Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
artikler
Metal Gear Solid V: The Phantom Pain

Metal Gear Solid V - Inntrykk etter 30 timer

Etter 30 timer med Metal Gear Solid V: The Phantom Pain har vi ennå ikke kommet oss gjennom historien. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke kan mene noe om spillet...

Abonner på vårt nyhetsbrev her! - Få info om julekalenderen

* Påkrevd felt
HQ

Året er 1984. Romfergen Discovery legger ut på sin første utenomjordiske reise, Ronald Reagan stiller til gjenvalg og i det kalde nord spiller pop-gruppen A-ha inn sine første takninger av landeplagen «Take on Me». I Afghanistan øker motstanden mot det Sovjet-støttede regimet, og det er nettopp denne virkeligheten som møter spesialagenten Snake når han våkner fra ni år i dyp koma.

Hendelsene som utspilte seg i Metal Gear Solid V: Ground Zeroes har satt sine spor. Foruten å ha sovet bort ni av sine beste år, har Snake mistet både lemmer, kamerater og militærbasen han kalte sitt hjemsted. Hva skal han gjøre nå? Bygge et nytt hjem? Starte en ny hær? Hevne sine falne brødre? Dette er alle spørsmål som blir satt på vent idet han vekkes av leiemordere, soldater og overnaturlige fenomen, og slepes inn i det neste kapitelet av Metal Gear-sagaen.

Metal Gear Solid V: The Phantom Pain
Skuespilleren Ronald Reagan er president? Ha! Hva blir det neste, Donald Trump?

Med flertallige filmsekvenser, litt mystikk og en god dose toaletthumor er de første scenene i Metal Gear Solid V: The Phantom Pain definitivt til å kjenne igjen. Det er først når prologen er ferdig og du sitter på hesteryggen med et vidåpent Afghanistan for dine føtter at du skjønner at Hideo Kojimas siste spill skiller seg fra alt han har laget tidligere. Dette er Ground Zeroes ganger hundre. Kontrollsystemet og snikingen er noenlunde lik, men kartet er større, oppdragene er flere og man får mer historie, mer spionutstyr, bedre grafikk, dynamisk vær, sandstormer, skogsbjørner, urter som kan sankes og smådyr som kan fanges. Kort sagt, Metal Gear Solid er blitt et sandkassespill.

Med stor sandkasse følger stort ansvar, og fansen vil kanskje reagere på at de nøye utformede områdene som Metal Gear-serien er kjent for er blitt erstattet med åpne landskap, med et knippe generiske utposter og militærbaser strødd utover. Men frykt ikke. Metal Gear-verden er ikke lenger et nøye gjennomført kunstverk, men heller et tomt lerret som preges av fiendens bevegelser, klokkeslett og vær og vind. Sagt på en annen måte, så er det ikke omgivelsene som er spennende, men hvordan du og dine fiender spiller mot hverandre.

Det er ikke lenger pugging, men tilpasningsdyktighet som gjelder. Ta et oppdrag der jeg skulle spore og kapre en lastebil som bærer på verdifull last. I starten av oppdraget har jeg ingen anelse om hvor lastebilen befinner seg, men ved å snike meg inn i en fiendeleir får jeg fatt i dokumenter som beskriver hvor de to tanksene som skal eskortere lastebilen kommer til å kjøre.

Nå kan jeg velge: Skal jeg sitte på lur og overraske fienden med eksplosiver og granatkaster når de kjører forbi? Eller skal jeg prøve å nå frem til lastebilen før tanksene? Kanskje kan jeg finne tanksene først og eliminere dem ved å kalle inn et bomberaid? Valgmulighetene er mange, og selv om man alltid har hatt et stort våpenarsenal å plukke fra i Metal Gear Solid, er det virkelig først nå jeg opplever at hvert enkelt oppdrag kan løses på flere gode måter.

Metal Gear Solid V: The Phantom Pain
Som natt og dag: Det er mye lettere å snike om natten. Gitt at du ikke møter på soldater med nattsyn-briller, selvsagt.

Hverken spioner eller spionutstyr vokser på trær, og en stor del av Metal Gear Solid V: The Phantom Pain er å gjenoppbygge Snakes moderbase. Som i Metal Gear Solid: Peace Walker kan du kidnappe fiender fra slagmarken ved å feste dem til luftballonger og sende dem til værs. Heretter føres de til moderbasen der de kan utføre nyttige oppgaver, som å utvikle nye våpen eller å sanke informasjon. Til forskjell fra Peace Walker, kan du nå bevege deg fritt rundt på basen. Du kan dusje, øve på treffsikkerheten eller rett og slett stirre på skaperverket ditt med stolthet, etter hvert som basen vokser og blir større. Det er koselig å ha et virtuelt hjemsted, spesielt når man kan sette et såpass stort preg på hvordan det vokser og på troppene som jobber der.

Men selv om det er både hyggelige og morsomme stunder å spore, så er det ikke til å legge skjul på at dette er mer dystert og brutalt enn noe annet Metal Gear-spill. Snakes venn, Kazuhira Miller, er blitt mistenksom og hevngjerrig etter å ha mistet et bein og en arm i fangenskap. Snake sier knapt et ord, og når han først åpner munnen er det ikke David Hayters mørke grynt vi hører, men en langt streitere tolkning fra «24»-skuespilleren Kiefer Sutherland.

Dialogen er dessuten blitt mye tyngre enn i gode gamle Metal Gear Solid 3-dager, da Snake engasjert deltok i samtaler om 60-tallsfilmer og jungeldyr. I stedet snakkes det nå om store temaer som tap, hevn og barnesoldater. Du vet, small talk. Vi får også servert noen av de mest brutale scenene i spillhistorien, uten at disse sekvensene bidrar med mye mer enn å være morbide. Hideo Kojima har alltid vært flink til å utbalansere pompøse taler om liv og død med komiske innslag, men denne gangen kan det virke som om han ikke helt har funnet denne balansen.

Metal Gear Solid V: The Phantom Pain

På de tretti timene jeg har spilt Metal Gear Solid V har historien nådd noen minneverdige høydepunkter, og uten å avsløre for mye, var det hendelser som ga meg både gåsehud og bakoversveis. Med litt mindre humor er ikke filmsekvensene like underholdende som de var før, men det er fortsatt driv i historien, og dette på tross av at det større avstand mellom filmsekvensene enn i samtlige andre Metal Gear Solid-spill. Mellom høytflyvende temaer og pompøs dialog finner man nemlig et skikkelig bra sandkassespill, og attpåtil et usedvanlig tilgjengelig og kreativt snikespill med geniale bosskamper. Hvis bare Snake eller Miller kunne lettet litt på humøret, så kan dette lett føre seg inn i rekken blant årets beste spill.

Relaterte tekster

6
Konami gjør det bedre enn på lenge

Konami gjør det bedre enn på lenge

NYHET. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Konami skuffet veldig mange og fikk en del kritikk da de sa at selskapet ville begynne å fokusere mindre på videospill, og heller ha et større fokus på de andre tingene...



Loading next content