Vi befinner oss et sted syd i Midgard. Det er mer vann enn det er land på skjermen. Himmelen og skyene speiler seg i vannet, men man kan likevel skimte en fin sandbunn under vannskorpen. Vi må være et sted langs elven Anduín som begynner nordvest for Myrkskog, snirkler seg ned øst for Tåkefjellene og renner ut i havet like sør for Minas Tirith. Vi følger elvebredden som strekker seg nordover. Lenger opp står en Mumakil og drikker, også den er speilet i vannet. Rundt den står tre-fire menn fra Østen og lar det enorme dyret drikke ferdig. Fra elven kommer tre båter seilende inn mot bredden. Båtene ligner på de som Aragorn ankom Minas Tirith med. Det er båter fra øst. Det er fredfullt i Midgard.
Man kan vel snart begynne å lure på om luften etter hvert har gått ut av Ringenes Herre-ballongen? Er det virkelig mer å tyne ut av J.R.R.Tolkiens magiske univers? Ifølge Mike Verdu, medvirkende på en hel rekke spill, deriblant C&C: Generals og Zero Hour, er det i aller høyeste grad det. "Star Wars og Star Trek har levd i mange år, også i tider hvor det ikke har kommet noen filmer eller nye TV-episoder. Fantasy-sjangeren er enda mer populær enn science fiction, og Ringenes Herre er forløperen til så å si all fantasy. Jeg tror svaret på spørsmålet er helt klart: Det er fortsatt mange historier å fortelle fra Midgard, vi har bare så vidt begynt."
Mike guider meg gjennom noen plansjer og tall, og kort oppsummert forteller han at oppfølgeren blir mange ganger bedre enn originalen. Alle tall er mer eller mindre fordoblet; enheter, bygninger, helter og kart. Grov hoderegning gir da ca. 68 ulike enheter, 76 ulike bygninger, 38 helter og 70 kart. I tillegg introduseres selvsagt nye raser. Dvergene, Alvene og Goblinene er de tre nye hærene vi får ta kontrollen over. Gondor og Rohan går sammen til en felles hær - Men of the West, mens Isengard og Mordor utvides litt med nye enheter og helter. Totalt får vi da seks faksjoner å lede på slagmarken. "Goblinene er definitivt min favoritt" skyter Mike inn, "de er virkelig morsomme å spille med".
Det originale Kampen om Midgard var et RTS-spill for alle dem som ikke hadde noe særlig erfaring med strategisjangeren. Det var for å slippe dem inn i en verden av konvensjoner og normer som faller seg helt naturlig for en garvet strateg, men for en nykommer i sjangeren er det kanskje ikke like lett dette med ressurssanking, basebygging og kanskje spesielt defensive strukturer. Vel, alt dette lærte man i originalen, så nå er det på tide å begynne med hardcore RTS. Velkommen til Kampen om Midgard II.
Electronic Arts har hele tiden sittet på lisensen til Peter Jacksons triologi, og det har gitt oss fire spill. Personlig syns jeg både To Tårn og Atter en Konge var to svært underholdende titler, men absolutt mest morsomme i ukene før de respektive filmene dukket opp på det store lerretet. I ettertid ser jeg jo at det kanskje ikke er det beste som har skjedd siden Grandiosaen likevel. Mange mente The Third Age var Final Fantasy X i LOTR-klær, og det var jo ikke så langt fra sannheten. Siste tittel var jo Kampen om Midgard. Det at EA har hatt filmlisensen betyr at de kan lage spill med ansiktene og stemmene fra filmen. De kan også lage spill basert på hendelser fra filmen. I slutten av juli annonserte EA at de hadde kjøpt seg rettighetene til boka også, og det jo strengt tatt det som er nøkkelen til Midgard. Det innebærer nemlig at de kan ta med seg karakterene fra filmene, altså stemmen og ansiktet til Viggo Mortensen, Elijah Wood, Ian McKellen og så videre, til steder de aldri har vært før. Steder som bare en nevnt i boken. Og det er jo selvsagt det de gjør. Denne gangen skal vi innta de nordlige trakter i Midgard, hvor vi faktisk ikke ser en eneste scene fra de tre filmene. "Sauron sendte enorme hærer opp mot nord for å nedkjempe alvene og dvergene" forteller Mike, "og kampene som ble utkjempet på steder som Myrkskog og Dol Guldur er akkurat like episke som Minas Tirith og Helm`s Deep".
