Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
artikler
Heroes of Might & Magic III: The Restoration of Erathia

Gode Gamlereactor: Heroes of Might & Magic III

Med jevne mellomrom setter Ingar seg ned med Heroes of Might & Magic III. Denne gangen har han skrevet litt om hvordan det oppleves å gå tilbake til spillet i 2019.

Gode Gamlereactor er en artikkelserie hvor vi tar spill vi spilte mye i barndommen og oppveksten, spiller dem på nytt, og ser på dem med et mer voksent og moderne blikk. Hvordan har de holdt seg? Hvordan har opplevelsen av dem forandret seg? Forrige gang skrev Ingar om sitt gjensyn med Nintendo 64-spillet Snowboard Kids. Denne gangen tar han for seg en trofast klassiker til PC fra 1999: Heroes of Might & Magic III.

Da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet hadde ikke familien min noe særlig til PC å snakke om, og det var først sent på 90-tallet at vi fikk noe som minnet om en brukbar datamaskin. Det vil si, det var en Packard Bell, så veldig brukbar var den ikke. Selv etter datidens standard var innmaten temmelig skral, og det var derfor ikke mange nye PC-spill den kunne kjøre. Det var likevel ett redelig unntak, og sammen med Sim City 2000 og Backpacker 2 ble dette spillet som skulle definere min PC-gamer-barndom.

Spillet jeg snakker om er Heroes of Might & Magic III: The Restoration of Erathia (ofte bare referert til som Heroes III). Det er ikke helt sant at PC-en vår taklet spillet, for spillet kunne ofte krasje da jeg forsøkte å starte det opp. Jeg fant likevel ut av et hendig lite triks: Jeg måtte sette inn CD-ROM-en, starte opp spillet og deretter ta disken kjapt ut igjen mens oppstartsekvensen kjørte. Noen ganger hendte det at jeg måtte prøve flere ganger, men denne lille lifehacken fungerte i hvert fall mesteparten av tiden.

For å ta spillets bakgrunnshistorie veldig kort, er Heroes III en spin-off av PC-rollespillserien Might & Magic, som var meget stor på 80- og 90-tallet. Might & Magic-hovedserien ble sammen med serier som Ultima og Wizardry en sjangerdefinerende serie innenfor vestlige rollespill. Hovedserien lot deg utforske verden og gå på eventyr med følgesvennene dine, mens Heroes-serien tok for seg en strategisk tilnærming til seriesettingen hvor man kunne reise rundt i verden, rekruttere enheter og utkjempe slag. Både Might & Magic- og Heroes-serien ble utviklet av New World Computing og utgitt av The 3DO Company, som kjøpte opp New world Computing i 1996. 3DO hadde store ambisjoner, slik tech-selskaper gjerne hadde på den tiden, og forsøkte seg til og med på konsollmarkedet med 3DO Interactive Multiplayer. Konsollen floppet med kun 2 millioner solgte enheter på verdensbasis, og 3DO gikk til slutt konkurs i 2003, hvorpå Ubisoft kjøpte Might & Magic-lisensen.

Heroes of Might & Magic III: The Restoration of ErathiaHeroes of Might & Magic III: The Restoration of Erathia

At Heroes-serien var en spin-off av Might & Magic-serien visste jeg lite om på den tiden, og når sant skal sies brydde jeg meg heller ikke noe særlig. Selv om Heroes III har en historie som fortelles gjennom en kampanjedel, hvor handlingen finner sted mellom Might & Magic VI: The Mandate of Heaven og Might & Magic VII: For Blood and Honor, er det sjelden jeg har hørt noen dyptgående diskusjoner om historien i spillet. Heroes III er et kroneksempel på at det går an å legge ned hundrevis at timer i et spill uten en særlig dyp historie, og likevel er det snakk om velbrukt tid.

Siden Heroes III hadde en så stor plass i min barndom, er dette et spill jeg lett plukker opp igjen med jevne mellomrom. Da jeg nylig ble klar over at spillet faktisk fylte 20-årsjubileum 28. februar 2019, fant jeg ut at tiden var moden for å hente frem spillet igjen nok en gang. Dermed blir denne teksten en slags blanding av en forsinket jubileumsartikkel og en Gode Gamlereactor-tekst hvor jeg foretar en analyse av spillet sett med dagens øyne. Den gamle spillplaten er for lengst blitt borte (like greit, for den var ikke av det helt lovlige slaget uansett), men heldigvis er det nettopp spill som dette GOG.com spesialiserer seg på. Det bør kanskje ikke komme som en overraskelse at Heroes III var det første spillet jeg kjøpte på GOG.com da jeg først ble klar over tjenesten for mange år siden, og siden den gang har det aldri vært et problem å starte opp igjen spillet på nyere enheter.

