Friday the 13th: Fra verst til best

Det har sikkert ikke gått noen hus forbi at slasherfilmer er min sterke side. For en stund siden rangerte jeg Scream-filmene etter min personlige smak, og nå er årets andre (av tre!) Friday the 13ths her. Tenkte naturligvis å benytte anledningen til å rangere alle Friday the 13th filmene. Fra dårligst til best!

12. Jason X (2002)

Jason Voorhees i verdensrommet? På papiret høres det kanskje... nei, selv på papiret høres ikke denne ideen det minste morsom ut. Snarere det motsatte, faktisk. Hvordan våger noen å komme med en slik idé? Det starter ganske lovende med Jason, som ser ganske bra ut, lenket fast i en stor hangar. Det er litt uklart hvordan han havnet der hvis du har sett de tidligere filmene. Så går det ganske fort galt når Jason blir frosset ned og våkner opp om bord i et romskip noen år senere. Vi får se alt fra androider til Super-Jason. Bak kameraet står nå avdøde James Isaac, som jobbet med spesialeffektene til Jedi-ridderen vender tilbake (1983) og Gremlins (1984), mens Noel J. Cunningham, sønn av Sean S. Cunningham, som sto bak den første Friday the 13th, har fungert som produsent. Man skulle kanskje tro at han har arvet foreldrenes gode smak, men her er det tydelig at god smak hopper over en generasjon.

11. Jason Goes to Hell: The Final Friday (1993)

Min gode venn og barndomskompis vil ikke like å lese dette, men dette er ikke en god film. Den starter glimrende med en grotesk Jason (spilt av Kane Hodder for tredje gang, Jason X var den fjerde og siste), stor og tung med slitte klær og en hockeymaske som nesten har smeltet sammen med ansiktet hans. Så blir han skutt i filler av en gjeng FBI-agenter. Men, surprise, surprise, Jasons onde sjel er ikke velkommen i helvete og lever videre i ulike menneskelige skikkelser. På slutten, når Jason endelig har vært tilbake i sin virkelige kropp i omtrent to minutter, kommer et par demoner og drar Jason ned til helvete. Det er litt morsomt, eller faktisk veldig morsomt, at Freddy Kruegers knivutstyrte hånd dukker opp i filmens aller siste sekunder og drar ned Jasons maske. Dette er en perfekt overgang til...

10. Freddy vs. Jason (2003)

...den neste filmen på listen, som i utgangspunktet var en film jeg hadde gledet meg til veldig lenge. Jeg syntes også at den var bra første gang jeg så den. Så innså jeg at den egentlig ikke var bra i det hele tatt. Likevel synes jeg den binder ting litt sammen, med Freddy som drar Jasons maske ned i helvete nesten nøyaktig ti år senere, selv om det ikke fungerer spesielt godt når det kommer til stykket. Verken Jason eller Freddy burde være i en slags dødskamp med hverandre; det er ikke der appellen til disse to karakterene ligger. De er ikke Godzilla eller Kong, for å si det sånn. Sean S. Cunningham er faktisk produsent for den filmen...

9. Friday the 13th (2009)

...som han også produserte nyinnspillingen av. Som nyinnspilling er den ikke like god som Motorsagmassakren (2003) eller The Hills Have Eyes (2006), men totalt sett er den likevel ganske bra. Men hvis man sammenligner den med de andre filmene i serien, kommer den ikke høyere enn til en niendeplass. Jason fanger kvinner og holder dem fanget i flere uker? Hva i all verden er det for noe? Men så liker jeg at han bruker både et putevar som maske, som i del 2, og den legendariske hockeymasken. Bak kameraet står den tyske regissøren Marcus Nispel, som også regisserte den tidligere nevnte nyinnspillingen av Motorsagmassakren.

8. Friday the 13th Part VI: Jason Lives (1986)

Første gang Jason kommer tilbake fra graven, bokstavelig talt. Karakteren Tommy Jarvis, som dreper (for øyeblikket) Jason i den fjerde delen, har levd et liv i frykt, uten å vite om Jason virkelig er død. For å virkelig, virkelig, virkelig finne ut om Jason er død, graver Tommy opp liket av Jason og gjennomborer det med et jernspyd en rekke ganger. Dum som han er, lar Tommy jernspydet bli igjen i Jasons kropp under tordenværet som herjer for øyeblikket, og som vi alle vet, kan lynet vekke liv i en kropp som har vært død i mange år (MERK: ironi). På denne måten begynner Jason å slakte igjen. Filmen har en viss komisk undertone som jeg ikke helt har tatt til meg, men det er visst noe galt med meg, for mange rangerer den høyt, eller høyest, på sine topplister for filmserien. Likevel er det morsomt at Alice Coopers He's Back (The Man Behind the Mask) er brukt som temalåt.

7. Friday the 13th Part VIII: Jason Takes Manhattan (1989)

Takket være den komiske undertonen fra forrige film havner den åttende delen i serien på en syvendeplass, og nok en gang vender Jason tilbake fra de døde ved hjelp av et kraftig elektrisk sjokk. Seriens produksjonsselskap, Paramount, følte at konkurransen hadde hardnet til, både i 1988 og 1989, da Friday the 13th, Halloween og A Nightmare on Elm Street alle kom med oppfølgere. Sistnevnte serie var klart mer populær på den tiden fordi den var mer fantasifull, med Freddy Krueger som jaget folk i drømmene deres (og vi vet alle hvor skumle drømmer kan være ...), mens Jason fortsatt løp rundt blant trærne ved Crystal Lake og gjorde de samme gamle tingene om og om igjen. Hva skulle man gjøre? Jo, slippe ham løs i New York, selvfølgelig. Men 75 prosent av filmen foregår på en båt på vei til New York. Den ble ikke godt mottatt av kinopublikummet, og hvor mye penger filmen tjente inn, ble sett på som en skuffelse for Paramount. Selv om jeg ikke er spesielt interessert i å se Jason hugge ned folk i New York, hadde filmen definitivt tjent på flere scener i storbyen.

