Spørsmål: Under tjeneste avfyrer du ditt våpen og dreper 26 fiender. Dine overordnede betegner din innsats som "tilfredsstillende". Hva føler du om den betegnelsen?
A) Du gleder deg over tanken på alt det morsomme papirarbeidet som venter på deg.
B) Du lurer på om du får økt fortjeneste fra oppdraget på grunn av det høye tallet.
C) Du funderer på hvordan du kan øke dødstallet ytterligere på neste oppdrag.
D) Du føler deg som en allmektig Gud, som tramper ned mennesker som maur.
E) Du har ikke fått med deg betegnelsen, ettersom oppmerksomheten din er rettet mot den lekre sekretæren i hjørnet som du definitivt skal ta en drink med etterpå.
Dersom alternativ A er ditt svar, er du kanskje ikke helt skikket som den neste James Bond. Hvis du derimot har funnet frem ingrediensene til en Vodka Martini allerede, er muligens Sony Online Entertainments nye stortittel, The Agency, noe for deg.
The Agency er SOE Seattles forsøk på å lage et storslagent agenteventyr. Her har du en hel verden fylt med slue superskurker, heltemodige agenter og råtne gærninger, som hentet ut fra en spionroman. Men skaperne av Everquest har løftet eventyret i en ny retning, dette foregår nemlig online med spillelementer som vanligvis er forbeholdt trollmenn og orker.
Jeg har reist til Seattle for å få demonstrert spillet, men ettersom styringen ennå ikke er finpusset får jeg ikke anledning til å prøve det selv. Jeg må pent sitte og se på utviklerne som spiller. Bergerbilder Chateau er første stopp i den virtuelle turen på skjermen, og mens agentene sniker seg avsted under en blå nattehimmel, tenker jeg umiddelbart på TimeSsplitters. The Agency har et snert av den samme tegneseriaktige stilen som Free Radicals underholdende spillserie.
Hal Milton, spilldesigner for The Agency, bærer på et sterkt ønske om å levere en fargestrålende og innbydende verden befridd fra de gråbrune lenkene som preger de fleste moderne skytespill. Som Milton forklarer er det som regel innlevelsesgraden av opplevelsen som teller, og ikke om spillet refelekterer den virkelige verden ned til den minste piksel.
Men han foretrekker å kalle grafikken fargerik og kunstnerisk fremfor tegneserieaktig. Og som Blizzards utgivelser allerede er glimrende eksempler på, blir ikke opplevelsen mindre engasjerende selv om spillet velger en urealistisk stil.
Som i Fallout 3 og The Elder Scrolls IV: Oblivion, er det også i The Agency mulig å skifte fra første- til tredjepersonsperspektiv. Spillets brukerinterface virker overskuelig og nydelig for et nettrollespill, mens grafikken freser avgårde uten tekniske problemer. Men om dette skyldes mangel på andre spillere eller et solid design, er vanskelig å vurdere i løpet av demonstrasjonen.
Som i de fleste spill i denne sjangeren må man velge side. Man kan bli medlem av den stilsikre spionorganisasjonen UNITE, eller de mer upolerte og lovløse ParaGON. Eventuelt Das Komitee, som står litt på sidelinjen og ønsker seg tilbake til den gode gamle kalde krigen. Alle organisasjonene er dog drevet av kapitalismen, så våpenhviler og allianser opprettes raskt når penger skifter eier.
Inntil videre blir det lovet en forventet blanding av offensive og defensive spillerklasser, kjente rollespillkonvensjoner i nye navn som infiltrator, snikskytter, sprengstoffekspert, teknikkgeni, våpenspesialist og førstehjelper.
Etterhvert som din valgte figur tjener opp erfaringspoeng vil du i tillegg til å få bedre ferdigheter også få adgang til ditt eget personlige agentbyrå. Dette vil fungere litt som en guild i andre nettrollespill, men også være en inngangsport for større og mer komplekse oppdrag som vil prege omverdenen. Man kan gå sammen med andre byråer og samarbeide om digre oppdrag.
Klær skaper som kjent folk, og hvis du allerede nå frykter å lage mange ulike figurer for å finne den rollen som passer deg best i The Agency kan du puste lettet ut. Det har seg nemlig slik at utstyret man bruker og finner underveis som bestemmer hva du kan gjøre fremfor at du blir fastlåst i en eller annen klasse. Finner du et sort snikekostyme er det ikke noe som forhindrer deg fra å bruke dette og du kan gå fra å være en ren kampmaskin til å bli en usynlig infiltratør på null komma niks.
En annen detalj er operatives, som er datastyrte agenter du kan samle på og bytte. Disse jobber for deg, og selv om du ikke spiller selv kan du gi de ordre om å samle data på fiender, overvåke og annen assistanse som de utfører mens du er logget av spillet.
Oppdrag er også noe som skal appellere til de fleste typer spillere. Mange av oppgavene kan løses alene på rundt et kvarter, mens de mer komplekse krever hjelp av venner eller operatives, og tar gjerne et par timer å gjennomføre.
Kamper mot andre spillere og store åpne omrader blandes også inn i cocktailen, men jeg får dessverre ingen bekreftelse på om PC-spillere vil få muligheten til å spille med og mot PS3-spillere. Det jeg får vite er at PS3-versjonen har støtte for chatpad, headset og keyboard, mens musestyring overveies.
Om det er eksotiske strøk, casinospill eller heftige skuddvekslinger som frister ser det ut til at Seattle-utvikleren er i ferd med å dekke alle basene. Det er tydelig at SOE har valgt å by på en opplevelse som er lettspilt for actionfans, men som samtidig har dypere elementer som skal holde på oss over tid.
Om ikke annet ser The Agency ut til å bli et friskt pust i en sjanger som ikke altfor ofte fornyer seg. Spillet har vært utviklet i over tre år, men om det vil dukke opp i 2009 er fortsatt usikkert.