Burde man ikke heller gå for den offisielle HD-utgaven som kom ut i 2015, lurer kanskje noen på? Denne er tross alt tilgjengelig på Steam, og kom dessuten også ut til nettbrett i sin tid. Det stemmer, men HD-utgaven har noen vesentlige problemer. For det første er nettbrettversjonen borte fra både Android og iOS, uten at Ubisoft har forklart nærmere hvorfor. Dermed er HD-versjonen kun tilgjengelig på PC, men denne versjonen er både dyrere og mindre komplett, ettersom den ikke inkluderer utvidelsene Armageddon's Blade og The Shadow of Death. Ubisoft har begrunnet dette med at kildekoden til utvidelsene har gått tapt, men siden GOG.com klarer å tilby en komplett versjon av spillet kjøper jeg ikke den forklaringen (og dermed heller ikke spillet). Når det i tillegg finnes en HD-mod man kan installere til GOG-versjonen bør valget være åpenbart.

Heroes of Might & Magic III: The Restoration of ErathiaHeroes of Might & Magic III: The Restoration of Erathia

Så snart jeg fyrer opp Heroes III blir jeg slått av en enorm mengde nostalgi. Årsak? Musikken. Lydsporet i spillet holder fortsatt høy kvalitet, og helt fra åpningstemaet møter man toner og musikk som passer godt til alle stedene, byene og slagmarkene man besøker. Man blir riktignok litt lei hvis man spiller flere timer i strekk, for antallet lydspor er ikke det største, men lydsporet fremstår fortsatt som slitesterkt og velkomponert.

Selv oppfatter jeg spillmekanikken i Heroes III som ganske lettfattelig, men det er nok fordi jeg har tilbrakt så mange timer med det at det er vanskelig å se eventuelle svakheter. Samtidig var dette et spill jeg lærte meg å spille i en tid hvor jeg kunne minimalt med engelsk, så noe må utviklerne ha gjort riktig. Spillet har en opplæringsdel, men denne er såpass kjedelig at det er mye mer spennende å bare lære seg de grunnleggende prinsippene ved hjelp av Reddit, YouTube eller lignende og deretter prøve seg frem på et av spillets mange kampanjer eller scenarier (i den komplette GOG-versjonen er det over 150 scenarier, så det er nok å ta av).

Kort forklart handler Heroes III om at du velger deg en fraksjon og styrer helter for denne fraksjonen. Heltene har med seg soldater og reiser rundt på et verdenskart for å samle ressurser, bekjempe monstre og føre krig mot andre fraksjoner. Heltene kan ikke delta i kampene selv, men har mulighet til å kaste magi dersom de har lært seg magiske angrep. Etter hvert som man går opp i nivå vil man kunne lære nye egenskaper, og hvilke egenskaper man prioriterer kan være avgjørende i lengden. Man har ni fraksjoner man kan velge mellom, som alle har sine klare særpreg, styrker og enheter man kan rekruttere til hæren sin:


  • Castle: Et middelalders slott med riddere, engler, munker og griffer. Rene og pene i tøyet. Virker egentlig litt elitistiske.

  • Rampart: En by uti skauen hvor det bor alver, enter og dverger. Enhver MDG-velgers drømmeby.

  • Tower: Her sitter trollmennene oppi høye tårn og pønsker ut nye magiske påfunn, men ikke av den typen som egner seg i barnebursdager eller på fest. Byen er omgitt av snø og fjell, så velger du denne fraksjonen bør du være glad i vintersport.

  • Inferno: Her finner man erkedjevler, demoner, ildånder og kerberos-hunder med tre hoder. En ordentlig gjeng med jævler, bokstavelig talt.

  • Dungeon: Har du alltid drømt om å få monstre fra gresk mytologi som minotaurer, mantikora og medusaer til å slåss for deg? Da vil denne undergrunnsfraksjonen gjerne ansette deg (ring for å avtale intervju).

  • Necropolis: En mørk og dyster by hvor nesten alle heltene kan mane frem skjelettkrigere fra de døde kroppene på slagmarken. Vampyrer, zombier og alskens skrømt er klare til å slåss for deg. Ikke for den lettskremte spilleren.

  • Fortress: Er du glad i våtmark er denne sumpen noe for deg. Takket være svært ugjestmilde omgivelser er nesten alle enhetene her i stand til å forgifte deg eller påføre andre smertefulle bieffekter av angrepene sine.

  • Stronghold: Som om noen hadde bygget en by basert på Conan-filmen med Arnold Schwarzenegger og fylt den med orker og troll av alle slag. En barbarisk gjeng, med andre ord, men i det minste kan de slåss.

