Pixelert kjærlighet: Pwnd!!11

I ordboka står det at ordet "eiegod" stammer fra norrøne ægóðr: "alltid inderlig god, hjertegod". Jeg er inderlig god - men ikke mye hjertegod. Tvert i mot; jeg er inderlig god og totalt nådeløs: I Pwnzor.

For de som er helt uttafor: å "eie" innebærer å rule overlegent i onlinespill - til dels i massive online rollespill, men spesielt i skytespill. Å "eie" betyr at du kontroller motstanderne fullstendig, stabler opp latterlige høye poengscore og generelt er totalt ovelegen. De som domineres, blir "eid" - den som står for rulinga eier. Fra engelsk "own", eller som man skriver på "leetspeak: PWN!

Noen ganger klarer jeg å eie motstanderne. Jeg forutser deres trekk, og jeg prikker inn død og ydmykelse gjennom nøye kalkulerte hodeskudd, presist lobbede handgranater (hån-granater) eller utspekulert plasserte miner. Jeg spinner mitt nett, legger ut åtet - og fryder meg hemningsløst når motstanderne snubler inn i fella. Ofte er det bare raske reflekser som gjelder, men jeg trives best når det ligger en plan bak blodbadet. Når jeg ikke bare er raskere enn motstanderen, men også er smartere og mer kunnskapsrik. Når jeg presist beregner akkurat hvor den forbaskede sniperen har gjemt seg, og jeg tar en lang runde rundt for å falle ham i ryggen... og fisker frem kniven for å sette poenget på spissen.

Noen ganger er det jeg selv som blir eid. Når et helt team elitespillere dominerer brettet, ofte med tett lagspill og finurlig taktikkeri kombinert med stemmekommunikasjon over TeamSpeak eller Ventrilo - da er det ikke lett for en stakkars nybegynner å stikke frem snuta. Det er slett ikke like gøy å bli eid som å eie. Slik er nå verden: man må lære å krabbe før man kan gå, og man må lære å strafe før man kan rocket-jumpe.

Kvaliteten på de man eier har stor betydning for gleden over eierskapet. Man kan meie ned talentløse noobs i hopetall uten å føle stor eieglede. Det blir som å mumse smågodt for å stagge sulten. Det du ønsker deg er en blodig biff. Selv ikke tusen bamsemums er noen fullgod erstatning for et realt måltid. Dette gjelder også for online rollespill, ikke bare for shootere: ingen lar seg imponere over at en level 60 ryggdolker med drageblod i årene og et Majestic Sword of Pwnage vinner over en intetanende level 2 gatekjøkkenkokk kun utstyrt med forkle og stekespade. Det må være en viss jevnbyrdighet mellom motstanderne for at vinneren skal kunne føle ekte eieglede.

Det man ønsker seg, er å ta rotta på en annen elitespiller. Å blåse fyren øverst på poenglista ut av førsteplassen. Eller å ta ut en dyktig motspiller i en tanks eller et helikoper, eller et helt team av tilsynelatende samkjørte karer ved hjelp av god planlegging, kløktig sniking og skarpskytteri av øverste klasse. Mmmmm. Å viste totalt eierskap til en verdig motstander - det er gaming på sitt aller beste. Og aller, aller best er det å fortelle mostanderen at han er PWND!!!11!