The Legend of Zelda: Echoes of Wisdom

Til tross for at en av verdens største, mest kjente og prisbelønte spillserier er oppkalt etter henne, har faktisk ikke prinsesse Zelda hatt hovedrollen i noen The Legend of Zelda-spill i løpet av seriens 38 år ... det vil si, det stemmer ikke helt. Hvis vi går tilbake til 90-tallet og Nintendos samarbeid med Phillips om den floppede konsollen Phillips CD-i finner vi tre Zelda-relaterte titler, hvor man faktisk styrer prinsessen i to av dem. CD-i-spillene regnes imidlertid ikke for å være en del av den etablerte Zelda-kanon, både fordi de ble utviklet og utgitt av andre selskaper enn Nintendo selv og fordi de er så legendarisk dårlige at de i dag fungerer bedre som meme-materiale enn som faktiske spill.

Med den historiske kuriositeten i mente blir det riktig å si at Zelda aldri hatt fått spille hovedrollen i et spill av betydning i sin egen serie. 2024 ser imidlertid ut til å bli året der Nintendo endelig tør å slippe damene litt mer frem i rampelyset. Vi så det tidligere i år med Princess Peach: Showtime!, og nå er turen også kommet til Hyrules tronarving i The Legend of Zelda: Echoes of Wisdom. Med en blanding av både det nye, det moderne og det klassiske har Nintendo klart å skape en kombinasjon som fungerer utmerket, med ett stort ankepunkt (og et par mindre).

Historien åpner med det som kunne vært slutten på et annet Zelda-spill, der Link konfronterer den onde Ganon for å befri prinsesse Zelda fra en krystall. Tradisjonen tro beseirer Link Ganon, men i kjølvannet av kampen åpnes det opp en mørk rift som sluker alt den kommer over, inkludert vår grønnkledde helt. Før Link forsvinner helt klarer han å skyte en pil på krystallen slik at Zelda kommer seg løs, og prinsessen må dermed innta rollen som heltinnen som skal berge Hyrule fra de mørke riftene og redde sin egen redningsmann (at spillet ikke heter The Legend of Zelda: The Missing Link må jo regnes som en av de største sjanseforspillelsene i spillhistorien).

Allerede i det første Zelda-spillet fra 1986 lærte vi at det er farlig å gå alene, og heldigvis får prinsessen selskap av en liten gul skapning kalt Tri som gir henne en magisk stav for å hjelpe henne i kampen mot riftene. Denne staven gjør Zelda i stand til å kopiere essensen av noe, et såkalt ekko. Dette kan være av vanlige gjenstander som bord eller senger, men også monstre i alle fasonger og varianter som lusker rundt i Hyrule. Når Zelda først har lært seg et ekko kan hun bruke dette til å trylle frem egne kopier når det måtte passe (det hele føles som en praktisk anvendelse av Platons idélære). Riktignok får Zelda etter hvert også tilgang på litt mer tradisjonelle kampmekanikker (som jeg ikke skal avsløre for mye om her), men ettersom hun ikke er like våpenfør som Link blir kopieringsegenskapen hennes fremste våpen for å løse gåter, bekjempe fiender og navigere seg gjennom Hyrules ulente terreng. Hvor mange ekko hun kan trylle frem om gangen er betinget av kompleksiteten til det som skal kopieres og hvor sterk Tri er, men begge deler kan naturligvis styrkes i løpet av spillets gang.

Hvis du har savnet Zelda-spill med samme formel og følelse som Link's Awakening, Oracle of Ages/Seasons og A Link Between Worlds, men samtidig ønsker noe av den kreative friheten fra Breath of the Wild og Tears of the Kingdom, vil dette være drømmespillet ditt. Echoes of Wisdom har en mye mer lineær progresjon enn det som har vært vanlig de siste årene, og er sånn sett mye mer i tråd med Zelda-titler av den gamle sorten. Samtidig blir du presentert for et ekstremt åpent verktøy som lar deg løse en rekke oppgaver og utfordringer på den måten du tenker passer best. Hvorvidt du skal snike deg forbi fiender ved å trylle frem gjenstander som lager distraherende lyder, bygge et trappetårn av gamle senger som lar deg klatre over faren eller kaste en haug med egne monstre mot dem for et ekte bikkjeslagsmål er helt opp til deg. Målet er med andre ord tydelig definert, men som en jazzkomposisjon i spillformat åpnes det her for en rik mengde med improvisering underveis.

