Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
artikler

Redaksjonens Lørdagshjørne: Tommy Johnsen

Forrige uke kunne Odd Karsten gi en liten rapport om hva han har syslet med i det siste. Denne lørdagen er det Tommy sin tur.

Jeg har blitt kommandert til å rapportere hva jeg har drevet med den siste uka, det skal jeg sannelig også gjøre. Tre uker ferie fra jobben burde bety en hel drøss med spilling og kos, men neida. Det har vært voksenferie med flytting, maling, gressklipping og annet surr. Og litt spill og kos, naturligvis.

Super Smash Bros. Ultimate
Da Hero dukket opp i det allerede digre figurgalleriet i Smash, så gikk jeg gjennom de vanlige rutinene mine, prøvde ham litt, rundet det på Classic, tok alle spirit-ene... og så plutselig bestemte jeg meg bare for å skaffe alle spirits i spillet, siden jeg kun manglet et par hundre, hvor vanskelig kunne det være?

Da det nærmet seg 1336 spirits, så slo det meg at jeg sannsynligvis også måtte gjøre meg ferdig med World of Light - historiedelen. Der hadde jeg kommet helt til slutten, men gitt opp etter noen halvhjertede forsøk. Selvfølgelig har jeg spilt på hard hele veien, og det var aldri noe alternativ å justere ned vanskelighetsgraden. Jeg skal ikke dele ut noen spoilere her, men de siste brettene er virkelig nådeløse... Det tok noen timer med banning og gaping, men det gikk til slutt. Dermed har jeg "alt" i spillet, og nå skal jeg aldri spille det mer! ... før Banjo-Kazooie kommer.

A Robot Named Fight!
Dette indie-spillet har jeg hatt på watchlisten min en stund på Switch-shoppen. Brått dukket det opp til bare en tjuelapp eller noe slikt, og jeg kunne ikke dy meg. Det ble gitt ut i 2017 men har, etter hva jeg kan forstå, fått et par oppdateringer underveis. I korte trekk så er dette et metroidvania med trykk på Metroid. Egentlig så er det så likt GBA-Metroid man kan klare å komme rent grafisk.

Man løper rundt, skyter monstre og møl, finner oppgraderinger, utforsker verdenen. Og så dør man. Og man starter på nytt, og alt er forandret. Jepp, A Robot Named Fight! er også et såkalt roguelike! Ikke like gjennomført som f.eks. Dead Cells, men det har klart å underholde meg likevel. Jeg vet ikke om det er jeg som er dårlig, eller om det er spillet som er vanskelig, men jeg klarer virkelig ikke å runde det. Har kommet til sistebossen et par ganger, men det er en skikkelig seig type!

Langt i fra et perfekt spill, men det har en viss sjarm. Og i disse dager hvor Super Metroid-randomizers er i vinden, så er jo dette helt innafor. Dette vurderer jeg å skrive en rimelig sen anmeldelse av, men vi får se.

Super Mario World 2: Yoshi's Island
På slutten av mitt tidligere nevnte Smash-eventyr, så spilte jeg på et brett med Yoshi's Island-musikk. Det er ganske mange spill som har så bra musikk at det gir deg lyst til å spille spillet, og derfor så jeg meg nødt til å skuffe kull på SNES Classic-en og fyre opp denne klassikeren.

Et spill jeg har spilt gjennom utallige ganger før, men likevel aldri blir lei. Jeg vet ikke hva det er, er det musikken, den deilig, barnslige grafikken, eller er det gameplayet? Sannsynligvis er det alt. Yoshi's Island er et herlig spill, og jeg koser meg genuint når jeg spiller meg gjennom alle de fantastiske brettene. I skrivende stund er jeg på tredje verden, og jeg tenker ikke å gi meg før jeg er helt gjennom.

En eller annen Spider Man-film
Jeg ser egentlig ikke så mye film, i hvert fall ikke slike superheltfilmer. Min bedre halvdel ville se denne blurayen hun hadde liggende. Jeg aner ikke hva den het, eller hva den handlet om. Utover at den handlet om Spider-Man som gjorde Spider-Man-ting. Jeg så halve med et kvart øye før jeg sovnet.

Det var min ukesrapport. Neste lørdag er det noen andres tur. Velbekomme.

View comments

Loading next content