Destiny 2s nedgang setter søkelyset på et problem som alle live-service-spill vil møte

Det er sommer, og som vanlig er det ingenting å spille. I stedet for å våge meg ut i helvetes porter, lese en bok eller endelig rydde opp i garasjen, lot jeg meg overtale til å hoppe tilbake til « Destiny 2 » for første gang siden Covid. Og i løpet av få minutter skjønte jeg hvorfor spillet ikke lenger ble støttet, og hvorfor Bungie ble slaktet som en torsk hentet opp fra Den engelske kanal.

En gang i tiden var jeg ganske god i Destiny. På den tiden var jeg for fattig til å kjøpe en Xbox One, så jeg spilte det på 360. Jeg var der da Traveller ankom, og jeg må innrømme at det ikke så så bra ut på 360. Jeg var der da Peter Dinklage var Ghost, og jeg var der da han ble sparket ut uten videre og erstattet av Nolan North. Og for å være rettferdig mot Pete, syntes jeg han klarte seg greit. Hørtes han monoton og uinteressert ut? Kanskje, men han spiller jo en jævla robot.

Kanskje var det der ting begynte å gå galt for Destiny. Den første skavanken i en ellers strålende lansering av Bungies store nye prosjekt etter at de mistet Halo i skilsmissen fra Microsoft. Mens Master Chief vokste opp i et ulykkelig hjem, så det ut til at Bungie blomstret med sitt nyfødte prosjekt.
Så kom « Destiny 2 ». Jeg spilte det litt, men la det fra meg ganske raskt da det ble klart at det i stor grad var mer av det samme. Bare at denne gangen manglet Paul McCartney fullstendig, noe jeg bare kan anta også bidro enormt til spillets undergang.

Jeg forstår at mye har endret seg siden den gang, til det bedre eller verre. Så, hva skjedde da jeg endelig startet det opp?

Et kaos

Øyeblikkelig informasjonsoverflod. En menyskjerm full av planeter og ikoner, uten noen indikasjon eller forslag om hvor jeg skulle dra – det var bare opp til meg å velge en retning og kjøre på. Min vage kjennskap til det første spillet hjalp meg her, da jeg kjente igjen planetene og det sentrale punktet i Tårnet, spillets knutepunkt. Så selvfølgelig dro jeg dit. Og ble møtt av omtrent en million HUD-punkter og nok en gang ingen klare indikasjoner på hva jeg burde prioritere. Bare masse post å hente og mange selgere og oppdragsgivere som minnet meg på at jeg var for svak til å gjøre eller kjøpe det de hadde å tilby. Takk skal du ha.

Ny spiller? Prøv dette

Så, hvis du tenker på å hoppe inn i (eller komme tilbake til) Destiny, er her et raskt lynkurs som Bungie sannsynligvis burde ha gitt deg.

Først av alt, åpne startmenyen for å sjekke karakteren din. For å kunne gjøre noe som helst i dette spillet må du ha et lysnivå på 300, så tilpass utstyret ditt deretter.
Deretter, hvis du vil kaste deg rett ut i skytingen, går du til menyen med alle planetene og velger Vanguard Ops (det er det blå ikonet av de fem nederst). Velg et hvilket som helst av hurtigspillene. Vær imidlertid forsiktig med alt annet. Destiny viser deg vennligst mange oppdrag du ikke kan gjennomføre – de slipper deg inn gjennom hoveddøren, bare for å fortelle deg at du ikke er sterk nok til å klare det.

Eller dra til Tower, for der er det masse å gjøre. Ikke la deg overvelde av alle selgerne og ikonene – halvparten av det de tilbyr vil du uansett ikke ha tilgang til akkurat nå, siden du mangler en av de trettisju valutaene i spillet som brukes til kjøp og oppgraderinger. Glimmer, shards, Twinkle og Sparkle (to av dem har jeg funnet på selv) er alt du trenger for å styrke deg selv, slik at du senere kan takle det vanskeligere innholdet. Og selv da klarer du det kanskje ikke, fordi du ikke er Skytten eller noe sånt.

