spillet lenger. Heldigvis har jeg en Nintendo Wii U, så jeg kjøper spillet til den, i tillegg til å kjøpe 1'ern og 3'ern. Alle tre Country-spillene er i boks og jeg får gåsehud idet jeg starter opp Donkey Kong Country 2 igjen, og ser den originale Rare-logoen dukke opp og hører den kjente og kjære introsangen. Kroppen fylles opp av ren glede idet jeg prøver meg på den første banen i spillet, og oppdager at det er fremdeles like kult og gøy å spille det nå som da jeg var liten! Det som er så kult med å spille på WiiU er at jeg nå får muligheten til å lagre når som helst under spillinga, så jeg trenger ikke lenger å bekymre meg over de gangene jeg dør ved feiltagelse eller glemmer å hente noe viktig. Den nye lagringsmåten får meg til å like å spille det enda mer, for nå trenger jeg ikke å sutre like mye som jeg gjorde da jeg var liten, men heller le og si "Haha! Du ødelegger ikke for meg denne gangen gitt!", og da spesielt i Donkey Kong Country,som har noen ganske heftige baner som nesten ikke kan gjennomføres på grunn av den nådeløse vanskelighetsgraden.

Donkey Kong Country 2
Dette er en annonse:

Interessant nok liker jeg best å spille de to første spillene i Country-serien, mens det tredje derimot synes jeg er rent søppel (beklager andre Donkey Kong-fans!). Jeg synes måten "verdenskartet" er bygd opp på er så rar, og synes at det er forvirrende at man må svømme i vannet og at det ikke er noen ordentlig markering for hvor man skal. Dessuten synes jeg heller ikke musikken er helt på topp og banene er heller ikke noe særlig å skryte av. Etter å ha lidd meg gjennom de fem første banene så nekter jeg å spille videre! Men de første to spillene er fortsatt en fryd å spille.

Relaterte tekster

1
Donkey Kong til Wii U Virtual Console

Donkey Kong til Wii U Virtual Console

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Nintendo of Europe har nå lansert det de kaller "The Donkey Kong Weeks" til Wii U Virtual Console. Dette betyr i praksis at de fra og med torsdag vil slippe et Donkey...



Loading next content