Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
artikler

Søndagens spillkuriositeter #7: Nintendos mange navn

En Nintendo er ikke alltid en Nintendo, selv om den er fra Nintendo. Forvirret? Les dagens artikkel om Nintendos alternative navn i Asia.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Sommerferien er på hell og hverdagen tilbake for de fleste av oss. Det er dermed på tide å gjenoppta artikkelserien om rare fakta fra spillenes verden, og hva passer vel bedre å begynne (spill)hverdagen med enn et spillselskap de fleste har et forhold til, nemlig Nintendo?

De av oss som spiller mye har ofte god kontroll på hva de forskjellige konsollene heter og kan lett skjelne mellom konsoller som Switch, Wii eller GameCube. Slik er det ikke for alle, og særlig på 80- og 90-tallet var det gjerne vanlig at særlig intetanende foreldre kalte alle spillkonsoller for «Nintendo». Det spilte ingen rolle at konsollen de tenkte på egentlig var en Sega Mega Drive, for i deres bevissthet var det navnet Nintendo som hadde festet seg. Dette viser betydningen av å ha et sterkt merkenavn.

Det har imidlertid ikke alltid vært like lett for Nintendo å benytte seg av kraften i sitt egen navn. De to kuriositetene vi skal se på i dag har begge Nintendos ånd over seg, men har gått under helt andre navn. Årsaken ligger i historie og politikk.

Søndagens spillkuriositeter #7: Nintendos mange navn
Finner du denne NES-en på et loppemarked er det ingen skrivefeil på topplokket, det er bare en koreansk utgave kalt Hyundai Comboy.
Dette er en annonse:

Hyundai Comboy

For oss i Europa oppleves Japan ofte som et høyteknologisk og spennende land med en rik kultur og et høflig folk. Dette er ikke en oppfatning alle i Asia har delt opp gjennom årene, noe som skyldes Japans brutale imperialisme under første halvdel av 1900-tallet. Med en langvarig okkupasjon av Korea, invasjonen av kinesisk fastland på 1930-tallet og flere brutale forhold knyttet til tvangsmigrasjon, slavearbeid og massakrer på samvittigheten er det ikke rart at både Kina og Korea har hatt et anstrengt forhold til Japan siden slutten av 2. verdenskrig.

Krigshistorien gjorde det lenge vanskelig for japanske selskaper å etablere seg og drive handel i enkelte asiatiske land, noe som også rammet Nintendo da de skulle forsøke å finne fotfeste i det sørkoreanske markedet på 80- og 90-tallet. Sør-Korea praktiserte nemlig en sperre på handel med Japan som varte helt frem til 1998, som også omfattet japanske kulturprodukter som litteratur, film og etter hvert også spill. Dette gjorde at japanske selskaper ikke kunne etablere seg direkte i landet, men som i de aller fleste markeder fantes det et smutthull her som Nintendo viste seg å utnytte.

Ved å inngå et partnerskap med Hyundai kunne Nintendo gi ut sine produkter i Sør-Korea, så lenge det ble gjort under det sørkoreanske selskapets navn. Resultatet av partnerskapet så dagens lys i 1989, da produktet Hyundai Comboy ble lansert på det sørkoreanske markedet. Både innmaten og utseendet var identisk med en NES, bortsett fra at konsollen hadde navnet «Hyundai Comboy» skrevet på koreansk på topplokket. Pussig nok sto det også «Nintendo Entertainment System Korean Version» på det samme topplokket, så Nintendo la ikke akkurat skjul på at Comboy egentlig var deres produkt.

Hyundai Comboy ble aldri en stor suksess, ettersom undergrunnsmarkedet i Sør-Korea allerede var fullt av piratkopierte konsoller (såkalte Fami-kloner, et navn som stammer fra det japanske navnet på NES, Famicom). Derimot hadde oppfølgeren Super Comboy, som var den koreanske versjonen av Super Nintendo, langt bedre hell. Nintendo og Hyundai rakk også å lansere Comboy Mini (Game Boy) og Comboy 64 (Nintendo 64) før det sørkoreanske markedet åpnet seg noe mer på slutten av 90-tallet. Dermed kunne GameCube og alle påfølgende Nintendo-produkter lanseres uten involvering fra Hyundai eller Comboy-navnet.

Dette er en annonse:
Søndagens spillkuriositeter #7: Nintendos mange navn
iQue Player er noe så sjeldent som en Nintendo-konsoll laget for ett spesifikt land, nemlig Kina.

iQue Player

Fra Sør-Korea går turen videre til Kina, et land med mye strengere reguleringer for hvilke produkter som tillates i landet. Landets forhold til dataspill har generelt vært anstrengt opp gjennom årene, og i år 2000 ble det vedtatt et forbud mot produksjon, import og salg av konsoller og arkademaskiner på det kinesiske markedet. Interessant nok var ikke forbudet absolutt, men det satte såpass store restriksjoner på hvilke spill og produkter som kunne lanseres at konsollmarkedet nærmest døde ut i Kina. Som et resultat av dette eksploderte PC-spillmarkedet, som ikke ble underlagt tilsvarende restriksjoner.

Til tross for disse harde vilkårene ville Nintendo prøve seg på det kinesiske markedet. I 2002 inngikk Nintendo et samarbeid med den taiwanske teknologientreprenøren Wei Yen om å opprette iQue, et selskap med hensikt om å få lansert Nintendos produkter i Kina. Resultatet var iQue Player, en fascinerende maskin som kom ut i 2003 med en håndkontroller som også fungerer som selve konsollen. iQue Player ser ut som en krysning av Nintendo 64-kontrolleren og The Duke til Xbox, og har dermed en svært iøynefallende formfaktor.

Nintendo og iQues strategi for å sno seg unna konsollforbudet var å reklamere med at iQue Player viste hvordan dataspill kan styrke barns mentale og sosiale utvikling. Strategien ble imidlertid ingen suksess, noe som blant annet skyldtes at iQue Player kun fikk 14 spill totalt som alle stammet fra Nintendo 64-perioden. Ved lansering kunne spillene utelukkende kjøpes og lastes ned på minnekort gjennom et såkalt iQue Depot, men selv om man etter hvert fikk hjemmenedlastingstjenesten [email protected] var fiaskoen et faktum.

Senere ble Nintendos håndholdte konsoller også lansert på det kinesiske markedet under iQue-navnet (iQue Game Boy Advance, iQue DS og så videre), men alle disse beholdt sin originale formfaktor og fikk bare en håndfull spill hver som følge av det strenge lovverket. Etter at konsollforbudet ble opphevet i 2015 inngikk Nintendo et samarbeid med Tencent for å få distribuert Switch på det kinesiske markedet, og siden den gang har ingen Nintendo-konsoller blitt lansert i Kina under iQue-navnet. iQue Player forblir dermed et unikt stykke spillhistorie hvor Nintendo ga ut en helt egen konsoll for ett spesifikt marked, og med tanke på det lave salgstallet til konsollen har den blitt et spennende samleobjekt.



Loading next content