Denne sammenblandingen mellom nytt og gammelt kommer særlig til syne i spillets templer og grotter, en retur til en klassisk formel som mange unektelig vil sette pris på. Prinsippet er velkjent for gamle spillere, men de nye ekko-mekanikkene gjør likevel at det hele får en ny vri som gjør at du må bruke de små grå og tenke utenfor boksen. De fleste templene vet å utnytte dette på kreativt vis, og selv om et par av dem er litt enkle blir du også tatt med til steder som byr på noen ordentlige utfordringer. Muligheten for teleportering til knutepunkter (både i og utenfor templer) og et mye mer oversiktlig kartsystem gjør dessuten utforskingen smidigere uten at vanskelighetsgraden går ned av den grunn. Hvert tempel topper seg selvfølgelig med en bosskamp, og måten du fremkaller monstre på for å kjempe ved din side mot de store bossene er herlig tilfredsstillende. At gårsdagens fiende er morgendagens venn har aldri vært så sant som her.

Det er ikke bare spillmekanikkene og tempeldesignet som tilfredsstiller, for Echoes of Wisdom kommer i en grafisk innpakning som er aldeles nusselig og dødsens sjarmerende. Det hele bygger på den samme stilen vi fikk se i nyversjonen av Link's Awakening for fem år siden (er det virkelig så lenge siden?!), der alt ser ut som en form for leketøy i lilleputt-format. Stilen kommer enda bedre til uttrykk her, hvor særlig lys- og gjenskinnseffektene er temmelig imponerende til å være på den aldrende Switch-konsollen. Innbyggerne og skapningene i Hyrule er også mer uttrykksfulle enn på øya Koholint, som igjen er med på å understreke den fantastiske sjarmen som mer enn én gang fremkaller store glis og varme følelser. Den sjarmerende stilen understrekes ytterligere av den fortryllende og vakre musikken, som blander både kjente tema og nye komposisjoner i utsøkt format. I likhet med Astro Bot er dette rett og slett en spillopplevelse det skal la seg godt gjøre å ikke bli i godt humør av.

Sjarmen kommer imidlertid med en aldri så liten slagside, nemlig bildefrekvensen. Dette var et tydelig problem også i nyversjonen av Link's Awakening, hvor spillet i hovedsak kjørte i 60 bilder per sekund og sank ned til 30 i enkelte områder. I Echoes of Wisdom ser vi dessverre også denne vekslingen, men i mye større og i langt mer uforutsigbar grad. Dette er et spill der intensjonen åpenbart er å kjøre i 60 bilder per sekund, men hvor bildefrekvensen spretter opp og ned i tide og utide uten noen åpenbare mønstre for hva som utløser dette. Dette resulterer dessverre i et bilde som lugger og hakker jevnlig mens du spiller, noe som gjør opplevelsen mindre smidig og i verste fall kan forårsake ubehag. Her er det bare å håpe på at det kommer en oppdatering etter lansering, eller at vi i det minste får muligheten for en mer stabil presentasjon på Switch-etterfølgeren (som virkelig bør tilby bakoverkompatibilitet).

Den vekslende bildefrekvensen er det klart svakeste punktet, men Echoes of Wisdom har også et par mindre faktorer som trekker ned opplevelsen litt ned. Historien er rimelig elementær, og selv om den har noen rørende øyeblikk og noen lyspunkter fremstår den heller ikke som spesielt minneverdig. Her kunne det hjulpet med noen litt mer spennende sideoppdrag eller minispill, men dessverre skorter det også på disse - begge deler er til stede, men de er enten for få eller for enkle til at de gjør noe inntrykk. I tillegg er det verdt å nevne at Zelda følgesvenn Tri er en rimelig kjedelig og anonym rollefigur. Den blir sjelden irriterende, men den vil helt klart havne på den nederste halvdelen på lista over følgesvenner i Zelda-serien.

Til tross for et ustabilt bilde og en kjedelig kompanjong er The Legend of Zelda: Echoes of Wisdom en magisk opplevelse. Den audiovisuelle presentasjonen er sjarmerende som bare rakkeren, og sammenblandingen av klassiske tempeldesign med den nye ekko-mekanikken åpner for en miks av både tradisjonell struktur og kreativ innovasjon som vil glede både gamle og nye fans. Echoes of Wisdom viser hvor mye nytt og spennende en etablert spillserie kan komme med om man bare tenker litt utenfor boksen, og beviser at Zelda-serien fortsatt har plass til en rekke ulike formler i sitt repertoar.