Med det hoppet THQ på toget, og et par år senere fikk vi UFC Undisputed 2009. Foruten å mangle flere viktige spillmoduser var det også flere irritasjonsmomenter å spore, og noe av det vi fikk servert var rett og slett pinlig. Likevel solgte det over fire millioner kopier, og Dana White var ikke knipen med superlativene da han forbannet EA. "Vet du hva? EA Sports er idioter. De kan dra til helvete, alle som en."
UFC har truet med å sparke eller svarteliste alle kampsportutdøvere som er knyttet til organisasjonen, dersom de gir seg til låns for EA Sports MMA. Heldigvis finnes det nok av fighting-stjerner i de andre organisasjonene til å gjøre det hele interessant.
Enda mindre knipen var han da jeg etterlyste hans tanker rundt det kommende EA Sports MMA, og hvorvidt det kunne måle seg med UFC Undisputed 2010. Svaret vi fikk var iskaldt. "Nei. De har ikke sjans. EA Sports kan holde seg til ishockey", svarte den gretne UFC-presidenten. Men nå har dagen kommet - dagen for å teste det sagnomsuste MMA-spillet
Den definitivt største svakheten i UFC Undisputed 2010 var den staute og robotaktige boksingen. Ironisk nok er det her EA Sports MMA briljerer. Animasjonene er utrolig gode, mens Fightstick-funksjonen fra Fight Night-serien fungerer som en drøm.
Karrieremodusen i EA Sports MMA får sin spede begynnelse i Pancrase-legenden Bas Ruttens gym. Her trenes du innenfor alle sportens kunster før din første amatørkamp. Om du lykkes som amatør har du en proffkarriere i vente, og til slutt en sjanse på beltet hos Dream eller Strikeforce.
Jeg vet ikke om det var Dana Whites harde ord eller bildene fra spillet som gjorde det, men av en eller annen grunn har jeg stilt meg skeptisk til EA Sports MMA siden annonseringen. Men etter cirka fire timer med forhåndsversjonen ser jeg at skepsisen var unødvendig. EA Sports MMA føles allerede som et dypt, avansert, utfordrende og utrolig følsomt fightingspill, og EA utviser faktisk større forståelse for sporten her enn THQ gjorde i UFC: Undisputed 2010.
Arm- og benlås styres med hjelp av ren styrke når grepet sitter som det skal. Spilleren som har låst armen eller benet må trykke på B-knappen for harde livet mens motstanderen peprer løs på X-knotten.
Det første som slår meg idet jeg trer inn i ringen er hvor utrolig godt animert EA Sports MMA faktisk er. K1-mesteren Alistair Overeem beveger seg som han gjør i virkeligheten, mens Pride-bøddelen Fedor Emelianenko svøper føttene over matta som den gigantiske plattfoten han er. Det er bare å slenge spesialtriksene fra UFC-spillet i glemmeboka - EA har fanget essensen av å være slåsskjempe i EA Sports MMA, og de fleste figurene beveger seg med med mer følsomhet enn i UFC Undisputed 2010. Du skal jobbe deg mot kroppen på motstanderen din ved å rulle, dukke og finte deg fremover. På stående fot er EA faktisk langt bedre enn sin konkurrent. De er til og med bedre på Sprawl-delen, ettersom det er mye morsommere å klinke en i bakken og lykkes i EA Sports MMA. Samme lykkerus får du idet situasjonen snus ved å blokkere en nedtagning.
Det er fremdeles en måned igjen til lansering av EA Sports MMA, og det kan skje mye med grafikken innen den tid. Som dere ser lider EAs spill av dårligere grafikk enn UFC Undisputed 2010. Men på den andre siden er animasjonene mye, mye bedre.
Spørsmålene oppstår på bakkenivå. Når du kjemper for posisjonen din og går ned i halvguard eller mount fremstår det mer tilfeldig enn noe annet, da man må trykke på samme knapp hundre ganger før noe skjer. Det samme gjelder motstanderen når han prøver å reise seg opp eller låse den andre slåsskjempen i sin guard. Her ville jeg foretrukket en eliminering av det sjansebaserte spillsystemet til fordel for et par mer taktiske funksjoner. Det blir riktignok bedre om man sikrer en submission for så å automatisk aktivere Focus-meteret. Dette får du høre mer om i den fete anmeldelsen neste måned.