Vi elsker spill i Gamereactor, men forutsetningen er naturligvis at de er gode. Ikke alle titler fortjener denne merkelappen, og noen ganger fortsetter serier videre selv om de strengt tatt burde ha blitt avlivet for lenge siden. Her er ti oppfølgere vi helst ikke vil se i butikkhyllene!
The Naughtiest Bears You've Ever Seen
Oppfølgeren til Naughty Bear 2: Panic in Paradise
Selv hvis du har en potensielt morsom idé, eksempelvis teddybjørner som fryder seg over meningsløs vold, spiller det liten rolle hvis du ikke samtidig har rammeverket til et godt spill. Man trenger noe å pakke ideen inn i også. At Naughty Bear fikk én oppfølger var allerede for mye. Vi trenger definitivt ikke flere.
Sonic Ka-boom
Oppfølgeren til Sonic Boom
Vi liker fortsatt Sonic, men det begynner å bli komisk hvor mange elendige spill han har lånt ut navnet sitt til. Vi foreslår at det neste teamet som skal lage et Sonic-spill nekter å godta noe mindre enn en treårig utviklingsperiode, slik at det blå pinnsvinet kan gjøre en skikkelig figur for én gangs skyld. Det hjelper ikke å bare gi ham lengre bein og hipster-skjerf.

Ride to Hell: Revisited
Oppfølgeren til Ride to Hell: Retribution
Konklusjonen i anmeldelsen av originalen forklarer godt hvorfor vi ikke er lystne på mer: "Det sies at hvis man plasserer en gjeng med aper i et rom med en skrivemaskin og gir dem ubegrenset med tid vil de etter hvert greie å skrive Shakespeares samlede verker, eller noe i den duren. Eutechnyx og Deep Silver kunne trengt en gjeng med aper. Eller en gjeng med vaskebjørner. Hva som helst!"
Aliens: Colonial Navy Seals
Oppfølgeren til Aliens: Colonial Marines
En rotete utviklingsprosess preget av løgner og falsk markedsføring, og hva satt vi igjen med til slutt? Et håpløst spill som ikke hadde noe til felles med de klassiske Alien-filmene utover navnet. Vi vet at Gearbox kan bedre, se bare på Borderlands, men vi venter fortsatt på en skikkelig unnskyldning for dette.

Duke Nukem Forever and Ever
Oppfølgeren til Duke Nukem Forever
Harry, "dårlig" humor kan være underholdende hvis det er gjort på rett måte. Når det er sagt har ikke verden stått stille siden de første Duke Nukem-spillene, og derfor forventet vi en hertug som hadde mer å spille på enn oppbrukte one-linere. Det originale Duke Nukem var banebrytende for sin tid, samtidig som det hadde et særpreg. Duke Nukem Forever var ingen av delene.
Devils's Fourth
Oppfølgeren til Devil's Third
Når nær sagt alle som tester spillet ditt sier at det ikke holder mål, burde man som spillskaper ta det til seg. Tomonobu Itagaki valgte heller å påstå at samtlige spillkritikerer var "for dårlige til å spille", og da måtte det gå som det gikk. Devil's Third ble akkurat så håpløst som vi fryktet på forhånd, og vi krysser fingrene for at Itagaki har lært til neste gang. Samtidig tviler vi på det.

Harry Potter og hva som helst
Oppfølgeren til Harry Potter and the Deathly Hallows (f.eks)
Harry Potter-spillene står som et slags symbol på hva som er galt med fryktelig mange lisensspill. De tok ikke spillmediet på alvor, og forsøkte heller å cashe inn på populariteten til filmene og bøkene. Dårlig gjort overfor fansen, dårlig gjort overfor de som liker spill. Dårlig gjort overfor alle, egentlig.
I am Club Sandwitch
Oppfølgeren til I am Bread
I kjølvannet av det meningsløse, men i det minste humoristiske Goat Simulator, som for øvrig ikke trenger noen oppfølger dét heller, har det kommet drøssevis av tilsvarende dumme simulatorspill. De færreste av dem er festlige eller morsomme å spille, og tilværelsen som en brødskive var akkurat like stusselig som man egentlig skulle tro. Vi håper spillbransjen holder seg for gode til å pumpe ut enda flere tullesimlatorer nå. Det er ikke morsomt lenger.

Kinect Clone Wars
Oppfølgeren til Kinect Star Wars
Dette gjelder i grunnen for alle Kinect-spill. Vi vil ikke ha noen flere Kinect-spill! Det kan se ut som Microsoft endelig har skjønt det alle andre forstod tre uker etter lanseringen, men vi har fortsatt ikke helt klart å riste av oss bismaken de konsekvent dårlig designede Kinect-titlene etterlot seg. Kinect Star Wars var det påkostede spillet som skulle vise hva bevegelsessensoren var god for, men det ferdige spillet var like latterlig som alle de andre. Sats heller videre på HoloLens, Microsoft.
Epic Goofy
Oppfølgeren til Epic Mickey 2
Epic Mickey 2, både til Wii U og 3DS, er enda et eksempel på hvordan gode ideer ikke er nok til å lage et godt spill alene. Det bygger på et kult konsept (en magisk pensel) og har et uslåelig rollegalleri (Disney), men selve spillmekanikkene var ikke gode nok. Vi var villige til å gi episke Mikke en ny sjanse etter det første spillet, men ikke én gang til!
