Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
artikler
Kingdom Hearts

Gode Gamlereactor: Kingdom Hearts

Neste uke kommer endelig Kingdom Hearts III ut, og i forbindelse med dette har Anders begitt seg ut i det snodige Kingdom Hearts-universet igjen for å friske opp hukommelsen litt.

En gang for (litt) lenge siden startet rollespillgiganten Square Enix et samarbeid med et av filmverdenens største merkenavn. Dette resulterte i et av spillhistoriens desidert snodigste univers. Nå skulle nemlig de barske og smått dystre personlighetene fra Final Fantasy omgås Disneys fargerike og barnevennlige figurer. En blanding som fungerte usedvanlig godt. Resultatet var Kingdom Hearts som ble lansert på PlayStation 2 i 2002, til en nokså positiv mottakelse både kritisk og salgsmessig. I 2006 hadde spillet solgt over 5,6 millioner kopier verden over, mens serien under ett nå ligger på over 25 millioner totalt.

Kingdom Hearts

I utgangspunktet finner Kingdom Hearts sted i en ny, oppdiktet verden hvor vi stifter bekjentskap med figurene Sora, Kairi og Riku. De lever et fredfullt liv på en øy ved navn Destiny Islands, vel vitende om at det eksisterer andre verdener der ute. Nysgjerrigheten og ønsket om å utforske det ukjente får de til å bygge en flåte for å prøve og forlate øya. En natt blir derimot øya angrepet av skumle skapninger kalt "heartless". I dette øyeblikket blir Sora oppsøkt av et mystisk sverd kalt "Keyblade", et våpen som er i stand til å felle de dystre hjerteløse. Dessverre blir øya ødelagt og Sora suges inn i en portal som sender ham ut i verdensrommet. Han ender etter hvert opp i en landsby ved navn Traverse Town, hvor han møter to ganske kjente rollefigurer. Donald og Langbein er blitt sendt på oppdrag av kong Mikke Mus og slår seg sammen med Sora som nå har blitt skilt fra vennene sine, og samtidig holder en kraft i sine hender som betyr mer enn han er klar over.

Kingdom Hearts

Etter en noe langdryg prolog setter Kingdom Hearts endelig i gang. Ved hjelp av et romskip kan Sora, Donald og Langbein besøke ulike Disney-relaterte verdener. I hver av disse verdenene finnes det et "nøkkelhull" som Sora kan låse med sverdet sitt, for å hindre denne verdenen fra å bli invadert av mørket på nytt. I løpet av det første spillet svinger du innom både Herkules, Tarzan, Aladdin, Alice i Eventyrland og til og med The Night Before Christmas. Underveis på ferden bistås du også av Final Fantasy-figurer som Squall, Cid, Cloud og Aeris, som også har blitt drevet vekk fra sine egne verdener.

Med denne salige blandingen av spill og film, møter du naturligvis svært mange rollefigurer i Kingdom Hearts. Likevel er det trioen Sora, Donald og Langbein du tilbringer mesteparten av tiden med. Donald er nå en dumdristig magiker, mens Langbein opptrer som en overraskende klok og standhaftig ridder. Kingdom Hearts egne, originale hovedfigur Sora er også et ganske interessant vesen. Generelt sett har japanske rollespill alltid vært representert av nokså like rollefigurer. Fra gammelt av har de stort sett hatt en tendens til enten å være angstfylte og sure eller overivrige og naive (selvfølgelig med noen unntak).

Sora tipper nok mest mot sistnevnte kategori. Han er en gutt med et godt hjerte, som alltid ønsker å hjelpe andre og som kanskje ikke tenker like nøye før han handler. Likevel er dette en personlighetstype som passer ypperlig som hovedperson for Kingdom Hearts.
Hele spillserien baserer seg på motsetningene mellom lys og mørke og kraften som ligger i et godt vennskap. Med sitt pågangsmot, lystige natur og lavpannede humor er Sora en figur som svært sjelden oppleves som irriterende og som jeg personlig holder ganske høyt på min favorittliste over japanske rollespillfigurer. Dette kommer kanskje aller mest til syne i alle de festlige øyeblikkene Sora, Donald og Langbein roter seg bort i sammen. Det er en gjeng det rett og slett er umulig å mislike.

