Norsk
Gamereactor
series-tekster

Netflix The Witcher-anmeldelse av episode 1-5

Eirik har sett de første episodene av Netflix sin etterlengtede tolkning av Andrzej Sapkowskis bøker, og får helt klart tanker til det første spillet i CD Projekt Red-universet.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Andrzej Sapkowskis The Witcher-bøker har aldri vært like populære som for eksempel
A Song of Ice and Fire-serien, men endte raskt opp med å bli kultklassikere. Det er uansett ingen tvil at polakken har skapt et univers med stort potensiale, noe som blant annet vises i den nå ekstremt velkjente spilltrilogien til CD Projekt Red med The Witcher 3: Wild Hunt i spissen. Mange har derfor gledet seg til å se hvordan Geralt, Ciri og Yennefer sine eventyr fungerer som TV-serie. Heldigvis er starten slettes ikke verst.

The Witcher

For det tar ikke mange sekundene før Henry Cavill viser at han fortjener hovedrollen som Geralt of Rivia. Han har helt klart hentet litt inspirasjon fra spillene med en mørkere og mer følelsesløs (eller oppgitt) stemme enn vi vanligvis hører fra den veltrente karen. Når vi uansett snakker om veltrent må det selvsagt nevnes at dette også kommer godt med i de heftige kampscene spredd utover hver episode. Cavill formidler virkelig at witchere er eksperter i sverdkamper. Hvor Netflix viste verden hvordan nevekamper skal gjøres med Daredevil gjør de her det samme med sverd i hånd. Enkelte ganger ser det nærmest ut som en ballett der Geralt danser mellom motstanderne sine og lynraskt svinger sverdet med ekstrem presisjon, mens andre ganger er det en slags John Wick med sverd som bruker seg selv, fiendene og omgivelsene på brutale måter for å drepe på publikumsgledende vis hvor hoder, armer og bein kuttes av på effektivt vis. Det hadde kanskje vært artig å se han reflektere flere følelser i ansiktet, men så gir ikke dette særlig mening på rollen heller så her snakker vi flisespikkeri.

Freya Allan og Anya Chalotra gjør seg slettes ikke bort som henholdsvis Ciri og Yennefer heller selv om begge to har en tendens til å falle inn i overspilling med jevne mellomrom. Det samme gjelder flere av de mindre viktige rollene. Med all respekt til de andre skuespillerne er det tydelig at Netflix jobber innenfor et visst budsjett her etter å ha hyret inn Cavill, noe som gjør at store deler av besetningen blir litt såpeoperaaktig med å enten være helt Shakespeare eller rake motsetningen som pappfigurer som leser fra manuset. Akkurat manus tror jeg også skal ta på seg noe av skylden, for det har ikke gått en episode uten minst et par sekvenser som gir meg frysninger i negativ forstand ved å skape romantikk helt ut av intet eller gjøre karakterer og situasjoner klisjeaktige og absurde med latterlige replikker eller avgjørelser. Toppen av kransekraken er at undertegnede virkelig mener Geralt og Yennefer har mindre kjemi enn en feminist på et Mannegruppa Ottar-møte.

Med sistnevnte i tankene er det greit å nevne at jeg kun har hatt tilgang til de fem første episodene av den åtte episoder lange sesongen, så ting kan selvsagt endre seg selv om jeg mener slikt bør sitte fra første stund.

Noe som faktisk sitter er bruken av kildematerialet. Ja, Ciri har på merkelig vis blondt og ikke askegrått hår, men utenom det synes jeg serien gjør en god jobb med å holde seg tro til bøkene. De første fem episodene er stappet full med referanser til både personer, monstre, skapninger og situasjoner fra bøkene, så her er det nok av fanservice å ta av. Flesteparten av disse er av en slik art at dere som ikke har lest noen av bøkene får vite mer om universet og ikke bare får informasjon uten noen nytte.

En av grunnene til mangfoldet av referanser er dessverre noe av det mest skuffende med starten på sesongen. Uten å røpe detaljer er det en rekke tidshopp både i og mellom historier, noe som ofte ødelegger flyten i historien totalt. Jeg kan se hva de tenkte, men regissørene klarer rett og slett ikke å implementere disse skiftene på en sømløs og god måte uten å enten forvirre eller bare skape rot. Håpet har nok vært å overraske seere, men mye av effekten ruineres når den eneste tanken som slår meg er "hvorfor i alle dager var ikke dette i første episode?!" I stedet ender det hele opp med å virke som om klipperne tok seg en drink eller to både på jobb og blandet deler av en episode inn i en annen uten særlig mye kontekst.

Dårlig flyt, et til tider b-preget manus og noen mindre vellykkede biroller klarer uansett ikke å stoppe meg fra å lengte etter de tre siste episodene. Cavill, Allan, Chalotra og et par andre skuespillere gjør nemlig sitt for at den ellers nysgjerrighetspirrende og spennende historien underholder den timen hver episode varer. Universbyggingen vil underholde både lesere av bøkene og ferskinger, kampsekvensene vil få deg til å måpe eller humre fornøyd mens action, drama og humor stort sett blandes på en god måte. Jeg vil rett og slett sammenligne Netflix' The Witcher med de to første spillene: grunnlaget sitter som støpt, men det er noen elementer som må finpusses og endres for å bli en megasuksess. Slik ståa er nå har jeg troen på at dette kan bli en serie-slager vi får kose oss med i flere år om Netflix lærer av de små feilstegene.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.