For første del, klikk her!
For andre del, klikk her!
Det finnes mange spill som regnes som klassikere. Spill som har står som milepæler i spillhistorien, og etablert nye sjangere og kategorier. Men det er ikke gull alt som glitrer. Mange spill har høy status og stjerne, uten å helt fortjene alle hedersbetegnelsene.
Denne uken tar vi i Gamereactor for oss 15 spill som vi mener er for høyt ansett, som rett og slett er oppskrytt. Gjennom lange diskusjoner på kontoret har vi kommet frem til vår definitive liste.
Er du enig eller uenig i valgene våre? Skrik ut i kommentarfeltet under! De fem siste spillene blir publisert på fredag.
5. Crazy Taxi
Format: Dreamcast
Utvikler: Sega
År: 1999
"Ååå, det er så fett!" sa de. "Det er skikkelig craaaaaazy, bare kjør som en galning og plukk opp passasjerer!" Og som sagt så gjort. Vi kjørte og slæddet oss gjennom en by med den ene frekke passasjeren etter den andre i baksetet. Før vi sovna. Crazy Taxi er det perfekte arkadespill og et godt eksempel på hvorfor enkelte arkadespill fungerer svært dårlig på en hjemmekonsoll. Spillet har like mye dybde som en partysvenske på Cosmopolite, og etter tre spillomganger er vi så lei at vi rett og slett ikke orker mer. "Lettspilt og humoristisk arkade-action!" sa de. "Ta deg en bolle", sier vi.
4. Katamari Damacy
Format: Multi
Utvikler: Namco Bandai
År: 2004
I 2004 satt en samlet gjeng med spillanmeldere og følte seg trøtt og lei av alle de generiske skyte- og bilspillene. Det surrealistiske japanske rullespillet skulle vise seg å fungere som en lykkepille for hele gjengen, som hyllet det enkle spillet opp i skyene. Katamari Damacy ble symbolet på at kreativitet og enkle idéer av og til er nok. Men kom igjen da. Vi innrømmer at det første spillet var litt moro og fengende, men så bra var det da ikke. Det er lett å bli blendet av japansk galskap, men å spille Katamari Damacy over lengre tid er som å spise sukkerspinn hver dag. Morsomt konsept, morsomt lite spill, men absolutt ikke den revolusjonerende og innovative milepælen mange skal ha det til.
3. Halo 2
Format: Xbox
Utvikler: Bungie
År: 2004
Kritikerne hyllet det. Halo-fansen var delt. Den kontroversielle vrien var at vi fikk spille som The Arbiter, en elitesoldat fra Covenant, i oppfølgeren. Etter den vanvittige suksessen til det første spillet i serien var forventningene skyhøye til oppfølgeren. Så høye at det umulig kunne innfri. Til tross for skrytet fra kritikerne, står Halo 2 som den tammeste delen av trilogien. Spillet hadde ikke de innovative nyvinningene fra det første eller den unike og omfattende flerspillerdelen fra det tredje, og ble bare en oppskrytt bro som kun de mest innbitte Halo-fans fortsatt påstår er like bra som de andre spillene.
2. Sonic
Format: Alt
Utvikler: Sega
År: 1991
Vi vet at mange holder Sonic veldig høyt, og elsker det kjappe pinnsvinnet. Sonic og Mario var generalene i den første fanboy-krigen på konsoller mellom Nintendo og Sega, men vi var aldri på det blå pinnsvinets side i krigen. Ja, han kan løpe fort. Ja, han er litt "kulere" enn Mario. Men alle de kuleste på barne- og ungdomsskolen endte opp som bilmekanikere og skoselgere, så vi tar de som har litt mer dybde fremfor de kule når som helst. Men uansett hvor kul du synes Sonic var i gamle dager, kan du umulig forsvare dagens Sonic. Sega har gjort om Sonic til en tannløs maskot, en irriterende gallionsfigur. De spyr ut uinspirerte spill der vi nok en gang skal løpe og hoppe i et foreldet spillsystem i den ene tragedien etter den andre. I motsetning til Mario har ikke Sonic klart å fornye seg, utvikle seg, og tilpasse seg. I stedet har han blitt en merkevare som ukritiske britiske barnefamilier handler inn i hver eneste manifestasjon.
1. Final Fantasy X
Format: Playstation 2
Utvikler: Square-Enix
År: 2001
Vi så tendensen allerede etter Final Fantasy VII, idet filmsekvenser og et fanatisk behov for å formidle handlingen via eviglang dvelende CGI-teknikk ble viktigere enn å fortelle en god historie ved hjelp av et interessant figurgalleri. Debutspillet på Playstation 2 ble som forventet ekstremt lekkert, men bød også på den mest irriterende og ulikandes helten i et Final Fantasy-spill noensinne. Det hjalp heller ikke at han omga seg med en gjeng usjarmerende moteslaver som vi aldri ville invitert til en fest. Handlingen føles påtvungen, og det irriterende kampsystemet var helt utdatert. Final Fantasy X var et halvveis forsøk på å føre sjangeren videre, men Square våget ikke å gi slipp på det gamle, og resultatet ble en rar blanding av et spill med et moderne uttrykk i et foreldet spillsystem. Og da har vi ikke en gang nevnt Blitzball. Verdens dårligste minigame. At Final Fantasy X fikk en oppfølger som minnet om en slags rollespillvariant av en Spice Girls-turné, sier vel sitt. Final Fantasy X er et eksempel på hva som skjer når japanske grafikere kupper en spillserie. Heldigvis fikk utviklerne makten tilbake i tolveren, som føles som det nødvendige steget videre av sjangeren som tieren burde vært.
Informasjon
Dette er en uoffisiell kåring av tidenes mest oppskrytte spill. Her har vi valgt ut spill som i våre øyne har fått ufortjent mye skryt og ros. Artikkelen er delt i tre, og vi vil følge den opp med en egen artikkelserie om tidenes mest undervurderte spill. Listen er et resultat av intern debatt i redaksjonen, og er på ingen måte ment å være objektiv.