
Willow Springs er en femtifem år gammel motorsportsarena omtrent en times kjøretur nord for Los Angeles. Her har legender som Nigel Mansell, Michael Andretti og til og med John Fogerty satt fartsrekorder, midt ute i ørkenen. Idet vi nærmer oss arenaen, må vi skrive under på at vi er der på eget ansvar. Dette for at Rockstar ikke risikerer å bli saksøkt for alle Grand Theft Auto-millionene sine hvis vi skulle være så uheldig å bli overkjørt av racerbil på området.
Vel framme går vi inn i en avkjølt hangar, der vi kan forsyne oss av kald drikke, spille spillet og spise litt. En potpurri med låter fra spillet spilles i bakgrunnen. Bra låter, skrytende hip hop og tøff rock, omtrent det man forventer av et slikt spill. I selve spillet får man dog ikke anledning til å velge radiokanal selv, som i Grand Theft Auto, og det virker litt kjipt.
Mannen vi er her for å møte heter Jeronimo Barerra, en kortklipt herremann med svært skjegg. Merkelig nok eier han ikke en egen bil, og tar T-bane til jobben hver morgen.
- Det er mange som har spurt meg hva min favorittbil er i spillet, og hver gang har jeg funnet et nytt svar. Når disse artiklene trykkes kommer alle mediene til å ha sitt eget unike sitat, ler Barerra.
- Men jeg liker 180Z. Du vet, Datsun. Det er en kul bil og enkel å dekorere. Det holder med en stripe over panseret, så er alt klart. Men det er biler for enhver smak i spillet. Jeg pratet tidligere i dag med noen fyrer fra forskjellige bilblader, og alle kjente igjen noen av bilene fra de var små. Bilkulturen er en stor del av mange menneskers liv, og alle husker sin første bil eller har en drømmebil. Jeg kjenner ingen som ikke har en drømmebil. Har man ikke en drømmebil så er man antagelig kommunist, skratter Barerra, som hadde en elektrisk bilbane som sin favorittleke da han var liten.
- Jeg liker spill som Burnout, men det er ikke et racingspill. Jeg liker også Grid, men problemet der er at du bare kan kjøre på faste baner, forklarer Barerra, som sier at Midnight Club-spillene har vært under utvikling i ti år nå.
- Det er veldig lenge, og utviklerteamet har virkelig fått sjansen til å utvikle ferdighetene sine, noe som man merker i spillet. Vi tok oss god tid for å lage noe som er helt unikt, noe som er annerledes, vakkert og kjapt. Hva mer kan man trakte etter? spør Barerra. Hva med muligheten for å kjøre på fotgjengere, tenker vi med Saint's Row 2 og Grand Theft Auto IV friskt i minne.
For det er nemlig komplett umulig å kjøre på fotgjengere i Midnight Club. Tro meg, vi har forsøkt etter beste evne. Innbyggerne i Los Angeles er verdens mest oppmerksomme og smidige fotgjengere, og kaster seg til sida når du kommer rett mot de med klampen i bånn. Det virker litt rart, spesielt med tanke på at det er Rockstar, studioet bak noen av verdens mest voldelige spill, som står bak spillet.
- Byen i spillet er ikke en eksakt kopi av Los Angeles, men det er en karikatur som fanger sjelen og følelsen til byen. Når vi begynte på kartet innså vi at vi var tvunget til å ha med alle landemerkene i byen, de som kjennetegner byen. Hvis du kjører rundt et hjørne i den ekte byen og det er en 7-11 der, så må den være der i spillet også. Kjører du langs Rodeo Drive må Ferragamo, Bulgari og alt annet som kjennetegner Los Angeles dukke opp, forteller Barerra.
Og Los Angeles i spillform ser riktig bra ut. Det er bare noen timer siden vi satt i Colorado Boulevard og så ut over Santa Monicas pir, og nå besøker jeg det samme stedet i spillet. Med min 1969 Mustang Boss 302. Jeg sitter i førersetet og kikker utover stillehavet og Pacific Park. Det er ikke en eksakt kopi av utsikten jeg hadde for noen timer siden, men jeg kjenner meg igjen. Og det er en kul følelse.
En annen nyhet i spillet er The Performance Shop, der du kan gjøre omtrent hva du vil med bilene dine, så lenge du har dollars å betale med.
- Nytt i dette spillet er at man ikke bare kan fikse hvordan bilen ser ut utenfra, men også fikse på interiøret i bilen. Bytte ratt og seter, fargen på dashboardet, slenge inn litt neonlys, og så videre. Har man konto på Social Club kan man ta bilder av kjerra og legge ut på Rate my Ride, der folk stemmer på hverandres biler, og til og med kan kjøpe instrukser hos hverandre for å importere biler til sine egen staller, forklarer Barerra, og snakker videre om onlinebiten i spillet. Den er helt integrert i kampanjedelen, det er bare å trykke på en knapp når som helst i spillet, så er du på nettet og kjører mot andre.
I tillegg til masse ulike race der man skal kjøre om kapp fra A til B, kan man med sin mobiltelefon i spillet kalle kompiser sammen til ti forskjellige rallykonkurranser. Alt fra å fange flagget til kappløp mot tiden. Og her er det fritt fram for skitne triks. Triksene består i powerups som lar deg dytte fiendene av veien eller kaste de opp i luften mens man selv blir usynlig eller immun mot andres angrep.
Spiller du alene er det derimot historien du er interessert i.
- Vi har lagt mye vekt på historien i dette spillet, med mange flere mellomsekvenser. Jeg synes vi har fått til et riktig kult og velskrevet spill med et typisk Rockstar-persongalleri. Så selv om du kanskje ikke er en racing-freak kommer du til å finne noe å kose deg med i spillet, hevder Barerra. Vi fikk ikke se så mye til historien, men det handler om gateracing og penger, penger du trenger om du vil ha tak i de over førti ulike bilene i spillet. Alle bilene kan selvsagt modifiseres så mye man vil.
Her finner man mye lekkert, Lamborghini, Corvette og masse sprekt, det er bare å velge og vrake. Selv brukte vi mesteparten av tiden i spillet med en blodrød Mustang 69-modell, en deilig muskelbunt.
Kontrollen var ren tut og kjør. Jeg kom raskt opp i svimlende hastigheter, og i starten hadde jeg problemer med å holde kontroll på kjerra. Men etterhvert satt styringa presist og godt, og jeg kjørte slalom mellom søndagskjørerne i englebyen. Det føles bra og hyggelig. Jeg ruller nedover Wilshire Boulevard i lyset fra morgensolen og ser etter Palomar Hotell, der jeg bodde under besøket i USA. Og i en liten stund levde jeg meg faktisk så mye inn i spillet at jeg glemte at jeg satt i en nedkjølt hangar midt ute i en ørken.
Midnight Club: Los Angeles virker som et trivelig spill. Liker du Rockstar og tanken på å trå klampen i bånn og flykte fra snuten med fare for liv og helse, så tror jeg du bare kan gjøre klar søknaden til Midnattsklubben allerede.