Hekseri. Sort magi. Nintendo har inngått en pakt med selveste Beelzebub. Hvordan ellers kan det ha seg at denne 3D-teknologien fungerer? Dette betyr slutten på briller, slutten på øretelefoner og slutten på saltvannsinnsprøytninger direkte i øyet. 3DS gir nemlig en oppriktig følelse av dybde, uten alt juggelet de polariserte TV-ene krever. Det bare fungerer, og det er enormt imponerende.
Derfor er det desto mer frustrerende at det er umulig å gjengi opplevelsen i bilde- eller filmformat. I stedet avleverer jeg mine skriftlige inntrykk her, etter en lang dag med en vaskeekte Nintendo 3DS i lommeformat.

Mario Kart
En rullende demo av det splitter nye Mario Kart ga en flott demonstrasjon av maskinvarens evner gjennom tre forskjellige baner, der spesielt en skilte seg ut med sine mange flyvende gjenstander i form av blomsterblader eller nærgående flaggermus. Selv om effekten med gjenstander som "popper" ut av skjermen ikke er brukt så ofte, gjør ikke det noe, da teknologien gjør at ting og landskap fremstår som avsidesliggende. De store hoppene avslører lange utsikter, som gir inntrykk av enorme avstander. Det så ut som at den tilbakevendende power-upen dekket hele øverste skjerm, mens løpet foregikk "lenger inne" i skjermen. Ellers har vi grafikk i Wii-standard på en håndholdt Nintendo-maskin, hvilket i seg selv er grunn nok til begeistring.

Pilot Wings Resort
3DSens flate analogspaker kommer inn i bildet på denne arkade-flysimulatoren. Styringen krever rask reaksjonsevne, og tatt i betraktning at dette ligner mer på en glidende flate enn en styrepinne er den overraskende fintfølende. Å styre spillets jetpack krever litt mer øvelse, men den analoge pinnen oppfanger små bevegelser uten problemer. Og selv med min berømte og svette venstre tommelfinger gled den aldri unna flaten. Pilot Wings Resort er bygd med 3D i tankene, og derfor er den naturligvis blant de mest visuelt effektive spillene idet man flyr gjennom ringer og sprenger bobler. Man får umiddelbart et godt inntrykk av avstandsforholdet. De lyse, fargerike og store banene fremstår også som nøyaktige, og er svært godt designede.

Nintendogs + Cats
Hundevalpene har fått skikkelig pels, og idet de setter potene sine "på skjermen" er det bare såå søtt. Ellers er det Nintendogs med en ekstra dimensjon. Men det er ikke like spektakulært å kaste hundenes leketøy gjennom rommet som man kanskje ville antatt, og minispillene var ikke tilgjengelige. Dette var ikke akkurat en stor fremvisning av 3D, men når valpene gjemmer seg i hjørnet ser det virkelig ut som at de gjemmer seg i et ordentlig 3D-hjørne. Spennende!

Metal Gear Solid: Snake Eater 3D
Utvilsomt det mest imponerende spillet vi fikk se. Metal Gear Solid: Snake Eater 3D er en Kojima-drevet Tour de France. I løpet av den syv minutter lange demoen kunne man dreie kameraet som man selv ville, mens man så Snake krabbe gjennom underskog og høyt gress mens han prøvde ikke å bli oppdaget. Ifølge Kojima er det vi blir vist en konseptdemo, og vi blir bedt om å ikke ta det som en indikasjon på hva som faktisk ender opp som det ferdige produktet til 3DS. Ut fra det vi ser dytter det maskinvarens egenskaper til bristepunktet.
Tre sekvenser skiller seg ut. Én der en vakt mister sigarettene sine, da han rekker ut mot Snakes - og ditt - gjemmested for å plukke dem opp. Den andre sekvensen viser Snake på flukt fra en flokk med veps, mens den siste viser en kampscene mellom Snake og The Boss der de omringes av en virvelvind av blomsterblad. Det er selvfølgelig enormt overdrevet, og Kojima har selv sagt at man må passe seg for å fokusere for mye på 3D-effektene. Men som et syv-minutters lynkurs i hva 3DS kan prestere, er det et inspirerende glimt inn i de tusenvise mulighetene utviklerne står overfor. Spillet ser rett og slett rystende godt ut, og kjører som en drøm.

Hollywood 61
Tenk Hotell Dusk blandet med en ekstrem skummelt episode fra Hun Så Et Mord. Hollywood 61 gir oss en bekymrende pekepinn på at det ikke er alt på den nye plattformen som imponerer. Et fornærmende dårlig skuespill møtes halvveis med 3D-effekter skåret i papp, som mislykkes totalt i et forsøk på å være stilistisk. Det ser bare ut som dårlige film noir-kulisser. Prikken over i-en er de to puzzlene som ble vist frem, der man kaster lys med speil i det ene og analogdytting fra høyre til venstre i det andre. Ingen av dem benytter seg av 3D-teknologien til det fulle (om de har brukt den i det hele tatt), og vi sitter igjen med et forvirrende spill i forhold til resten.
Resten...
Ellers fikk vi sett 3DS sitt snertne 3D-kamera, som bruker to linser på fronten til å skape stereoskopiske bilder på skjermen. Man skal knote litt for å få resultatet til å "springe" i fokus, men effekten er til gjengjeld ekstremt overbevisende - spesielt på motiver én eller to meter unna kameraet.
Før jeg forteller hva jeg syntes om Nintendo 3DS bør jeg for ordens skyld nevne at jeg bruker kontaktlinser på grunn av nærsynthet, og at rommet jeg befant meg i var godt belyst av kantinen like i nærheten. 3DSens øverste skjerm fungerer litt som et Magic Eye-bilde, men det er noe øynene dine kjapt og naturlig justerer seg til innen en brøkdel av et sekund. Med bestemte spill var det vanskelig å konsentrere seg over lengre tid, da de tvungne de-fokuseringene av øynene mine gjorde meg søvnig. Jeg vil tro at det er derfor 3D-effekten kan skrus ned (eller helt av) via en knapp på siden.
På grunn av måten 3D-skjermen fungerer betyr det også at effekten ikke virker om man holder maskinen sidelengs, noe man gjør i spill som Brain Training og Hotel Dusk. Det er ikke en lammende designfeil, men en floke som kan begrense mulighetene for utviklere som planlegger å lage flere sideliggende spill.
Så lenge vitenskapen ikke plutselig slår fast at utvidet bruk av 3D-skjermer får øynene til å råtne er 3DS et utrolig skritt fremover innenfor feltet. Man faller umiddelbart for effekten, og når man tenker på Nintendos tidligere prestasjoner med DS og DSi kan man ikke unngå å bli svært begeistret for det massive potensialet som ankres i denne maskinen. Se dypt inn i den med en gang den lanseres (vi gjetter tidlig i 2011, med mindre den rekker lansering mot julen), og del vår begeistring. 3DS er virkelig et stykke for seg selv.