Et av aspektene ved spill jeg liker best, er bredden i alle de forskjellige opplevelsene du kan finne. Det går på smak og behag - jeg er for eksempel ikke veldig begeistret for tradisjonelle Japanske rollespill (med noen unntak), og jeg er litt lei actionsjangeren, men det er fortsatt lett å finne noe som metter spillelysten.
Til tross for all denne bredden er jeg likevel ikke helt fornøyd. Jeg savner noe. Det er ikke noe konkret man kan sette fingeren på, men det handler om variasjon, og jeg mener spillmediet henger etter andre tradisjonelle underholdningsplattformer når det kommer til nettopp dette. Man er redd for å satse på opplevelser som ikke allerede har vist at de kan være økonomisk bærekraftige. Det er derfor vi ser utallige varianter av eksempelvis Call of Duty. Det er ingen tvil om at spill som Homefront ble utviklet for å få en del av kaka som Activision har kunnet forsyne seg av i årevis.
Men er det hele historien? Nei, jeg tror problemet er større enn som så. Tar man en kikk på noen av de mest populære indiespillene som har kommet ut i løpet av de siste årene, går det fort opp for en at spillmediet blomstrer på denne fronten. Vi har fått spill som {Papers, Please} og Hotline Miami, titler som tør å fortelle historier som ikke nødvendigvis er så hyggelige å gå gjennom. Jeg mener, det er ikke direkte morsomt å være grensevakten som må bestemme - ut fra kun pass og et dokument eller to - hvem som kan komme inn i landet eller ikke. Spesielt ikke når valgene du tar vil få konsekvenser både for nasjonen og din egen familie.
Så jeg spør: Må vi alltid ha det gøy mens vi spiller? I løpet av min tid her i Gamereactor har jeg lest flere uttalelser fra bransjefolk, og én ting jeg har lagt merke til er at utviklere ofte tenker mye på hvordan de skal gjøre spillene gøyale. Det engelske ordet "fun" brukes overraskende mye i intervjuer, spesielt blant de mer tradisjonelle utviklerne fra Japan. Ordet "fun" har en bredere betydning en "morsomt" på norsk, men det er tydelig at smil og latter er noe utviklerne streber etter.
I {Papers, Please} kan det først virke veldig enkelt å bare slippe folk inn eller sende dem tilbake. Det tar derimot ikke lang tid før det begynner å tære på samvittigheten, og du har jo en familie som er avhengig av at du gjør jobben riktig. Her er det absolutt lett å bli dratt i flere retninger.
Dette er forstålig, og det er klart at Mario skal være gøy, men det virker nesten som om de tror at folk vil avfeie alle spill som ikke er morsomme. Dette er selvfølgelig bare min personlige oppfatning, men jeg tør påstå at en slik instilling er ødeleggende for spillmediets utvikling. Ser du på filmmediet er det ikke slik at du bare finner komedier. Jeg har sett filmer som er direkte vanskelige å se på fordi det blir tatt opp tunge temaer, og filmer som har gjort meg trist på en måte spillmediet kan se langt etter. Filmskaperne er ikke redde for å spille på følelser som ikke nødvendigvis er positive, og det gjør at man kan sette pris på filmen på en helt annen måte.
Jeg nevnte tidligere at indiebransjen blomstrer, og mye av grunnen er nettopp viljen til å skille seg ut. For å gi et konkret eksempel, har vi flash-spillet Dys4ia. Dette er et veldig spesielt, men meget interessant spill, som fungerer som en slags gjennomgang av hverdagen til en transsexuell person. Det viser at indieutviklere er villige til å ta opp temaer som storspill ikke tør å tenke på.
Eventyrspillet The Walking Dead fra Telltale Games, er blant de få kommersielle spillene som tør å spille på følelser som sårbarhet, frykt, kjærlighet og hat.
Når det kommer til å fortelle mer enn bare en spennende historie, har spillmediet en enorm fordel over bøker og film, fordi spillmediet er interaktivt. Det gir oss muligheten til å oppleve ting på et personlig nivå som andre medier ikke engang kan drømme om. Så hvorfor i all verden har vi ikke et mye større omfang av sjangere og temaer enn det vi har i dag? Det er jo galskap. Potensialet her er gedigent, men likevel sitter vi igjen med en hel haug av spill som alle ligner på hverandre. Det er tydelig at det trengs en forandring!