Ingars topp ti-liste for spillåret 2024

Med et fantastisk innholdsrikt spillår bak oss skal det noe til at 2024 klarer å toppe det vi har fått servert de siste tolv månedene, men det betyr likevel ikke at det kommende året mangler spill å se frem til. Tvert imot er det såpass mye å glede seg til i år også at det er vanskelig å koke det hele ned til bare ti spill.

Spillåret 2024 kan bli spennende på mange måter. Unreal Engine 5 har endelig fått fotfeste og vil markere seg for alvor det kommende året, noe vi får et eksempel på med blant annet Tekken 8 om bare noen få uker. Den gamle konsollgenerasjonen er så godt som et tilbakelagt stadium, noe som betyr at enda flere utviklere kan begynne å utnytte kraften i moderne maskinvare til det fulle. Dessuten er det flere prosjekter som har vært under utvikling i flere år som omsider begynner å nærme seg lansering. Det er også lov å håpe på at Nintendo vil kunngjøre sin arvtager til Switch i år, skjønt ett eller annet i meg tror fortsatt at vi ikke får en lansering før tidlig i 2025 (jeg har ingenting å støtte opp denne hypotesen med enn intuisjon, så jeg blir ikke skuffet om jeg tar feil).

Som vanlig er det vanskelig å snekre sammen en toppliste for hvilke spill jeg gleder meg mest til det kommende året fordi det alltid er noen usikkerhetsmomenter. Nye lanseringer av gamle titler som Paper Mario: The Thousand-Year Door og Persona 3 Reload forsøker jeg også å holde unna slike lister. Noen spill kan bli utsatt, mens andre spill ikke er bekreftet for en 2024-lansering engang. Dessuten er det nok av spill med stort potensial som kniver om en plassering på en slik toppliste. De følgende ti spillene er likevel de jeg har mest tro på og som jeg føler er verdt å følge ekstra nøye med på de neste tolv månedene.

Mina the Hollower

I høst har jeg stiftet bekjentskap med de to Zelda-spillene jeg aldri har spilt tidligere, nemlig The Legend of Zelda: Oracle of Ages/Oracle of Seasons (strengt tatt har jeg ikke spilt Zelda-spillene til Phillips CD-i heller, men disse vanhellige monstrene vil vi helst bare glemme eksisterer). Inntrykkene fra gjennomgangen av de to Game Boy Color-spillene skal jeg komme tilbake til i en senere artikkel, men ett av de positive inntrykkene som jeg sitter igjen med er en påminnelse om hvor skarp og god den grafiske stilen i Zelda-spillene til Game Boy faktisk er. Dette har gjort at jeg bare gleder meg enda mer til Mina the Hollower fra Yatch Club Games, et spill som åpenbart har hentet inspirasjon fra Game Boy-Zelda og kombinert dette med en Castlevania-lignende stemning. Hvordan kan man mislike en slik kombo?

Shovel Knight er ett av mine favorittspill fra det siste tiåret, og når skaperne av denne indie-perlen nå går over til et gotisk uttrykk med en pikselgrafikk som virker snytt rett ut av Zelda på Game Boy har de min hele og fulle oppmerksomhet. Smakebitene vi har fått av spillet i løpet av det siste året virker svært lovende, og dersom Yatch Club Games kan skimte med den samme kvaliteten som de leverte for ti år siden snakker vi lett om en indie-favoritt det kommende året. Det skader heller ikke at Shovel Knight-komponist Jake Kaufman vender tilbake i dette spillet, hvorpå han i tillegg får besøk at den japanske legenden Yuzo Koshiro (Streets of Rage, Actraiser, Etryan Odyssey). De eneste skårene i gleden er at studioet verken har annonsert en Game Boy-utgave av spillet jeg kan spille på Analogue Pocket eller en 2024-lansering, men det siste er i hvert fall noe jeg tør å håpe på.

Unicorn Overlord

Overlat det til Vanillaware å gi spillene sine så rare og bisarre titler at de færreste uinnvidde vil plukke dem opp. Med overdådige titler som Odin Sphere: Leifthrasir og 13 Sentinels: Aegis Rim er det dessverre mange som ikke har oppdaget hvor særegne, unike og fantastiske spill dette japanske studioet lager, og Unicorn Overlord står i fare for å lide samme skjebne. Likevel er det lov å håpe at Vanillaware klarer å lokke til seg et mye større publikum i år, spesielt når de nå bryner seg på det som for dem er en helt ny sjanger i form av turbasert strategi.

