"Hei... Ikke rør!" ropte Ford M-Sport-fører og tidligere WRC-verdensmester Ott Tänak da jeg forsiktig tok tak i girspaken på hans WRC Puma og rykket i den et par ganger. Jeg fikk ikke lov til å røre håndbremsen, rattet eller girspaken, og ble raskt informert om dette. I utgangspunktet er det selvfølgelig ikke noe riktig i at en gråhåret, videospillbesatt mann sitter i en spesialbygd, stasjonær racerbil til hundretusener av kroner og rykker i girspaken. Men jeg kunne heller ikke la være. Hvorfor skulle jeg det? Jeg ville egentlig bare kjenne "klikket" i den sekvensielle girkassen, hvor lang tid det tok før giret ble lagt inn, hvor tregt det var, hvor høyt selve klikket var når neste gir ble lagt inn, og hvordan selve spaken føltes i hånden min. Jeg ville bare oppleve det.
For her på Gamereactor har fokuset i vårt dedikerte sim-racing-rom vært å finne den perfekte sekvensielle girkassen som gir akkurat den rette følelsen av å kjøre i en ekte rallybil. Fanatecs Clubsport-girkasse ble forkastet og erstattet av Heusinkvelds første sekvensielle modell, som så ble erstattet av Aiologs girkasse, som så ble erstattet av VMN, som så ble erstattet av Meca Shifter, som så ble erstattet av MME Simsport Shifter, som så ble erstattet av Simagic Q1, som så ble erstattet av Oktane Design s sekvensielle girkasse, som så ble erstattet av en Moza Racing SGP Shifter. Og her har vi vært nå, i noen måneder.
Som vi allerede vet, ga Heusinkveld nylig ut MagShift, og vi gjennomgikk det. Jeg ba om å få låne en testenhet direkte fra produsenten, men fikk ikke noe svar, til tross for tre e-poster. Til tross for at jeg har et velfungerende forhold til Heusinkveld og deres PR-avdeling, og til tross for at jeg har anmeldt Sprint pedalene, Ultimate pedalene, Ultimate Plus pedalene og håndbremsen. Så jeg betalte €450 for MagShift av egen lomme (inkludert skatt, frakt, toll) og ble umiddelbart skuffet da den ikke fungerte som tiltenkt. Magneten og dens funksjon var defekt på girspaken min, noe som gjorde at den ofte ble sittende fast i girspaken, og derfor ga jeg den en lav karakter. Heusinkveld hadde i min verden mislyktes ganske stygt med en av de mest hypede girkassene i sim-racing-sfæren.
De tre skruene styrer motstanden i girene, men hodene er for grunne, noe som gjør at de medfølgende skiftenøklene har en tendens til å skli.
Men hey! Skam den som gir opp. Sven Heusinkveld & Co. gikk tilbake til arbeidet, og etter å ha fjernet girspaken fra sin egen nettbutikk, rettet de opp feilen før de kunngjorde til et spørrende sim-racing-publikum at de nå hadde løst problemet med hvordan giret regelmessig låste seg i en av de to posisjonene som finnes her. Kort tid etter dette kom det en e-post fra dem som spurte om vi kunne tenke oss å ta en titt på den nye (oppdaterte) versjonen. Javisst, svarte jeg. Jeg har ingen problemer med å skrive om en anmeldelse av et produkt hvis det viser seg at produsenten selv erkjenner feilen, retter den og så begynner på nytt. Slik som her. Og ganske riktig, MagShift er forbedret og fungerer som den først var ment.
Da jeg trakk i Tänaks girspak, var det umiddelbart åpenbart at det føles litt magnetisk å gire en av dagens WRC-biler. Den første motstanden er ikke veldig stor, men når den slipper, er det superenkelt å dra spaken i posisjon for å gire enten opp eller ned. Det føltes også lettere med mindre motstand å gire ned enn å gire opp, noe som enkelt kan justeres på den oppdaterte MagShift. Jeg skal ikke være for raus med komplimentene her i mine konklusjoner. Det er kanskje ikke spesielt "enkelt", da stillskruene på siden av MagShift er det eneste minus jeg kan finne her i tillegg til designet, som jeg fremdeles anser som styggere enn nødvendig. Det er tre skruer på hver side av selve girkassen, og disse stiller inn den totale motstanden, motstanden for 'upshifts' (separat) og 'downshifts', og for de som nå ønsker forskjellige mengder motstand.
Dette er selvfølgelig genialt for de som virkelig ønsker å etterligne en ekte bil og kunne finne en så lik følelse i sim-riggen sin som mulig. Flere produsenter burde tilby de samme innstillingsmulighetene. Det eneste problemet med MagShift er at tuningskruene på sidene er innbakt og er en pine å komme til, spesielt med tanke på at skruehodene er så grunne at de medfølgende nøklene ikke når helt langt nok inn i selve skruen til å unngå å skli og dermed runde hodet. Hadde Heusinkveld satt skruene på utsiden i stedet, godt synlig og valgt et tradisjonelt M5 sekskanthode, kunne dette vært unngått helt, og det hadde vært absolutt å foretrekke.
Bortsett fra dette ganske minimale problemet har jeg null å utsette på MagShift (MK2), som nå er en helt strålende sekvensiell girkasse. Det første "bittet" fra magneten og lengden på slaget for å "gire opp" eller "gire ned" er perfekt balansert og gir en perfekt bilfølelse som er utrolig nær WRC-biler i den virkelige verden, etter min ydmyke erfaring. Jeg liker monteringsplaten som følger med, som gir mulighet for en litt skjev giringsposisjon (genialt!), jeg setter pris på håndtaket (hentet direkte fra håndbremsen), som alltid har vært like solid som det er stilig og komfortabelt, og jeg setter pris på at det er tre trykknapper her som du kan programmere som du ønsker.
MagShift (MK2) er litt overpriset, men den er også helt genial sammenlignet med mange andre girkasser på markedet, og den gir en mer solid og mer ekte girfølelse som føles mer som om du bruker en girkasse i en ekte racerbil enn å "klikke" på girene i et videospill.