10 bøker alle Warhammer-fans bør lese

I begynnelsen av året ga vi ut en liste over bøkene alle Warhammer 40 000-fans bør sjekke ut for å fortape seg i den endeløse konflikten i den dystre, fjerne fremtiden. Selv om vi ikke er helt på slutten av året ennå, er vi nær nok det punktet til at vi kan se på noen flere av Black Librarys beste for å holde bokhyllene våre fulle. Hvis du vil se den første listen, kan du gjøre det her, mest for at du ikke skal få høre i kommentarfeltet til denne listen at vi har glemt Eisenhorn, Horus Heresy og lignende.

10. Trollslayer - William King

Den observante leser har kanskje lagt merke til at tittelen på denne listen nevner Warhammer-bøker, ikke bare de som utspiller seg i det 41. årtusen. Det betyr at vi kan ta turen til den gamle verden og dødsriket i denne listen, og hva er vel bedre enn å starte med en av Warhammers mest berømte serier. Gotrek og Felix er to av den gamle verdens mest kjente navn, og med god grunn. Kings innledning til eventyrene deres er actionfylt og holder deg hektet på en saga på 12 bøker som venter forude.

9. Godeater's Son - Noah Van Nguyen

I Warhammer er det ofte ganske klart hvem som er de gode og hvem som er de onde. Imperiet eller Sigmars tjenere er kanskje ikke de rene heltene i andre IP-er, men sammenlignet med Chaos er de like uskyldige som en valp som jager en sommerfugl. Dette er ikke tilfellet i Godeater's Son, noe som viser at det er litt nyanser i hvordan de dødeliges riker oppfatter gudene sine, og gudenes manglende oppfatning som kan dømme folket deres. For Heldanarr Fall er det Sigmar som viser seg arrogant og grusom, mens Kaos' makter virker mer rettferdige for hver prøve. Det er en av de beste bøkene for å komme inn i Age of Sigmar, selv om den snur mange Warhammer-troper på hodet.

8. The Lion: Son of the Forest

Jeg skal si deg med en gang at jeg er en Dark Angels-fan og -spiller tvers igjennom. Løvens tilbakekomst tente en ild i meg som fikk meg til å vende tilbake til Warhammer som krigsspill, så vel som for historien. The Lion: Son of the Forest føles som nøkkellesning for alle som vil vite hvordan primarkene er etter deres tilbakekomst, samt se et nytt syn på keiserens første legion av Space Marines.

7. The Book of Martyrs - Danie Ware, Alec Worley, Phil Kelly

Adepta Sororitas er en av fraksjonene i Imperium der det virker som om memene langt overgår deres faktiske representasjon i historien. "Nonner med våpen" er kanskje en flott plakatpike for Imperiet, men hvis du vil finne ut hva de egentlig er, kan denne boken med tre historier av tre forskjellige forfattere vise forskjellige ordener av Adepta Sororitas og gi en god introduksjon til alle som lurer på om rødt, svart og hvitt er deres farger.

6. Nagash: The Undying King - Josh Reynolds

Utenom keiseren, Sigmar og kaosgudene er det få andre skikkelser i Warhammer-universene som har makt til å endre en hel setting. En av dem er Nagash. Hvis du vil ha et innblikk i dødsriket, Nagashs tjenere og et mer omfattende innblikk i konfliktene i dødsriket og hvordan de kan påvirke store deler av territoriet på en gang, bør du skaffe deg denne boken. Det er verdt å huske at i motsetning til i Warhammer 40 000, der alt som ikke er Imperiet eller Kaos blir samlet under en Xenos-etikett, er dødskreftene en utrolig viktig fraksjon som til tider kan være god eller ond, avhengig av hvilken vei magiens vinder blåser.

5. The Lord of the End Times - Josh Reynolds

Å nevne Warhammer og End Times i samme setning er en rask måte å få et kor av buing på, men jeg synes alle fans som lurer på hva som skjedde med den gamle verdenen bør plukke opp denne. The End Times består av fem bøker, og The Lord of the End Times er den siste, men hvis du vil se rotet som var den forhastede forretningsbeslutningen om å sprenge den gamle verdenen, kan du like gjerne ta en titt på dem. Det er dessverre mindre en kvalitetsanbefaling, og mer en anbefaling for et interessant øyeblikk i historien som vi sannsynligvis aldri kommer til å se igjen.

4. Voidscarred - Mike Brooks

Det er ikke det at Xenos-fokuserte bøker er en sjeldenhet i Black Library-serien. Tross alt er det så mange bøker at du lett kan bruke en god del tid på å øse gjennom romanene dedikert til hvilken som helst fraksjon. Xenos får imidlertid ikke alltid den kjærligheten de fortjener. Spesielt Aeldari, etter min mening. Det er derfor forfriskende å ikke bare slippe tropen om at de er fanget på en døende Craftworld og få Brooks til å levere en sjørøverromanse i det dystre verdensrommet, men også få en som leses som et morsomt, medrivende eventyr.

3. Gloomspite - Andy Clark

Goblins blir ofte avbildet som tåpelige små fyrer. De prøver riktignok å lirke av deg kneskålen med en rusten kniv, men du kan ikke hate dem for deres svake forsøk fordi de bare er så søte. Dette er ikke tilfellet i Gloomspite. Clark gjør invasjonen av en horde av de soppbefengte grønne misfostrene til et levende mareritt, og en påminnelse om at selv om de kanskje er koselige plysjdyr, er gobliner like dødelige som alle andre fraksjoner i Age of Sigmar.

2. Ravenor - Dan Abnett

Hei Dan, godt å se deg igjen. Selv om Ravenor kan betraktes som en slags oppfølger, siden den følger etter hendelsene i Eisenhorn-bøkene, er den en frittstående trilogi, og kan derfor komme med på denne listen som en annen anbefaling. Jeg ville også ha tatt med Bequin-bøkene her, hvis det ikke var for at det virker som om Games Workshop konkurrerer med George R.R. Martin om hvem som kan avslutte serien sin tregest på den fronten. Ravenor fanger essensen av Imperiet. Hvordan det fungerer, hvordan det tikker og går, og det større fokuset på rollebesetningen gjør at du blir mer knyttet til persongalleriet ditt sammenlignet med Eisenhorns førstepersonsperspektiv. Hvis du har tålmodighet til å fordype deg i åtte bøker som en introduksjon, bør du egentlig bare plukke opp Eisenhorn-, Ravenor- og Bequin-bøkene på en gang.

1. Assassinorum: Kingmaker - Robert Rath

En verden på randen av løsrivelse fra Imperiet. En gal monark. Tre snikmordere som kan få hele konspirasjonen til å rase sammen. Rath lar ikke bare historien om riddere og snikmordere starte med brask og bram, men lar spenningen bygge seg opp til et strålende crescendo, og minner oss på at 40k kanskje byr på konstant krig, men at øyeblikkene mellom konfliktene kan være noe av det mest interessante. Det er også veldig fint å se at to karakterer som lett kunne blitt personlighetsløse drapsmaskiner, som Raithe og Sycorax, faktisk utvikler seg som mennesker. Det er kanskje ikke den beste introduksjonen, men det er en bok du ikke trenger å kunne mye om 40k for å engasjere deg i.