Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
artikler

Kommentar: PEGI bommer med nye 18-årsregler

Medietilsynet og PEGI skyter ikke bare spurv med kanoner med de nye 18-årsreglene, de skyter til og med på feil fugleart.

18. februar kunne Medietilsynet melde på sin hjemmeside at nye regler vil tre i kraft for dataspill. I sin nyhetssak meldes det at PEGI (det europeiske aldersmerkingsorganet for dataspill) har bestemt at «alle dataspel som inneheld former for opplæring i eller glamorisering av pengespel skal ha ei tilrådd aldersgrense på 18 år.» Medietilsynet representerer for ordens skyld Norge i PEGI-rådet.

Kommentar: PEGI bommer med nye 18-årsregler

Enten vi liker dem eller ikke er anbefalte aldersgrenser uansett kommet for å bli, og selv vil jeg slå et slag for at aldersgrenser er et gode til fellesskapets beste. Aldersgrenser hjelper foreldre (som faktisk tar seg tid til å sette seg inn i dem) å velge ut egnet innhold til aldersgrupper, og det er heller ikke til å komme unna at visse former for innhold ikke er for alle. Jo eldre vi blir, jo flere verktøy får vi for å forstå språk, sjangre, innhold og kulturelle koder. Dermed får vi en større kontekstuell forståelse for elementer som vold, skrekk og rus. En syvåring har ikke samme forståelse for sjangre, språk og kulturelle koder som en tolvåring, som igjen mangler verktøyene for å forstå deler av medieinnholdet en sekstenåring har. Argumenter som at «jeg/mitt barn blir ikke påvirket av spill» føler jeg dermed fungerer motsatt av sin hensikt: Jo mindre man er bevisst på hvordan medieimpulsene kan forsøke å påvirke oss, jo mindre verktøy og mekanismer har vi for å forstå og bearbeide disse inntrykkene på en god måte.

Av disse årsakene mener jeg at aldersgrenser tjener en funksjon og skal respekteres, da det finnes en logisk konklusjon bak dem. Nettopp derfor er det flere problematiske sider ved de nye aldersgrensereglene som PEGI vil iverksette og som Medietilsynet heier frem.

Kommentar: PEGI bommer med nye 18-årsregler

Vi lever i en tid der mistilliten til de etablerte systemene og samfunnsautoritetene øker. Forskere med sikre funn blir undergravet av såkalte alternative medier. Presidenter og statsledere rakker ned på medier som faktisk gjør jobben sin, nemlig å stille nevne statsledere til ansvar og stille kritiske spørsmål der det sømmer seg. Konspirasjonsteoretiske ideer som Flat jord-bevegelsen lokker til seg stadig flere som følger av folks manglende kildekritiske dømmekraft, og Gwyneth Paltrow slipper unna med alternativt helsepjatt på Netflix som vil volde langt flere skader enn gavn. Kort sagt: de etablerte autoritetene må i langt større grad legitimere sin autoritet. Dette gjelder også for aldersmerking av medieprodukter.

Problemet med de nye PEGI-reglene som nå trer i kraft, er at begrunnelsen virker temmelig upresis og lite treffende. Dermed svekkes tilliten til aldersmerkingen. Medietilsynet har lenge etterlyst en høyere aldersmerking på spill de mener glorifiserer gambling i form av spill som poker, roulette og black jack. Aldersgrensen på spill merket med dette har tidligere hatt 12 års aldersgrense, men vil nå bli oppjustert til 18 år. Spørsmålet er: Er dette godt nok begrunnet? Er problemet stort nok til å heve aldersgrensen såpass høyt for spill som ellers er relativt godt egnet for 12-årsgruppen? Er det et påvist problem at 12-åringer står i fare for å utvikle en forkjærlighet for pengespill fordi de spiller poker på et kasino i Dragon Quest XI? Her må jeg innrømme at jeg skyter litt fra hofta, men jeg vil tro at idrettsstjerners lettbeinte forhold til poker og annet pengespill har en langt større påvirkningskraft på dette området enn digitale minispill hvor dette først og fremst brukes som avbrekk fra hovedspillet.

