Wiifor? Del fire

(Få med deg første, andre og tredje del av kronikken.)

Nintendo nevnte for første gang Wii uten navn på sin pre-E3 konferanse i 2004 og kunngjorde systemet året etter. Satoru Iwata var et godt valg for Nintendo da han hadde visjoner om hvilken retning selskapet skulle ta for å vinne tilbake det de i så mange år hadde tapt, tillitt. På slutten av 2003 kunngjorde Nintendo at de jobbet med en ny konsoll, dette var ikke etterfølger til verken GameCube eller GameBoy Advance, men hva de regnet som en tredje enhet som skulle eksistere ved siden av de to andre. DS skulle vise seg i senere tid å ta over for GameBoy samt vise at selskapet var villig til å ta store risker for å introdusere nye og unike måter å spille spill på. Nintendo DS ble sluppet i 2004 og kom til Europa i 2005, maskinen opererte med to skjermer hvor den nederste var trykk-følsom. Når Nintendo kunngjorde Wii for folket var det kun selve maskinen, kontrollen var fortsatt et mysterium, og det gikk mange spekulasjoner om hvordan den skulle være.

Nintendo hadde mye hemmlighetskremeri rundt maskinen de kalte Revolution; kunne den spille DVD-er? Ville den overskygge både Xbox 360 og PlayStation 3 i form av kraft? Alle disse spørsmålet skulle bli besvart i løpet av årene som kom. Det ble stor ståhei når Nintendo viste frem kontrolleren - Wiimote - for første gang på Tokyo Game Show i 2006. Dette var revolusjonen Nintendo hadde snakket om, en kontroll som registrerte bevegelse samt skulle kontrolleres med en hånd. Nintendo fikk mye oppmerksomhet grunnet kontrollen, og mottagelsen varierte fra de veldig skeptiske til de som var ekstatisk over at Nintendo gjorde det umulige ved å gjenoppfinne hjulet.

Men navnet på konsollen ble ikke like godt mottatt. Wii ble til en ny internettsjargong, alle lagde "tisse"-vitser av navnevalget til Nintendo. Så var det kontrollen, ville "gamere" reise seg opp av stolen og faktisk gjøre noe fysisk? Det som ble snakket mest om var det faktum at maskinen ikke var stort kraftigere enn GameCube. Hvordan skulle Nintendo konkurrere med Sony og Microsoft når deres maskiner kunne kjøre ringer rundt Wii? Nintendo valgte nok en gang å si at Wii var så unik og spesiell at den ikke skulle konkurrere med Xbox 360 eller PlayStation 3, oversatt var det "De kjører sitt løp, vi kjører vårt."

Da Wii endelig kom på markedet før jul 2006 ble den revet ut av hyllene. Folk hadde nærmest panikk, de skulle ha tak i en maskin koste hva det koste vil. For første gang siden SNES-tiden var Nintendo på toppen igjen. Før utgangen av 2006 hadde Nintendo klart å selge 700,000 enheter, og hele 4,8 millioner i 2007. Totalt siden lanseringen har de klarte å dytte ut litt over 20 millioner konsoller, dette er på under to år. Det er fortsatt mangel på Wii i mange land, deriblant USA. Nintendo har tilsynelatende skutt gullfuglen, men i mine øyne er det mye som ikke helt stemmer med Nintendos foretningsmodell denne gangen.

Nintendo har helt siden navnet ble kunngjort tutet på hornet sitt om at Wii er for alle. Ikke bare de som har støttet selskapet siden tidenes morgen, men mor og far og besteforeldre. Akkurat som de en gang gjorde med NES men ikke helt klarte. Alle snakker om Wii, man kan spørre nesten alle som ikke kan noen om spill om de har hørt om maskinen, og nesten alle svarer ja. Til og med foreldrene mine, som aldri har satt pris på min merkelige fasinasjon med spill, har hørt om Wii, og det er ikke fra meg. Det er absolutt intet negativt med at Nintendo har valgt å tilrettelegge Wii til fordel for familiene, og de såkalte "casual gamerne", et utrykk jeg hater, dette er et marked som Sony og Microsoft har prøvd å tappe, uten å få det helt til.