  • Conflux: Denne fraksjonen ble først introdusert i utvidelsespakken Armageddon's Blade, men følger med i den komplette utgaven av spillet man får kjøpt på GOG.com. Her er nesten alle enhetene du kan rekruttere laget av jord, luft, ild og vann. Til tross for dette kan man ikke spille som noen av rollefigurene fra Avatar: The Last Airbender (men kanskje finnes det det en mod som åpner for dette?).

Heroes of Might & Magic III: The Restoration of Erathia

Jeg nevnte tidligere at HD-versjonen av spillet ikke er noe særlig tess, og når sant skal sies føler jeg heller ikke at den er ekstremt nødvendig når jeg starter opp spillet. Grafikken i Heroes III består i hovedsak av forhåndsrendererte bakgrunner og figurer, og takket være et særdeles gjennomtenkt figurdesign ser det meste i spillet fortsatt veldig brukbart ut, selv om man merker de uskarpe kantene innimellom. Alderen på spillet begynner imidlertid å bli tydelig, og det er særlig merkbart at spillet ikke ble laget med 16:9-skjermer for øye. Likevel er dette et spill som ser langt bedre ut i dag enn mange andre spill fra slutten av 90-tallet, og ved å installere en HD-mod kommer det tidløse designet enda bedre frem.

Mens vi snakker om mods: Dersom du tenker å spille Heroes III sammen med venner, anbefales det varmt å installere en mod som tillater simultanspilling. En av de største svakhetene med Heroes III har alltid vært at det tar fryktelig lang tid å spille sammen med andre, fordi man må vente på de andre spillerne blir ferdige med omgangene sine. Dette fungerer greit nok dersom man spiller sammen på hot seat-måten (alle spillerne rullerer å spille på samme PC), men dersom man spiller over et lokalt nettverk bør man virkelig vurdere å begynne sin moddekarriere.

Enten man har mods eller ikke, er Heroes III fortsatt et av de mest avhengighetsskapende spillene jeg vet om. Det tar ikke mange minuttene fra jeg setter meg ned med spillet igjen til jeg er sugd inn i mekanikkene igjen, og før jeg vet ordet av det har jeg glemt tiden og plutselig blitt forsinket til en avtale (ja, det skjedde faktisk da jeg jobbet med denne teksten). I likhet med Civilization-spillene er «Just ... one ... more ... turn ...» et uttrykk man ofte mumler for seg selv mens man spiller Heroes III. Noen av kampanjene kan være langdryge, men de beste kartene kan man bruke timevis på uten at man enser tiden.

Heroes of Might & Magic III: The Restoration of ErathiaHeroes of Might & Magic III: The Restoration of Erathia

Noe av forklaringen for dette tror jeg ligger i spillets mangfoldighet. Spillet inneholder et vell av ulike scenarier, fraksjoner og vanskelighetsgrader. I tillegg må man foreta seg mange forskjellige oppgaver i spillet. Man må prioritere hva man skal bygge i byen, hvilke enheter som skal rekrutteres og sanke inn ressurser. Ressurssamling krever at man utforsker området rundt, og med mindre man har spilt spillet i årevis og testet alle scenariene er det aldri lett å vite hva som skjuler seg i det uutforskede territoriet. Man må også vurdere om man skal bruke helter som heller mot makt eller magi. I de turbaserte slagene må man til enhver tid foreta en risikoanalyse for å sørge for minst mulig tap. Hvilken fiendtlig enhet vil gjøre mest skade på mine soldater? Hva slags magiske angrep vil volde fienden mest mulig skade? Vil soldatene mine være sårbare hvis de står samlet? Heroes III blander byplanlegging, turbasert strategi, rollespill og utforsking på en måte som både er lett å sette seg inn i og veldig vanedannende. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor serien aldri har funnet tilbake til den samme formelen senere, men i Heroes III er balansen mellom de forskjellige elementene fortsatt overraskende velfungerende.

Etter å ha tilbrakt en hel helg og mer til med Heroes of Might & Magic III, hvor timene har flydd av gårde og avtaler blitt glemt, tør jeg påstå at dette fortsatt fremstår som en klassiker. Det er fullt mulig å plukke opp spillet og bli underholdt uten at man må ta på seg tykke nostalgibriller, selv om spillopplevelsen sannsynligvis er best for dem som har et forhold til spillet fra før. Hadde ikke spillåret vært travelt nok som det er ville jeg tilbrakt enda flere timer med spillet, men timene jeg rakk å legge ned var i det minste vel tilbrakt tid jeg kan se tilbake på med glede.

Relaterte tekster



Loading next content