The Witcher in Concert: Kan spillkonserter være noe særlig bra?

Spillkonserter har bare blitt mer og mer populære de siste årene, og med god grunn. Spill gir deg unike opplevelser, lar deg tilbringe hundrevis av timer i et univers, og når du hører et stykke av et mesterlig lydspor, blir du transportert tilbake til den opplevelsen. For meg er The Witcher 3: Wild Hunt ikke bare et av de beste spillene noensinne, men også et av de lydsporene som best bidrar til å bygge opp universets identitet. Det er også uten tvil mitt personlige favorittlydspor. Jeg har brukt mange timer ikke bare på å spille The Witcher, men også på å lese og studere lydsporene til hele The Witcher -trilogien, så da 10-årskonsertturneen for The Witcher 3 besøkte Danmark på KB Hallen, var det et must å oppleve den. Men hvordan omsettes det egentlig til en konsertopplevelse?

Fra første stund var det ingen tvil om at man bare måtte glemme hvordan det normalt er å være på konsert. Et stort lerret prydet bakveggen over musikerne, og det føltes mer som om vi så en film enn som om vi var på konsert. Det var et noe utradisjonelt ensemble bestående av fiolinister og andre strykeinstrumenter på venstre side, folkemusikere og vokalister på høyre side, med dirigenten i midten. Folkemusikerne var fra Percival Schuttenbach, bandet som bidro med mye av musikken til The Witcher 3. Alle, inkludert dirigenten, var kledd for anledningen og så ut som om de kunne ha trådt ut av gatene på Novigrad. Før det hele startet, ble vi forsikret om at dette var en spesiell konsert, at det var lov å gråte, og at vi endelig kunne filme våre favorittøyeblikk, enten det var Geralt i badekaret, et kyss med Triss eller Yennefer, eller noe helt annet.

Fremfor alt var denne konserten en enorm fan-service - på best mulig måte. Vi gikk gjennom spillets lange saga, fra Geralts berømte bad og helt frem til Toussaint, på én og samme konsert. Jeg ble overrasket over hvor kronologisk og historiefokusert den var. Den ca. 1 time og 45 minutter lange konserten delte historien inn i akter, med små sitater fra karakterene som innramming av hvert kapittel. Det var like deler kronologisk fortelling og The Witcher 3 feberdrøm, med trippy overganger, der det ble spesielt trippy i sekvensene med de tre Crones i sumpen, akkompagnert av blant annet growl fra de kvinnelige vokalistene. Det var til og med små biter der musikerne slappet av mens Doug Cockles rå, velkjente Geralt stemme leverte en kort monolog fra spillet, som for å plassere oss i historien.

Helhetsopplevelsen gjorde at vi nesten fikk lyst til å spille det hele om igjen. Det er positivt at man har lyst til å spille 300 timer til, men det enorme fokuset på skjermen gjorde også at det føltes som 60 % konsert og 40 % seerfest. Vi ble vant til det, men det er et ganske uvanlig format. Når man ser alt fra følelsesladde øyeblikk, som Geralt og Ciri som omfavner hverandre, til Geralts kamp mot den store griffen på storskjerm, er det umulig å fokusere på noe annet visuelt. Det er unektelig episk å se griffekampen på storskjerm mens Silver for Monsters spilles live, med dundrende trommer og to sublime sangeres "AAAAAAAAAAAAAAAAH----- Lelele-lelelele-lele-lele-lele" for full guffe. Men det er også en sensorisk overbelastning. Hvorfor ser jeg ikke på disse sublime musikerne som gir alt de har? Hvorfor ser jeg på denne skjermen i stedet?

Denne splittelsen i oppmerksomhet - å stirre på en actionfylt skjerm i to timer mens et utrolig samspilt band gir alt de har for et univers de elsker like høyt som resten av oss - er spesiell. En del av meg skulle ønske jeg kunne ha sett dette utfolde seg i DRs Concert Hall, Malmø Live eller lignende, med fullt fokus på musikerne, og ikke på en skjerm. En annen del av meg lurte på om et mer dempet bakteppe, for eksempel et kunstverk, hadde vært bedre. Men på den annen side var det noe spesielt å se våre kjære medier få det fokuset de hadde her. Å være samlet rundt noe som alle i salen elsker så høyt, å dele disse øyeblikkene som vi alle har opplevd hver for oss, nå projisert på en gigantisk skjerm, slik at en fullsatt KB Hallen kunne dele det i noen timer. Det er noe helt spesielt, og jeg var veldig glad for å få oppleve det.

Fokuset på skjermen gjør også at man ser det litt som en gamer. En venn kommenterte at de må ha kjørt spillet på lave innstillinger, for det så jævlig mye bedre ut på hans allerede gamle PC! Flere av oss følte også at vi ble dratt ut av lanseringstrailerne, som også ble brukt, der Geralt ser helt annerledes ut enn han gjør i spillets cinematics. Et par ganger dukket også spillmotorens småproblemer opp, som for eksempel en langsom panorering over et smykke som beveget seg utilsiktet. Alt i alt var imidlertid den visuelle presentasjonen ganske vellykket, spesielt når det ble brukt kule overganger for å få ting til å smelte sammen til en helhet. Lydmessig var det heller ikke noe å klage på, da alle deler av bandet kom tydelig frem, og det var så bra som det kan bli på KB Hallen.

Det beste med denne konserten var kanskje at uansett om favorittlåten din er det skumle, demoniske tittelsporet fra Hearts of Stone (et klart høydepunkt, som også utløste et høylytt "YES" fra publikum), Kaer Morhen -melodien, Priscillas sang eller noe helt annet, så vil øyeblikket ditt komme, og du vil kunne oppleve øyeblikket fra spillet visuelt. Basert på denne ambisjonen kunne ikke The Witcher 3s mystiske, episke, slaviske mesterverk av et lydspor ha blitt realisert mye bedre. Som en perfekt avslutning, etter det mer dempede Blood and Wine -kapitlet, kom en av de tidlige trailerne på og fikk pulsen til publikum til å stige litt, og til slutt kom The Witcher 4 -traileren på og satte en energisk, fremtidsrettet slutt på showet.

Det var veldig spennende å oppleve spill fra denne annerledes vinkelen, og det blir nok ikke siste gang for min del. Den relativt høye billettprisen gjør at det er for de dedikerte, men til gjengjeld får du en opplevelse som er skreddersydd for fansen. Som et medium i seg selv håper jeg at spillkonserter vil eksperimentere med formatet i fremtiden, kanskje slik at det også kan bli ekstra plass til det som faktisk skjer på scenen. Det er fortsatt en ung konsertform, så det blir interessant å følge med. Hvis du får muligheten til å oppleve The Witcher in Concert, er det absolutt å anbefale.