Parallellene til den velkjente Fire Emblem-serien fra Nintendo virker åpenbare, men når dette kombineres med den karakteristiske og utrolig lekre stilen til Vanillaware og de hypnotiserende tonene til selskapets trofaste samarbeidspartner Basicscape er alt duket for en heidundrende unik strategiopplevelse. Med lansering 8. mars står Unicorn Overlord i fare for å havne i skyggen av et visst annet rollespill på denne lista, men jeg skal i hvert fall følge denne lanseringen med argusøyne.

Final Fantasy VII: Rebirth

Apropos dette visse andre rollespillet som kan sette Unicorn Overlord i skyggen, er det kanskje ingen overraskelse at neste innslag i nyversjonen av Final Fantasy VII står på toppen av forventningslistene til mange spillere der ute.

Som et barn som har følt meg brent av både Final Fantasy VII: Remake og Final Fantasy XVI burde jeg kanskje sky ilden, men heller ikke jeg klarer å vende blikket bort fra Final Fantasy VII: Rebirth og kjenne på en viss forventning og entusiasme. Når en åpen verden nå ligger foran Cloud, Tifa, Aerith og resten av gjengen er det lov å håpe på et uforglemmelig gjensyn med kjente lokasjoner som Golden Saucer, Junon og kanskje til og med Nibelheim. Legg til nye og heftige tolkninger av Nobuo Uematsus ikoniske lydspor og finpusset grafisk presentasjon, så kan dette fort bli det spillet som endelig løfter Square Enix inn i den nye konsollgenerasjonen for fullt. La oss bare håpe at noen i Square Enix endelig har lært å holde tilbake Tetsuya Nomura, for når den mannen først begynner på sine helsprø narrative påfunn er selv ikke et ikonisk spill som Final Fantasy VII trygt ...

Replaced

De siste par årene har ikke akkurat bydd på optimisme når det kommer til den verdenspolitiske dagsordenen. Krigen mellom Ukraina og Russland setter dessverre fortsatt sitt preg på hverdagen vår, og i spillsammenheng har jeg ekstra stor sympati med utviklerne av spill som S.T.A.L.K.E.R. 2: Heart of Chornobyl og Replaced, som forsøker etter beste evne å bringe sine prosjekter til live parallelt med at de befinner seg midt i eller svært tett opp til den mest ødeleggende krigen Europa har sett på mange tiår.

Ettersom Sad Cat Studios i hovedsak består av utviklere fra Belarus og Ukraina har jeg naturligvis full forståelse for at Replaced kanskje må utsettes til neste år, men med sin lekre presentasjon og særegne pikselgrafikkstil håper jeg virkelig vi endelig får en lansering i år. Den dystre cyberpunk-stilen og tunge musikken som har blitt brukt i trailerne så langt gjør ikke spillet mindre attraktivt for min del, og jeg tror ikke Microsoft har noe imot å få et nytt sterkt kort for Game Pass-hånden.

Senua's Saga: Hellblade II

Apropos spill som jeg ikke blir overrasket om blir utsatt til 2025, bør jeg vel nesten plassere Senua's Saga: Hellblade II i samme kategori med tanke på hvor lenge vi har fått smakebiter av spillet uten å få en lansering. Men er det ikke lov å håpe på at denne høyst lovende oppfølgeren til Hellblade: Senua's Sacrifice snart nærmer seg, spesielt med tanke på at The Game Awards-traileren for spillet lovet en lansering i 2024? Hvis stemningen i forgjengeren og trailerne til det kommende spillet er noe å gå etter, tror jeg Hellblade II lett kan by på ett av årets mest særegne, gufne, intense og teknisk imponerende spillopplevelser - ikke helt ulikt hvordan Alan Wake 2 var i fjor, med andre ord. Men da må vi nesten få lansert spillet først. Jeg har levd i troen i mange år, men som enhver idrettsfan pleier å si om sitt foretrukne lag etter årevis med skuffelser: "I år skjer det, bare vent og se!"

Hades II

Den tredje tittelen i kategorien "blir ikke overrasket om dette utsettes" er Hades II, som kom som en overraskelse da det ble annonsert under The Game Awards for litt over ett år siden. Supergiant Games sine spill har alltid vært av det unike og underholdende slaget, men med Hades traff de virkelig blink på estetisk visjon, musikk, spillmekanikk, fortellerteknikk ... kort sagt, alt det som skal til for å skape en god spillopplevelse. Selskapet har aldri laget en oppfølger tidligere, men hvis de klarer å gjenskape magien enda en gang er jeg klar for å bryte løs fra underverdenens fengsel nok en gang i Hades II. Dessuten kan vi aldri få nok gresk folkemusikk kombinert med tungrock.

