Wednesday: Sesong 2 - Del 1

Den enorme suksessen til Wednesday overrasket meg. Joda, det var en morsom versjon av Addams Family, der Jenna Ortega stjal showet som tittelkarakteren, men jeg opplevde den aldri som en helt spesiell og nyskapende kreasjon som skilte seg ut og sjokkerte verden på samme måte som Squid Game gjorde for Netflix. Litt som Stranger Things, var Wednesday i beste fall bra TV, men den endte opp med å bli en gigant for strømmetjenesten, bare overgått av Squid Game på sitt beste.

Det er på grunn av dette at den andre sesongen av Wednesday kommer med så stor forventning. Det er en forventning om at serien skal nå de høydene den en gang oppnådde, spesielt siden Netflix ser ut til å ha doblet satsingen med en enda mer imponerende rollebesetning og planer om en eventuell tredje sesong også. Men bare fordi Netflix er selvsikker, betyr det at Wednesday: Sesong 2 er en seeravtale? Etter første del av denne sesongen å dømme, som bare inneholder fire episoder, er jeg en smule skeptisk.

Misforstå meg rett, alt det som skilte seg ut og imponerte i den første sesongen av Wednesday er tilbake i full styrke her. Scenografien og kostymedesignen er eksepsjonell, det er en interessant verdensoppbygging som vekker interesse, og Ortega er en karismatisk og sjarmerende hovedrolleinnehaver som legemliggjør Wednesday med stor effekt, og som fullstendig overstråler resten av rollebesetningen bortsett fra de voksne medlemmene av Addams Family. Apropos den sære besetningen, Catherine Zeta-Jones passer nok en gang perfekt inn i skoene til Morticia, Luis Guzman trives som Gomez, Fred Armisen er utmerket som Fester, og Joanna Lumley viser lovende takter som Wednesdays Grandmama. Isaac Ordonez er brukbar som Pugsley, men ikke på langt nær like effektiv som karakteren som Ortega er som den overbevisende hovedrollen. Resten av skuespillerne er nok en gang fine, men føles som innslag som ikke har en massiv tilstedeværelse sammenlignet med Addams gjengen. Når en lemlestet hånd blir en av filmens største stjerner og mest karismatiske innslag, sier det mye om resten av rollefigurene... Ikke for å forkleine den utmerkede prestasjonen til Thing, selvfølgelig.

Men at rollebesetningen er som den er, er greit i mine øyne, for man vil jo at Addams Family skal stjele showet og skille seg ut. Det som er mindre engasjerende og mer skuffende i denne første episoden, er temaet og dialogen. Det skumle og sprø er for det meste børstet til side denne gangen, alt fordi Wednesday nå er en helt, en kultfigur blant studentene på Nevermore. Det er ikke noe urovekkende element der Wednesday føler seg utenfor, alle vil være henne og ingen frykter henne. Det betyr at vi får mindre dialog og samtaler som får håret til å reise seg, og mer om følelser og typisk tenåringsdrama. Joda, det har alltid vært et tenåringsfokus i Wednesday som serie, men nå føles det mer som en slags Riverdale -kloning til tider, et tema som er mer nedtonet og litt beslektet med Disney+ sin Percy Jackson -serie, og mindre som noe unikt og uhyggelig, slik Addams' verdier ofte forkynner.

Joda, det er et mysterium i kjernen av denne serien som inneholder ulike makabre elementer, men det formidles ikke fullt så effektivt som i forrige sesong, og det virker ærlig talt som om det er mer fokus på å levere tåpelig skolejentedrama enn overnaturlig spenning. Og fordi denne andre sesongen tydeligvis ønsker å la andre karakterer vokse og blomstre, kommer mye av den interessante overnaturlige utviklingen fra bipersoner, ettersom Wednesday blir skjøvet litt til side.

Igjen, det er ikke en dårlig TV-serie på noen måte, den er bare ikke så severdig som mange ville ha sagt om den første sesongen. Det er helt middelmådig TV som har sine oppturer og nedturer, grunner til å feire den og grunner til å sukke hørbart, mest forbundet med det billige og barnslige dramaet. Det er håp om at den andre delen, som spenner over åtte episoder (dobbelt så mange som del 1), vil vise et klart tegn til forbedring, men akkurat nå, hvis du er lei av det CW-aktige tenåringsdramaet, er det vanskelig å si at Wednesday: Sesong 2 vil gjøre mye for å holde interessen din. Gå og se 90-tallsfilmene i stedet, da de fremdeles er de beste representasjonene av Addams Family.