Vi spiller Enslaved

En duo bestående av et apeliknende råskinn og den unge, teknisk kyndige kvinnen Trip. En reise gjennom et post-apokalyptisk New York der naturen med grønne lianer holder strupegrep om de massive skyskraperne. Ja, Enslaved både føles og ser ut som et henrivende eventyr og et spenstig actionspill, der plattformhopping og stavkamp kombineres i skjønn harmoni. Alex Garland (The Beach, 28 Days Later) og Andy "Gollum" Serkis er hyret inn for animasjonsarbeide, så ambisjonene er det heller ingenting i veien med.

Heavenly Sword-skaperne Ninja Theory viste oss spillet for et par uker siden og nå har vi fått sjansen til å legge labbene på kontrollen for en spillbar demo (som også blir å se på E3-messen neste uke). Demoen varte kun i 10 minutter, men testrunden viser definitivt lovende prospekter for høstens sluttresultat.

Når demoen starter er Monkey og Trip på vei til det nedgrodde New Yorks Grand Central Terminal. Det knaker i bygningen idet Monkey forklarer at den eneste veien hjem er via et slaveskip som han tidligere haiket med. Duoen overlever ikke uten hverandre, så Trip er med, og det også med fullmakt over Monkey via pannebåndet hans.

Når jeg har gått et stykke befinner vi oss på et område der en mech står og venter. Monkey og Trip diskuterer situasjonen, og feige Trip gjemmer seg bak en steinrøys for å overlate slåssingen til meg. Passende nok er det utplassert en rekke containere og betongblokker på slagmarken, slik at Monkey kan smyge seg frem mot roboten for et overraskelsesangrep med staven.

Et lett angrep utføres med X-knappen (på Xbox 360-kontrollen), et tyngre med A og X samtidig, og en ordentlig kraftsmell utdeles ved å holde inne A-knappen. Animasjonsmessig er kampen utvilsomt lekker å se på, og et elegant kameraarbeid sørger for den rette intensiteten. Inn- og utzooming med alternative vinkler blir aktivert når jeg setter nådestøtet mot de 4-5 robotene som tydeligvis burde ha re-evaluert fremgangsmåten sin.

Kampen tar slutt og Monkey er pottesur på Trip. Når jeg sier "gjør noe", så gjør du det, mener han, og Trip tar raskt hintet. Et LB-symbol dukker opp på skjermen, og jeg lærer hvordan Trip kan kommanderes til ulike steder i området. Trip kan også følge ordre, som for eksempel "følg meg". Trip adlyder.

En stund senere river jeg ut en dør for min rødhårete følgesvenn, som blir angrepet av en illsint mech. Trip ser ut til å få et slag i skallen, men lykkes i siste sekund med å aktivere en elektromagnetisk puls som lamslår motstanderen i noen sekunder. Veldig effektivt, mon tro hvorfor hun ikke tok fram EMP-utstyret under den forrige kampen? Trip viser seg å være litt av en ressurs, og med skulderknappen får jeg opp en hologramliste over hvilke evner hun har til disposisjon.

Ved en smal bro, under kontroll av mechs med langdistansevåpen som etterlater lange hvite streker på skjermen, forekommer en perfekt anledning til å prøve ut de nye evnene. Jeg trykker inn decoy-knappen, alle mechs retter oppmerksomheten mot liksomfienden av lys, og jeg kan med enkelhet løpe over til andre siden av broen. Nå er det Monkeys tur til å distrahere fienden, som bruker en litt annen metode enn Trip ved å skrike "hey!". En hacket dør og litt stavsmekk senere, og vi kan fortsette reisen i lykkelig tospann. Monkey og Trip nærmer seg nå et minefelt, hvilket setter visse kjepper i hjulene for progresjonen i løypa. Trip tilnærmer seg problemstillingen med en merkelig idé: finn en av de der øyenstikkerne som surrer rundt overalt. Monkey går noe motvillig med på ideen, og etter å ha klatret opp en aldri så liten stige, begynner jakten. Den følgende sekvensen gir oss et inntrykk av Enslaveds akrobatiske innslag, gjennom en velregissert og spenstig jakt med upåklagelig frihetsfølelse. Monkey kaster seg mellom stiger, grener og rør for å fange det flyktige insektet, alt på samme tid som kameraet veksler mellom en rekke cinematiske vinkler.

Til slutt fakkes øyenstikkeren, og Trip monterer et kamera og en sensor på stakkaren, som nå er en fullverdig minedetektor. Det er sannelig lurt med litt teknologisk kyndighet. Hver mine er nå omsluttet av et felt som Monkey kan se via pannebåndet sitt, og som spilleren ser på skjermen. Han kaster Trip over ryggen, ruser gjennom minefeltet, og vi blir presentert for et enda større minefelt. Demoen slutter.

Mye er lovende ved Enslaved. Det jeg likte best ved demoen var den akrobatiske øyenstikkerjakten - noe sånt ser jeg gjerne mer av i det ferdige spillet. Samarbeidet med Andy Serkis har tydeligvis gitt gode resultater, for både Monkey og Trips bevegelser og skuespill er meget imponerende. Et spill hvor to personer slår følge gjennom hele eventyret står mye og faller på dynamikken dem imellom, og her ser det ut som Enslaved kommer til å levere. Det eneste som uroer meg i forhold til det ferdige spillet er risikoen for at kampene etter hvert blir uholdbart ensformige, men det er for tidlig å dra noen slutninger basert på en såpass liten demo. Jeg er definitivt nysgjerrig på hvordan resten av Monkey og Trips eventyr kommer til å utspille seg, og hvilke spillmessige mekanikker jeg kommer til å kunne utforske i den frodige undergangsversjonen av New York.