Den siste tiden har det krydd av diskusjoner om kvinnediskriminering i spillbransjen. Er dette riktig, eller overreagerer vi?
Personlig var Kim ganske lei hele debatten. Han mente framstillingen av kvinner ikke var et problem, og at mange hisset seg opp unødig. Det var ikke før «God of War Ascension» ble lansert, der spilleren kunne få det beryktede «Bros before Hos»-trofeet, at en debatt gjorde at han endret mening.
Er det så ille da? Tja. Bare selve uttrykket «bros before hos» representerer et skille mellom kjønnene. I følge dette uttrykket regnes menn som solidariske brødre, mens kvinner kun er gode for én ting: Sex. Argumentet «men det rimer jo!» holder dessverre ikke her.
Vi kan jo sammenligne to av Kratos' kamper. Da Kratos drepte Helios, så vi dem nedenfra. De ble vist som to likestilte kjemper som slåss. I kampen mellom Kratos og furien, derimot, ser vi kampen gjennom hans øyne. Vi ser furien under oss som svak og hjelpeløs, i tillegg til at hun viser mye hud, så hun presenteres også som sexy.
Men det er vold mot menn også! Ja, det stemmer. Problemet oppstår når du blir belønnet gjennom den fjerde veggen på den måten du blir i denne sekvensen. Furien er ikke bare «fienden som får som fortjent», hun er et seksuelt vesen som også blir straffet for nettopp dette. Hun er en «ho», og fortjener ikke bedre. Så, hvordan ligger bransjen an når det kommer til måten de fremstiller kvinner? Ikke veldig bra.
Utviklerne bak «Remember Me» ble fortalt av utgivere at det å ha en kvinnelig hovedfigur var en dårlig idé, og det at hun i tillegg kysser en mann i spillet ville være «ubekvemt» for spilleren, som underforstått også er mann.
Ken Levine ble frarådet å bruke Elizabeth på coveret til «Bioshock Infinite» i frykt for at spillet ville selge dårligere med henne på forsiden. Dette er grunnen til at coveret som møter deg i butikken i dag, er et maskulint bilde av Booker Dewitt med et stort våpen som hviler på skulderen hans. Elizabeth er derimot forsatt å finne på baksiden der hun, ifølge bransjen, hører hjemme. Trist.
Det verste eksemplet den siste tiden er samlerutgaven av Dead Island: Riptide, som bestod av en blodig overkropp uten armer, ben og hode, men med store pupper. Virkelig, Deep Silver? Det mest utrolige med dette var dog at ingen i selskapet innså at dette var en dårlig idé. Det gjør oss også nervøse når vi leser at folk syns den var «kul» og «sexy».
Kvinnediskriminering er ikke noe man kommer vekk fra, uansett hvor mye man sitter med fingrene i ørene og skriker at det bare er tull. På mange måter må vi som en bransje våge å si at nok faktisk er nok, og at alle skal likestilles, uansett hvem (eller hva) de er. Tall fra en undersøkelse gjort av Game Developer Magazine viser at kvinner blir betalt 25 prosent mindre enn menn i spillbransjen når de sitter med samme jobben.
Vi sier ikke at vi ønsker å fjerne spill der kvinner regelrett er vandrende puppemannekenger. Men vi vil heller fortelle utviklerne at det faktisk er mulig å lage spill med kvinnlige figurer som har en dyp historie, og som har like mye substans som sine mannlige motparter. For vi vil gjerne ha slike spill. Kvinnelige spillfigurer kan faktisk være mer enn bare premier for spillerne å vinne, eller et objekt for å drive en historie fremover. Spesielt i en bransje hvor 47% av de som sitter med kontrolleren er kvinner.