Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor Norge
artikler

Redaksjonens lørdagshjørne: Kristian

Hva driver Kristian med nå rett før jul?

Det er lørdag, på tide å slappe av og roe ned litt. Vi sjekker innom de forskjellige skribentene våre og finner ut av hva de har drevet med i uka som har gått, hva de spiller i helga og om de har noe kult å anbefale som ikke nødvendigvis er 100% spillrelatert. Denne lørdagen er det Kristian som skravler villig vekk om alt han har sett, lest og spilt i det siste.

Jim Jefferies - This is me now

Jim Jefferies er en australsk komiker som nå er bosatt i Amerika hvor han nå, dessverre, drifter sitt eget talkshow. Politisk vissvass til side, disse talkshowene er alltid av den ufordragelige sorten fordi punchlinen som oftest har noe med republikanere eller Trump å gjøre, og er i det hele tatt like forutsigbart som at Trump driter seg ut i verdenspolitikken. Nei, vent...

Jeg ble veldig glad over å se at Jim ikke har mistet noe av det som gjorde han appellerende til å begynne med. Materialet hans består stort sett av anekdotiske fortellinger og betraktninger om sitt eget liv og virke, og over tiden har han absolutt blitt mer moden, men ikke desto mindre forkastelig, og takk gud for det.

Selvfornedring er en godt nedtråkket sti innen stand-up, og det gir som oftest et gratis pass til å si alskens grusomheter. Jim hopper tau med dette virkemiddelet mens han forteller om sin jobb som talkshow-vert, pappa og kjendis. Det går som alltids inn i mørkt og absurd territorium og hans lengre selvrefererende sekvenser understreker hva slags fabelaktig historieforteller han er. This is me now er ikke min favorittopptreden av ham, men det er nok en fantastisk utgivelse av hans person, på godt og vondt. Du finner ham på Netflix.

Red Dead Online

Uten noe nytt under solen og en juleferie å se frem til, pusler jeg litt med Red Dead Online. Hittil er det ikke så veldig mye å skryte av, men jeg ble oppmuntret av at Rockstar ser ut til å ha holdt øye med hvordan onlinespill har utviklet seg i senere tid. Red Dead Online innehar en historiemodus, og i tråd med den ville vestens mange moralske mageplask kan du og dine lagkamerater stemme over hva slags utfall oppdraget få. Kanskje dere sparer noen liv, kanskje dere tar noen liv, hvem vet.

Det jeg derimot vet er at muskelminnet mitt fra GTA Online ikke har mistet sin gamle magi. Jeg spurtet gjennom den spekulative character creatoren og hoppet nok en gang oppi støvlene til min indre drittsekk. Er det noe jeg liker så er det når spill tilbyr en ny dimensjon av drittsekkeri, slik lassoen gjør i Red Dead Online. Det tildeles plusspoeng hvis motstanderen er fullstendig hjelpeløs, en erfaring jeg ble godt kjent med da jeg spilte Sea of Thieves alene.

Det verste var nok at det ikke gikk fort. Jeg måtte bare stå der og se på livet jeg forsøkte å bygge til meg selv forsvinne ut av skipet, en skattekiste om gangen, før jeg omsider ble sunket og revet i stykker av haier. Hadde jeg vært «voksen» og «en bedre person» ville jeg lagt dette dødt og bare hatt det gøy. Og det skal jeg. Lassoen fungerer like godt i Red Dead Online som den gjør i enspillermodusen, og det slutter aldri å være gøy å høre folk fra hele verden hoste bannskap til meg mens de spreller på gulvet i et forsøk på å komme seg løs.

God jul, Rockstar og god jul til alle dere uheldige sjeler som møter meg i Red Dead Online. Dette blir helt schadenfraude-tastisk.