Spillene Hollywood bør filmatisere neste gang
Det har vært utallige virkelig gode filmatiseringer av spill de siste årene, men redaktør Mäki mener fortsatt at det er for mange som bare venter på å skje...
Lenge var film- og spillverdenen som olje og vann, og kunne ikke kombineres i det hele tatt. Antallet filmer som ble gode spill og spill som ble gode filmer fra 80-, 90- og 00-tallet kan derfor lett telles opp. Men en gang i løpet av de siste fem til ti årene ser det ut til at koden for hvordan man best adapterer spill til lerretet har blitt knekt, og i dag er det motsatt, med flere gode prosjekter enn dårlige.
Derfor er det for tiden en rift om lisenser for spill som skal filmatiseres, og noen ganger er titlene ikke engang utgitt før vi hører om interesserte filmselskaper. Ingen idé er for obskur, og den svenske utvikleren Embark Studios melder om stor interesse fra Hollywood for Arc Raiders, selv om det er en utpreget flerspillertittel som bare har vært på markedet i kort tid.
Dette har fått Nintendo selv til å løsne på det ellers stramme grepet om Mario-filmene, og i neste omgang Zelda, der de allerede har sagt at de gjerne vil ha mer av det samme. Men... det er fortsatt mange spill som aldri har blitt filmatisert, og som virkelig hadde fortjent en sjanse. Her er spillfilmatiseringene jeg gjerne skulle ha sett.
Golden Axe (Sega, 1989)
Det er faktisk ganske utrolig at dette ikke har blitt filmatisert ennå. I over 20 år har Hollywood vært på utkikk etter en etterfølger til Ringenes Herre. Om Golden Axe passer inn i dette bildet er uklart, men det har en svært fornøyelig og ganske røff fantasyverden med noen mer uvanlige elementer og et design som minner om klassiske Conan-eventyr. Kort sagt kunne det ha blitt en film full av barbari, magi og hevn. Perfekt for en rå, mytisk film med drager, demoner og halvnakne ikoniske helter.
Star Fox (Nintendo, 1993)
Spillet med den legendariske Super FX-brikken burde definitivt være Nintendos neste filmatisering. Det har lydsporet, all actionen og karakterene, og fantastisk design. Dette ville fungert både som en litt lettere, fullrendert film eller noe som minner mer om Avatar-looken, der vi følger Fox McCloud og vennene hans i heroiske kamper mot Andross. Det ville også være en film som kunne være ekstra kul å se med de stadig mer upopulære 3D-brillene.
Shinobi (Sega, 1987)
På 1980-tallet var ninjaer overalt, konsekvent portrettert av vestlige skuespillere med like mye kunnskap om japansk kampsport som jeg har om kambodsjanske dialektmysterier. Men det gjorde ikke noe, for ninjaer er alltid kule. I dag finnes det imidlertid utallige skuespillere med utrolige kampsportferdigheter, og det er på høy tid å slippe Joe Musashi løs på det store lerretet i et hevneventyr fylt med japansk hokuspokus, stilige hoppspark, kastestjerner og snikmord. Gjerne med litt inspirasjon fra John Wick.
Titanfall (EA, 2014)
Electronic Arts virker fullstendig uinteressert i å gjøre noe morsomt med Titanfall-universet, så hvorfor ikke gi det til Hollywood i stedet for et skikkelig kjøttfylt actioneventyr med mech-piloter, voldsomme kamper og fremfor alt enorme mechs? Alt mens menneskehetens utposter i utkanten av galaksen står på spill. Håndtert riktig kunne dette ha blitt en enormt vellykket filmserie - som ironisk nok kunne ha vært akkurat det som trengtes for å få et nytt spill på banen.
A Plague Tale (Asobo Studio, 2019)
Dette er nesten overkvalifisert. På mange måter har den allerede et manus klart, samt en hovedperson som passer perfekt inn i tiden og som kunne vært spilt av Stranger Things-stjernen Nell Fisher. Da kunne vi fått en filmatisk tolkning av fransk middelalderhistorie uten riddere og andre forslitte elementer, der streng overlevelse sto på agendaen med et nesten skrekkinngytende premiss.
Red Dead Redemption (Rockstar, 2010)
Man kan absolutt argumentere for at det ikke er nødvendig, ettersom spillet allerede er filmatisk og mesterlig, men det er så mange historier igjen å fortelle mens vi venter på at Rockstar skal lage et tredje spill (noe som neppe vil skje før på 2030-tallet). Spesielt Marstons historie fortjener å bli utforsket videre, og gode westernfilmer på lerretet kan ofte være helt magiske.