Den største ulempen med å gjøre dette for Nintendo sin del er at vanlige folk ikke bryr seg om det aller nyeste og "hotteste", de fleste kjøper en Wii og kanskje en eller to spill i løpet av hele året. Mens en "gamer" ville kjøpt en hel haug med spill på et år. Nintendo selger mye nå, og veldig fort, men dette vil dabbe av de neste årene, når Sony setter fart på PlayStation 3 og Microsoft nå har satt prisen ned på Xbox 360 igjen. Nintendo vil ikke klare å konkurrere bare med nye Mario-spill, for mens "fanboys" spiser alt som kommer på bordet er de dødelige mer kresne, det tar lengre tid for en familiefar å bestemme seg for et spill, fordi det er det ene spillet han skal kjøpe de nærmeste fire månedene. Barna får heller ikke alt de peker på, ett spill til bursdagen sin, ett til jul og kanskje ett i ny og ne.

Mange legger seg opp i salgstall av maskinvare, men dessverre betyr det ingenting. Man kan selge så mange maskiner man ønsker, men selger man ikke spill så kan man heller ikke regne maskinen som en suksess. Nintendo Wii er maskinen som har dårligst spill til konsoll rate av alle tre maskiner på markedet nå, og spillene som slippes er som oftest noe jeg liker å kalle "shovelware". Det er spill som ikke koster noe penger å lage, ikke har en eneste tanke bak seg annet enn å få det ut så fort som overhodet mulig sånn at de kan selges.

Jeg vil aldri påstå at Wii er en fiasko når det kommer til å revolusjonere spillindustrien, for det er den ikke. Den er en fiasko ved valg av prioritering. Ved å bare holde fast på det faktum at Nintendo er ment for alle, så skyver de i essensen gamere ut av bildet. Nintendo er ikke en del av denne generasjonen med spillkonsoller, det er ikke en spillkonsoll mer, men et dyrt leketøy som spytter ut spill etter spill for å dra nytte av kontrollen. Kontrollen som har potensial til å bli denne generasjons force feedback eller analogstikke, men i stedet har endt opp som en dårlig gimmick i mine øyne.

Den er rett og slett kjedelig og oppbrukt alt, fordi alle spillselskaper bruker den til alt i spillene sine. Den er et onde som ikke gir spillet noe annet enn å virke nytt eller nyskapende. Mario Galaxy og Zelda har en fin balanse, men det finnes altfor mange spill som bruker kontrollen kun for å bruke den. Maskinen har heller ikke HD, og online-funksjonaliteten er en eneste stor vits. Nintendo er arrogante som de alltid har vært og alltid kommer til å være; i stedet for å gi oss det vi har på andre konsoller og det lille ekstra som kun Nintendo klarer, gir de oss det absolutte minimum og kaster inn en nyvinning. Beklager å måtte si dette, men jeg er ikke imponert mer Nintendo, dere håner oss. Og de eneste som støtter dere er de som ikke vet bedre.

Dette er kanskje noe som vil ordne seg i lengden, men dessverre er det for lite og for sent. Wii hadde en pangstart, men jeg sitter nå og venter på at salget skal dabbe av, og nysgjerrigheten dø ut blant folk. Jeg syns det er veldig synd at det har kommet til dette, men Nintendo har mistet litt av magien som en gang trollbandt meg. Jeg nøyer meg nå med Xbox 360 og PlayStation 3 denne gangen, men kommer nok alltid til å spille på både min NES og SNES for å minnes en storhetstid som nok aldri kommer tilbake.

Dog må det sies at det svever et håp. Et håp om at neste konsoll fra giganten gjør alt jeg savner med Wii...