PEGI-reglene stadfester at gambling-merkingen gjelder for sjansespill som normalt utføres i kasinoer og spillehaller. Denne regelen kan imidlertid oppfattes som noe diffus. Gjelder altså ikke konstruerte kortspill, til tross for at de involverer tilsvarende sjansespillelementer og man kan satse litt av spillets valuta på en omgang? Gjelder ikke regelen for spill med lavere aldersgrense? Stardew Valley inneholder gamblinglignende minispill, men har for ordens skyld 7 års aldersgrense og er ikke PEGI-merket for gambling, og ville dermed sluppet unna. Hvorvidt spillet ville sluppet unna med de nye reglene er det derimot ingen som vet. Og hva med spill som foregår på e-sportnivå hvor faktiske pengepremier er involverte? Vil Hearthstone og det kommende Legends of Runeterra bli omfattet av de samme reglene, ettersom de langt på vei fungerer som digitale pokerspill med store pengepremier i e-sportpotten? Så langt er informasjonen fra Medietilsynet og PEGI mildt sagt mangelfull.

Kommentar: PEGI bommer med nye 18-årsregler

Medietilsynet meldte opprinnelig i sin nyhetssak at regelen også ville få tilbakevirkende kraft, noe som virket absurd med tanke på at PEGI går så langt tilbake som 2003. Å endre merkingen av gamle Wii og DS-spill virket som en merkverdig ting å bruke kreftene på, men PEGI har i ettertid meldt at dette visstnok beror på en misforståelse mellom PEGI og Medietilsynet. Det er i og for seg en god ting, men det øker ikke akkurat tilliten til systemet.

Den største problemstillingen er likevel at både PEGI og Medietilsynet ikke angriper det faktiske og langt større problemet i spillbransjen med denne regelendringen, nemlig lootboks-problematikken. For de uinnvidde er lootbokser mer eller mindre digitale forundringspakker man kan kjøpe innad i spill, ofte for ekte penger (og ikke bare valuta man tjener innad i spillet). Dette har vist seg å bli en enorm business for selskapene. EA kunne nylig melde at de i fjor tjente vanvittige 2,8 milliarder dollar på mikrotransaksjoner, og fra tidligere år vet vi at lootboksene i FIFA-spillene står for en stor del av denne kaken.

Lootbokser som kun inneholder kosmetiske produkter som kostymer til figurene dine i Overwatch utgjør sjelden et stort problem. Problemet med lootbokser begynner når man gjemmer spillerfordeler bak dem, slik FIFA gjør med fotballspillere i sin populære online-flerspillermodus FIFA Ultimate Team. Ekte fotballspillere som Ronaldo, Messi og Mbappe gis en rangering fra 1 til 100, og det skal godt å gjøres å få tak i en spiller over 85 som man så kan bruke i kamper mot venner over nettet. Oddsen for å låse opp disse spillerne er minimal, og har du først låst dem opp kan du uansett ikke videreføre dem til neste FIFA-spill (som EA som kjent gir ut hvert år). Systemet EA har konstruert rundt jakten på de beste spillerne er så skruppelløst at førsteamanuensis Rune Mentzoni ved Universitetet i Bergen konkluderte etter et forskningsprosjekt at det uten tvil burde klassifiseres som gambling (du kan lese mer om funnene hans her).

Likevel er det altså ikke lootboksene som PEGI og Medietilsynet nå tar tak i, til tross for at land som Belgia allerede har gått gjennom sine lovgivende instanser for å forby elendigheten. Derimot er det spill med virtuelle spill med koblinger til den ekte verden som nå skal tas med fullt skyts. Bruk av rusmidler vil derimot ikke gå gjennom samme regelendring og kan dermed fortsatt være 16-årsgrensespill. Det rungende spørsmålet vi sitter igjen med er: Hvorfor?!

Kommentar: PEGI bommer med nye 18-årsregler

Aldersgrensene fra PEGI er riktignok kun veiledende her i landet, og ingen kan derfor arresteres for å selge Dragon Quest XI til en 12-åring selv etter regelendringene. Likevel er dette en regelendring som undergraver tilliten til hele systemet. Intensjonen er kanskje god, men PEGI og Medietilsynet burde latt være å kaste bort tiden på fiktive problemstillinger og heller alliert seg med lovgivende organer og rettet fokus mot de faktiske gamblingsystemene som selskapene raker inn milliardfortjeneste på. Hvis ikke dette skjer er dette bare en regelendring som vil få langt flere til å le og forkaste aldersmerkingen. Medietilsynet skyter dermed ikke bare etter spurv med kanoner, de skyter etter feil fugleart.



Loading next content