Prince of Persia: The Lost Crown

Siden jeg har tatt for meg tre titler med et litt usikkert lanseringsvindu, kan det være greit å fokusere på noe som lanseres om bare et par uker. Ubisoft har hatt et par urolige år bak seg, men med Prince of Persia: The Lost Crown virker det som at den kreative saften er tilbake i drikkevannet til det franske studioet. Ved å ta den klassiske serien tilbake til et todimensjonalt plan og kombinere dette med en metroidvania-formel som gir lettere assosiasjoner til spill som Ori and the Will of the Wisps eller Metroid Dread har dette spillet flere ingredienser som vekker nysgjerrigheten min. Legg til det faktum at utviklerne visstnok skal lene seg tungt på ekte persisk mytologi (og ikke en eksotifisert utgave) og at spillet leveres av Rayman Legends-avdelingen til Ubisoft, så lukter dette en sylskarp start på spillåret 2024.

Star Wars Outlaws

Apropos Ubisoft og 2024 er flere prosjekter som omsider nærmer seg lansering for det franske selskapet. Nei, jeg tenker ikke på Skull and Bones, selv om lanseringen av dette evighetsprosjektet uten tvil blir interessant å følge i februar. Derimot er jeg mye mer spent på Star Wars Outlaws, det nyeste prosjektet fra Massive Entertainment.

Med tanke på at The Division-studioet akkurat har lagt bak seg lanseringen av det ambisiøse Avatar: Frontiers of Pandora er det imponerende at studioet sikter seg inn mot en 2024-lansering, og frykten er at dette ganske enkelt blir et forhastet prosjekt som lanseres altfor tidlig. Samtidig, om traileren vi fikk i fjor sommer er noe å gå etter tror jeg vi har en god Star Wars-opplevelse i vente her. Med en åpen verden, spennende rollefigurer og en gøyal setting er jeg som vanlig klar til å hoppe inn igjen i galaksen langt, langt borte. Spille som en lømmel i en kaotisk epoke hvor Imperiet er i ferd med å miste kontrollen? For å sitere seriens mest kjente lømmel: "I like the sound of that."

Stellar Blade

Lies of P har vist oss hvor godt det kan fungere når et sørkoreansk studio tar en veletablert japansk spillformel og lanserer sin egen vri. Inspirasjonskilden er kanskje tydelig, men det behøver på ingen måte å være et hinder for at sluttresultatet blir underholdende av den grunn.

Hvis Lies of P fungerte som en ny og frisk tolkning av FromSoftware-formelen, velger jeg som fan av Nier: Automata å tro at Stellar Blade fra Shift Up kan gjøre noe av det samme når dette etter planen lanseres utelukkende til PlayStation 5 i 2024. Med det som virker som en spennende postapokalyptisk setting, heseblesende spillmekanikk og rollefigurer med et like overdrevet design som 2B virker Stellar Blade meget lovende for oss som liker intense actionspill av den japanske sorten. Det skader heller ikke at grafikken vi har sett i trailerne virker sylskarp og ekstremt blankpolert eller at musikken byr på intense og tøffe toner. Spillet har blitt utsatt flere ganger, men med relativt ferske nyheter om at utviklerne sikter seg inn mot en 2024-lansering hadde det vært merkelig av meg å ikke ha det med på lista.

The Plucky Squire

Indie-spillfronten for 2024 er så fullpakket av lovende prosjekter at det er umulig å få med seg alt, men The Plucky Squire er blant indie-spillene som har fristet meg helt siden det først ble vist frem for over ett år siden. Den grafiske stilen virker supersjarmerende, og overgangen mellom 2D og 3D minner meg av en eller annen grunn om The Legend of Zelda: A Link Between Worlds, ett av de kanskje mest undervurderte Zelda-spillene. Det skader heller ikke at utviklerstudioet All Possible Futures er etablert av James Turner and Jonathan Biddle, som har jobbet med henholdsvis Pokémon Sword/Shield og The Swords of Ditto. Noen konkret lanseringsdato har vi ennå til gode å se, men jeg er optimist og lever i troen på at vi får servert dette lovende og magiske eventyret i løpet av de kommende månedene.

Jeg kunne fortsatt listen med spill som Tekken 8, Like a Dragon: Infinite Wealth, Rise of the Ronin, No Rest for the Wicked eller Princess Peach: Showtime, for å nevne noe, men ett sted må streken settes. Fortell gjerne hvilke spill du gleder deg mest til i 2024!