Kingdom Hearts

Som et japansk rollespill tok også Kingdom Hearts et salig farvel med den klassiske oppskriften som har ligget til grunn for sjangeren helt fra begynnelsen av. Det turbaserte kampsystemet man hadde blitt så kjent med gjennom spill som Final Fantasy, Chrono Trigger og også Pokémon, måtte nå vike for et sanntidsbasert og mer actionfylt gameplay. Kingdom Hearts grenser nesten litt mot et "hack-and-slash" med måten kampene stadig dreier seg om å meie ned "heartless" som dukker opp ut av ingensteds.

Som alt annet blir det naturligvis litt ensformig i lengden, men Sora kan ta i bruk ulike egenskaper som helbredelse og magi, samt hoppe sidelengs for å unngå angrep. Du kan også tilpasse utstyret til både Sora, Donald og Langbein, bestemme hvordan oppsettet deres for de ulike evnene skal være og tilkalle hjelp fra figurer som Genie, Simba og til og med Dumbo. Dette gjør kampsystemet litt mer omfattende enn det ser ut til, og rent personlig falt dette usedvanlig godt i smak etter at jeg hadde begynt å gå litt lei spill hvor man må vente på tur mot hver eneste fiende du møter på.

Samtidig må det også sies at Kingdom Hearts ikke har holdt seg så altfor godt. Det aller første spillet lider nok kanskje aller mest av et kamera som både sliter med å holde følge med de viltre bevegelsene til Sora, men som også ikke alltid er like lett å flytte på når du skal se en annen vei. Kontrollene føles også ganske klønete, slik at plattformdelene i spillet kan bære preg av lite flyt og en del frustrasjon. Snodig nok er det også dette spillet som har flest av disse elementene.

Kingdom Hearts

Grafikken fikk naturligvis en liten oppgradering i HD-utgaven av spillet, men Kingdom Hearts har alltid hatt en merkelig tendens til å gå fra figuranimasjoner med nokså mye bevegelse, til at det plutselig kun er munnen som beveger seg opp og ned. Teksturene faller også litt i fra, men den fargerike, visuelle stilen gjør at Kingdom Hearts fremdeles ser ganske bra ut. Selv i år 2019. Og når vi først er inne på nåtiden så spilte jeg faktisk gjennom Kingdom Hearts på PS4 for kort tid siden. Og jeg synes fortsatt det var veldig underholdende, og da kanskje spesielt sammenlignet med andre spill i samme sjanger som (ikke vondt ment, da mange av dem alltid vil ha en stor status hos meg) føles trege, seige og langtekkelige.

Selv om hver Disney-verden forteller sin egen lille minihistorie, som stort sett er basert på handlingen i filmene, har Kingdom Hearts sin egen unike historie som hele tiden ligger og vaker i bakgrunnen. Og den er virkelig et salig sirkus av enorme mengder ulike navn, figurer, tvister, tidsreiser og plotthull som ikke ligner grisen. Eller, den har i hvert fall blitt det.
Når sant skal sies forteller nemlig det aller første Kingdom Hearts-spillet en nokså grei historie. Ikke veldig revolusjonerende eller mesterlig skrevet, men i det minste nokså lett fordøyelig for det gjennomsnittlige mennesket. Hadde man attpåtil klippet inn slutten i Kingdom Hearts II ville spillet, i mine øyne, vært et relativt godt rollespill som også hadde stått rimelig støtt på egne ben.

Kingdom Hearts
Han her er slem. Eller er han egentlig det? Dessverre må du gjennom flere spill i serien for å få det endelige svaret.
Kingdom Hearts
Kingdom Hearts
Kingdom Hearts
Kingdom Hearts