Da jeg for noen uker siden fikk en forespørsel om å testbygge en Lego Formel 1-bil var jeg ikke vond å be. Jeg elsket Lego som barn, men det har dessverre blitt lite av det i voksen alder. De siste årene har det blitt mye mer utvalg av Lego for et voksent publikum, og settet jeg skulle testbygge var nettop et slikt. Spesifikt skulle jeg få bygge en Lego Mercedes-AMG F1 W14 Performance. Dette er et digert Lego Technic-sett i 1642 Legodeler og den er i 1:8 skala.
Jeg synes det er gøy å bygge Lego, men jommen var det spesielt å helle ut pose etter pose fra den digre esken og innse hvor mye bygging jeg hadde fremfor meg. Pakken inneholder 12 nummererte, passe store poser i tillegg til et par ekstra poser med større deler. Det er mange poser, til og med poser inni posene. Settet skal settes sammen ved hjelp av en instruksjonsmanual på hele 356 sider. For dere som er vant til disse større settene høres kanskje ikke dette så spesielt ut, men for meg som har vært ute av gamet såpass lenge ble dette en brå påminnelse om hva slags diger oppgave jeg hadde påtatt meg. Det er selvfølgelig ikke meningen å virke negativ i denne omtalen, jeg føler bare på en litt skrekkblandet fryd. Barnet i meg var også spent på hvordan dette ville gå, og hvor raskt. Dette er nemlig helt klart det største Lego-settet jeg noensinne har bygd.
Nei, det er ikke et leksikon de har sendt med i esken. Det er faktisk manualen!
Første fase av bygging av bakre del av bilen.
Andre fase av bygging av bakre del av bilen.
Den første posen gir meg deler til bygging av det som skal bli bakdelen av bilen, der motoren sitter. Det er også her den mer avanserte funksjonen i bilen ligger, som muligheten til å få stemplene i motoren til å gå opp og ned når bakhjulene er i bevegelse. Her gjelder det å holde tungen rett i munnen. Mange små deler skal på plass, samt tannhjul og mindre biter som skal henge sammen. Et par ganger ganske tidlig i byggingen hender det at jeg må hoppe et par steg tilbake fordi jeg har blingset på små detaljer jeg trodde jeg hadde forstått rett. Heldigvis lærer jeg av mine feil og blir mer nøye etter mine litt sure bommerter. Jeg blir spesielt nøye på å sjekke i hjørnet av sidene i manualen som indikerer antallet av hver Legokloss som skal med per side. Dette gjør at jeg lettere unngår å gå glipp av små deler som blir lagt til.
Spoileren bakpå kan justeres!
Det er ikke alltid så lett å med en gang se hvor man skal putte neste Legobit.
Rammeverket ferdig
Når jeg omsider bygger ferdig bakdelen av bilen, går jeg videre på bunnen og selve rammeverket som skal bli hele bilen, deretter fronten. Det går sakte fremover, men jeg koser meg veldig med å se hvordan dette sakte, men sikkert ligner mer og mer på en Formel-1 bil. Mesteparten av tiden bygger man mindre konstruksjoner man dermed fester på det større rammeverket. Innmaten er selvfølgelig det man blir ferdig med først, og dermed blir det faktisk lettere og lettere jo lenger ut man kommer i byggingen. Jeg merker også selv at siste halvdel av byggingen gikk cirka dobbelt så raskt som første halvdel. Det kan nok også være litt på grunn av at jeg ble litt varmere i trøya desto lenger jeg holdt på.
Her kommer motoren på plass!
Fronten blir veldig stilig, men tok tid med alle disse klistremerkene
I sluttfasen består byggingen nesten kun av å sette på deksler rundt hele kreasjonen. De bygges i mindre skala for så å bli satt på rundt doningen. Jeg må si skaperne har vært svært flinke til å dele det hele opp i mindre etapper så ikke byggingen blir for overveldende. Hele byggingen tok meg nok rundt 5-7 timer, men det er litt vanskelig å beregne siden jeg ikke tok tiden. Overraskende mye tid går også med når man skal sette på såpass mange klistremerker! Heldigvis settes disse på jevnt gjennom hele byggingen. Sannsynligheten er høy for at det hadde blitt veldig monotont om dette var noe man satt på kun ved slutten.
Å sette på dekkene viste seg faktisk å være noe av det vanskeligere. Gummidekkene sklei og vrikket seg ut av felgene man skulle tre de over. Jeg ble litt frustrert over at noe jeg trodde skulle være veldig banalt plutselig ble litt hodebry, men det gikk til slutt!
Selv om fingrene mine verker litt etter å ha presset hundre og ørten pinner inn i hull var det skikkelig verdt det for sluttresultatet jeg sitter igjen med. Det har vært både utfordrende og koselig å bygge. Ekstra bonus for at den tar seg veldig godt ut på hylla. I ferdigbygd tilstand ser den veldig mektig ut, og jeg tror også ikke-Lego fans kan la seg imponere over denne, særlig om de er interessert i motorsport. Den byr på noen kule detaljer også, som muligheten til å vri på det lille rattet for å få hjulene til å svinge, samt et ekstra tannhjul på toppen av bilen for å gjøre det samme. Panseret bak kan enkelt løsnes for å avsløre motoren under. Når bakhjulene går rundt kan man se stemplene i motoren gå opp og ned. Detaljer som dette gjør bilen helt fullkommen. Jeg har kost meg som rakkeren og gleder meg masse til å vise besøkende det jeg har bygget.
Man kan enkelt få innsyn i motoren!