Originalen fikk kritikk for sitt enkle byggesystem. Man kunne bare bygge baser på gitte plasser, og disse plassene var alltid på samme sted. Det funket jo helt greit om man skulle spille alene gjennom enspillermodusen én gang. Det gjorde derimot flerspillerdelen ganske verdiløs. Om man hadde spilt litt, visste man alltid hvor motstanderen hadde base, utposter og gårder. Denne gangen er det heldigvis gått over til et system som tillater deg å bygge hva du vil, hvor du vil. Og det hele så latterlig enkelt ut. Mike gikk inn på et demo-brett hvor han hadde tonnevis med ressurser, fant en passende plassering for et fort, og begynte å bygge. Etter noen raske musebevegelser og noen snarveier, var noen små menn travelt opptatt med å sette opp et par gårder. Et øyeblikk senere var mennene klare til å motta nye ordre. De ble umiddelbart sysselsatt, og begynte på en soldatbrakke og en gård til. Mens de holdt på å bygge, murte Mike inn sin nye festning med ca. seks klikk på musen. Ikke lenge etter begynner ting for alvor å ta form, og både smed, steinhogger og mye mer kommet med i dette lille samfunnet. Murene er blitt oppgradert med bueskyttertårn stilt opp pent på rekke og rad for å hilse ubudne gjester hjertelig velkommen. Alle bygningene oppgraderes for å levere mer ressurser, sterkere enheter eller bedre forsvar, før Mike til sist gjør sine siste endringer, og fortet står mer enn kampklart. Gatene innenfor de enorme beskyttende murene yrer av bønder og soldater som alle har sin oppgave. Dette kunne like gjerne vært en historisk by. Mike har bygget et landemerke i Midgard, som Helm`s Deep eller Minas Tirith. Likevel er det bare en base han har brukt ca. 3 minutter på å sette sammen. "Jeg tror RTS-spill kombinerer kreativitet og strategi, og det nye basebyggingssystemet lar spilleren være så kreativ han bare vil, samtidig som han har strategien i bakhodet.", sier han.
Når du så har spilt deg gjennom begge de to tilgjengelige kampanjene, kan du selv avgjøre Midgards skjebne i den nye Risk-modusen. Velg deg én av de seks sidene, og start ditt felttog gjennom hele Midgard. Se hvordan det hadde gått med et alvestyre, eller kanskje med en dverg på tronen. Denne modusen alene vil sørge for timevis med strategisk underholdning, og ser ut til å bli en spennende utvidelse. Det skal bli moro å feie over rubb og rake i Midgard, og vise en gang for alle hvem som er sjefen. Hvilken rolle Ringen spiller i Risk-modusen vet vi ikke, men det hadde jo ikke vært helt utenkelig at den får en sentral rolle, uten at jeg skal si det sikkert. På spørsmål om hvordan Ringen fremstår i kampanjene, svarer Mike bare; "Du må nesten spille for å finne det ut. La oss bare si at Maktens Ring har en meget sentral rolle i spillet."
Et annet interessant aspekt i denne oppfølgeren er muligheten til å sette sammen din egen helt. Velg rase, ansiktstrekk, utrustning, våpen, egenskaper, trolldom og så videre, og send din hjemmelagde helt ut på slagmarken. Jeg måtte selvsagt spørre Mike hvordan hans helt så ut: "Se etter et enormt kamptroll med blå rustning og en stor klubbe". Disse heltene følger deg selvsagt gjennom hele enspillerdelen, og du låser opp ulike magiske evner etter hvert som du går opp i level - og hvilke evner du får velger du selvsagt selv. Du får også muligheten til å ta med deg din egen karakter inn i flerspillermodusen for å hilse på andre slåsskjemper. Dette, sammen med alle enhetene, kartene og den nye byggestilen burde sørge for at flerspillerdelen gjør det veldig stort blant skrivebordsgeneraler verden over.