6. Friday the 13th Part VII: The New Blood (1988)

Som jeg skrev i forrige film, var dette et tøft år med tanke på konkurranse, og når det er konkurranse, må man skille seg ut. Så i den åttende delen ble Jason sendt til New York, og i den syvende ble det kastet inn en jente med telekinetiske krefter. Den delen minner på mange måter sterkt om A Nightmare on Elm Street, og kunne etter min mening ha vært helt utelatt. Heldigvis blir ikke kreftene hennes brukt for mye. Kreftene bidrar imidlertid til den bedrøvelige sluttscenen når jentekarakterens far, som har vært død i mange år, plutselig stiger opp fra Crystal Lake og trekker Jason ned i "dypet". Det er så dumt og dårlig at jeg holder på å falle av stolen mens jeg skriver dette. Bortsett fra disse kreftene er det en bra slasherfilm med et utrolig kult utseende på Jason (spilt av Kane Hodder), der man kan se ryggraden hans fordi han hadde på seg veldig slitte klær og fordi han hadde ligget på bunnen av innsjøen siden del VI. Og noen kule mord.

5. Friday the 13th: A New Beginning (1985)

Den femte delen i serien var etter min mening den dårligste på mange år (det skal legges til at jeg så disse filmene for første gang noen år før jeg ble tenåring). Hvorfor det? Vel, fordi Jason ikke er med i den. Den handler om en ambulansesjåfør som kler seg ut som Jason for å hevne seg på de innsatte på et ungdomsfengsel der sønnen hans ble drept av en av de innsatte. Som slasherfilm er den helt grei, og med tanke på at den ikke har de samme utskeielsene som den forrige filmen på listen min (svært komiske undertoner, telekinetiske krefter og en tur til New York), fortjener den en femteplass.

4. Friday the 13th (1980)

Her har vi selve originalen, filmen som startet slasherbølgen i 1980. Den lider av det samme problemet som del 5, nemlig at Jason ikke er morderen. Som Ghostface påpeker i Scream (1996), når Drew Barrymores karakter svarer "Jason" på spørsmålet om hvem morderen er i Friday the 13th, dukker ikke Jason opp før i oppfølgeren, for i originalfilmen er det mor Pamela Voorhees som er morderen. En veldig bra slasherfilm, men for meg mister den noe av sin appell fordi Jason ikke er morderen, som er synonymt med denne serien. Det er morsomt å se Kevin Bacon i en av hans aller første filmroller, og bak kameraet står nevnte Sean S. Cunningham, og Tom Savini, mesteren innen sminke og spesialeffekter i skrekkfilmer, dukker også opp. Filmen kostet bare litt over ingenting å lage og tjente inn en hel del penger på kino.

3. Friday the 13th Part 2 (1981)

Forgjengeren var en kassasuksess av de sjeldne, og det var her slasherfilmens gullalder begynte. Her begynner det å bli alvor når Jason debuterer som morder (med et putevar over ansiktet). Han er også veldig menneskelig sammenlignet med senere filmer i serien (noe som selvfølgelig ikke er overraskende). Mange av drapene er virkelig kule, og filmen har en herlig slasherfilmstemning. Steve Miner har overtatt regissørstolen, og i tillegg til denne og del 3 har han også regissert Halloween H20: 20 Years Later (1998). Han er rett og slett en fyr som kan sine saker (jeg kommer tilbake til den nevnte Halloween-konstellasjonen en gang i fremtiden).

2. Friday the 13th: The Final Chapter (1984)

Brutal og aggressiv, det er to adjektiver som beskriver den fjerde delen av filmserien (som, som navnet antyder, skulle være den siste). Jason kommer inn med en rå kraft som vi ikke har sett i de to første delene, og dreper alt han ser. Et minneverdig drap er da han knuser dusjkabinettet og knuser hodeskallen til karakteren som dusjer mot veggen. Jason er fullstendig ustoppelig. Nesten, i hvert fall... Til slutt er det en ung Corey Feldman som får siste ordet når han hakker skallen til Jason i tusen biter. Dette er stereotypen på en forbannet god slasherfilm som jeg har få klager på.

1. Friday the 13th Part III (1983)

I ettertid er det den tredje delen av filmserien som er min absolutte favoritt. Den er ikke like brutal og aggressiv som filmen over, men det er så mange minneverdige og ikoniske øyeblikk i filmen som rettferdiggjør mitt valg av rangering. Blant annet får han sin legendariske hockeymaske i denne filmen, med en kul scene der vi seere får se ham for første gang (vi glemmer at han skyter et offer med en harpun, da skytevåpen ikke hører hjemme i slasherfilmer), og på slutten av filmen får han sitt ikoniske øksemerke på masken sin. Det er for øvrig en sluttscene der han først blir hengt og så, et minutt senere, får en øks i hodet. Jeg har for lengst glemt at filmen er en "3D-film".