Det du bør gjøre i stedet, er å dra til Monument of Triumph for å komme i gang med triumfene dine. Derfra vil du måtte løpe litt rundt i området, blant annet for å besøke Ikora. Du vil få mynter som du kan bruke til å skaffe deg rustning og våpen som er gode nok til å få deg helt opp til 300. Alternativt vil du, ved å snakke med Ikora, få en innføring i underklassen din, og hun vil gi deg et sett med en gang, slik at du får tilgang til de grunnleggende oppdragene.
Derfra står du fritt til å ta fatt på hva som helst. Og med «hva som helst» mener jeg bare hurtigspill og grunnleggende oppdrag, siden alt annet er låst bak de betalte utvidelsene, bortsett fra noen få oppdrag som er tilgjengelige på tidslinjen.

Tidslinjen er ment å sette deg inn i hva som skjer i verden. Jeg er ikke noe klokere etter å ha lest den og fullført de få oppdragene den tilbød. Alternativt kan du spørre den ene vennen din som har spilt spillet i tusen timer. La dem fortelle deg alt om historien i en time, så vil de til slutt lede deg gjennom det.

Det er en funksjon, ikke en feil

Problemet med Destiny 2 er at det gradvis har forvaltet seg selv og det nye innholdet på en måte som har gjort det til noe bare veteranene vil kjenne seg igjen i. Og det er greit nok, for siden de har holdt ut, bør de behandles godt.

Ved å stadig legge til disse nye utvidelsene har størrelsen svulmet opp, og som et resultat tok Bungie beslutningen om at i stedet for å gjøre visse deler av spillet til valgfrie installasjoner, la de ganske enkelt gammelt innhold i «vaultet», slik at ingen kunne spille det lenger. Selv ikke de som betalte for det.

Tenk deg å spille Halo 3 og komme tilbake til det flere år senere, bare for å oppdage at de har kuttet ut de fire første oppdragene fordi det er lagt til en haug med nytt innhold. Det ville vært opprør, men fordi dette er en «live-tjeneste», regnes det som en funksjon. Resultatet er en opplevelse uten tydelig innføring eller en forståelig historiekampanje der nybegynnere kan lære seg spillets grunnleggende, noe som også har fremmedgjort kjernespillerne underveis ved i praksis å ta fra dem ting de eide.

Men dette er et problem alle vellykkede live-service-spill til slutt vil møte. Ethvert spill som overlever i ti eller tjue år, akkumulerer ikke bare innhold, men også systemer, valutaer, mekanikker og historielinjer som nykommere på en eller annen måte forventes å forstå. Destiny vil ikke være det siste spillet som sliter under vekten av sine egne data. Hva skjer når World of Warcraft når førti år med utvidelser? Rainbow Six: Siege har allerede bygget seg opp på nytt én gang.

Live-service-spill er designet for å fortsette å utvide seg. Hver sesong legger til et nytt reisemål, en ny aktivitet, en ny forhandler, en ny valuta, et nytt system. Ingen av disse tilleggene er spesielt vanskelige å forstå hver for seg, men etter ti år hoper de seg opp på hverandre til nye spillere blir avskrekket av fjellet de må bestige.

På et eller annet tidspunkt må hvert langvarig live-service-spill velge mellom å bevare alt eller å ta vare på den gjenværende spillerbasen. Destiny valgte det siste og klarte likevel å gjøre alle misfornøyde. De brukte år på å holde spillerne engasjert og gjorde seg ugjennomtrengelige for alle andre.

Fantes det en bedre måte å gjøre dette på? Jeg er ikke utvikler, men jeg har sett at Call of Duty klarer å håndtere gigantiske filstørrelser med delvise installasjoner – kanskje Destiny ikke kan det fordi… av ulike grunner? Jeg er sikker på at en dag vil historikerne se på « Destiny 2 » som undervurdert og misforstått, men det er jo herlig å være etterpåklok, ikke sant? Det holder imidlertid ikke lysene tent hos Bungie.

Det tristeste med dette er at under alt rotet, faguttrykkene og glansen er skytingen fortsatt så glatt og solid at jeg hadde det kjempegøy med den. Nivådesignet er fortsatt litt repeterende, men det føltes flott å spille. Det tok bare altfor lang tid og krevde for mye administrasjon for å komme i gang med skytingen i utgangspunktet. Det er et spill som burde tjene som en advarsel til alle de andre live-service-spillene der ute.

Kanskje jeg burde prøve «Marathon», men jeg hører at det heller ikke går så bra. Kanskje jeg skal gi det fem år også.