Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
artikler

Redaksjonens lørdagshjørne: Uke 3, 2022

Tommy har spilt litt spill, klager litt, og gleder seg enda mer. Dermed er alt som det pleier der i gården.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Spillåret 2021 er omsider over, og vi kan dermed avslutte et gledelig kapittel for min del. Der 2020 - for meg - var rimelig trauste saker, kom det opptil flere gode titler i fjor. Metroid Dread og Axiom Verge 2 skiller seg svært positivt ut i den forstand. Etter at førstnevnte havnet tilbake i hylla har det egentlig kun gått i Pokémon Shining Pearl, et spill jeg har et vanskelig forhold til.

Først og fremst må det sies at Pokémon står på dopinglista til WADA. Selv om jeg forlengst er over målgruppealderen, ender jeg opp med å kjøpe og spille dette heroinet i spillform. Jeg synes helt oppriktig at fjerde generasjon i denne serien er blant de absolutt svakeste, og dette var da ting begynte å gå galt i mine øyne. Historien er i beste fall intetsigende, de nye gimmickene er trauste og musikken er tidvis slitsom. Samtidig har denne nye versjonen inkludert det elendige "alle skal få"-prinsippet hvor alle monstre på laget ditt får poeng hver gang du grisebanker en motstander. Dette betyr at alle dyrene blir sterke mye raskere, og spillet blir enda mye enklere enn det trenger å være. Jeg fullførte spillet uten å tape én eneste kamp, og nesten ingen besvimte heller.

Redaksjonens lørdagshjørne: Uke 3, 2022
Denne tingesten er roten til alt vondt.

Dette alene burde tilsi at spillet burde brennes, graves ned og deretter sendes til månen, men likevel spiller jeg galskapen. Jeg vet ikke hvorfor, men det er noe med dette forbaskede "gotta catch 'em all"-greiene som river i samlergenene mine.

Dette er en annonse:

Pokémon Legends: Arceus ser forøvrig gørrende kjedelig ut. Jeg synes virkelig ikke at det ser ut som noe jeg kommer til å like......... men kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å spille det sølet likevel. Noen må ringe WADA.

2022 ser ut til å kunne bli et ålreit år, og det er en rekke titler jeg gleder meg til. Noen av disse gledet jeg meg til i 2021, 2020 og til og med 2019 også - utsettelsene har tatt helt av. Denne gangen ser det derimot ut til at vi får det tredje Bayonetta-spillet. Jeg er veldig spent på hva Platinum Games har klart å vri ut av kluten denne gangen, og jeg forventer at det blir minst like vilt, teit og urealistisk som de forrige to.

Pocky & Rocky Reshrined har nettopp fått bekreftet slippdato 21. april og jeg gleder meg som en snørrunge på julaften. Denne versjonen er basert på Super Nintendo-versjonen som for alltid vil være et av mine absolutte favorittspill. Alt i Reshrined ser og høres helt perfekt ut, og det er foreløpig lite som tyder på at dette blir en voldsom skuffelse (ActRaiser Renaissance, jeg ser på deg).

Redaksjonens lørdagshjørne: Uke 3, 2022
Årets høydepunkt? For sånne gamle nostalgikere som meg, er det fullt mulig.
Dette er en annonse:

Dotemus kjærlighetserklæring til fantastiske Turtles in Time, Shredder's Revenge, står også høyt på ønskelista i år. Også dette ser ut til å treffe på alle de riktige punktene, og jeg gleder meg virkelig til å se hvordan dette blir å spille.

Utover disse gleder jeg meg fremdeles til Hollow Knight: Silksong (om det noen gang kommer...), det nye Mario+Rabbids og så klart Breath of the Wild 2, selv om jeg ikke blir spesielt overrasket om det blir dyttet til tidlig 2023.

Det blir også spennende å se når Nintendo har tenkt at Metroid Prime 4 skal inntreffe, men jeg kan ikke se for meg at det blir i år. Uansett tenker jeg at jo mer tid de bruker, jo bedre blir det. Om det så kommer i 2035, så får det bare være.

Da gjenstår det bare å ønske de få som gidder å lese denne raljeringen et godt spillår, og jeg håper at alle får oppfylt noen av de ønskene dere måtte ha.

Dette er en annonse:


Loading next content