Jeg var helt forsvunnet i Tolkiens verden lenge. I flere år. Jeg leste bøkene, så filmene og spilte alle spillene. Jeg kunne ikke få nok. Det var og er noe helt spesielt med Midgard, men siden den siste filmen har det ikke skjedd all verdens der borte. Jeg er lei for å si det, men fascinasjonen har dabbet av. Med dette spillet kjenner jeg lidenskapen blusse opp igjen, uten at det brenner helt ukontrollert foreløpig. Det er som å reise tilbake til gamle trakter. Hilse på gamle venner i både Hobbitun og Kløvendal. Jeg tror ikke jeg er alene om den følelsen, og med dette spillet vil jeg ønske alle som hadde det på samme måten velkommen hjem til Midgard. Har luften gått ut av Ringenes Herre-ballongen? La meg kjapt ramse opp; "Build anywhere"-featuren, muligheten til å lage sin egen helt, Risk-modusen, muligheten til å utforske hele Midgard, både Bree, Kløvendal, Hobbitun og så videre, ca 68 enheter, 76 bygninger, 38 helter, 70 kart, 6 raser og en meget lovende flerspillerdel. Så. Har luften gått ut av Ringenes Herre-ballongen? Mike Verdu sier nei. Jeg tror ham.
-----------------------------------------------------------------------------
Vi hadde en lang prat med Mike Verdu, og spurte om mye og mangt. De to viktigste aspektene i spillet ser ut til å bli de nye rasene, og det at du kan bygge din helt egen base, og til det sa han følgende:
Raser
"Alvene er supre krigere og har kraftige trollmenn, men er rimelig begrenset i antall. Spiller du som Alvene må du dominere slagmarken med færre, sterkere og raskere enheter. Dvergene er trege, men veldig sterke og tøffe. De er gode til å bygge utsmykkede borger og tunneler, samtidig som de effektivt kan rive ned fiendtlige strukturer. Min personlige favoritt er Goblinene. Med Goblinene har vi tatt utgangspunkt i skapninger som har blitt deformert og kontrollert av Sauron, blant annet edderkopper, kjemper og drager. De beveger seg uhyre raskt, og har et vell av spesialangrep - de er virkelig underholdene å spille med for en litt erfaren RTS-spiller. Hvis du er kjent med C&C: Generals, så kan du anse Goblinene som Midgards svar på GLA. De eksisterende faksjonene får noen oppgraderinger, som Pirater og Sorte Ryttere til Mordor, Menn fra Villmarken til Isengard og Dunedains til Menn fra Vesten".
Basebygging
"Hva som er nytt med basebyggingen?" spør Mike Verdu, "vel, vi innfører "build anywhere", hvilket innebærer at du kan bygge strukturer hvor som helst på kartet, og ikke bare på plasser vi har gitt spilleren. Vi legger også til enorme fort som du selv kan bygge opp fra grunnen, og modifisere som du vil. Hver side har også unike bygninger, for eksempel har Menn fra Vesten katapulter, utkikkstårn med bueskyttere, og kokende olje som tilgjengelige oppgraderinger. Goblinene har store kjemper som kaster steiner, i tillegg til edderkoppleirer. Det kuleste av alt er jo at spilleren har muligheten til å bygge murer rundt hele borgen sin, og på den måten lage sitt eget landemerke i Midgard. Det å bygge murer er veldig enkelt samtidig som det er vanvittig betydningsfullt; det gir spillet et kreativt element, som sammen med strategien funker fantastisk." Både Alvene og Dvergene har en svært karakteristisk arkitektur. Vi fikk ikke sett så mye av deres baser og borger, men konseptskisser og utdrag lover foreløpig svært godt.