2016 - Spillene vi venter på (1)

Del 1 av 2: Det nye året har så mange storspill på menyen at det er vrient å velge ut de mest lovende prosjektene. Likevel har vi gjort et hederlig forsøk...

Redaksjonen 18 januar 2016

Les også: 2016 - Spillene vi venter på: Del 2

2016 har mange lovende spill å by på. Så mange faktisk, at personlig smak i høyeste grad er avgjørende for hvilke man ser aller mest frem til. Vi lot mikrofonen gå sin gang gjennom GR-redaksjonen, for å gi alle en mulighet til å trekke frem sine to største favoritter for året som ligger foran oss.

Dishonored 2
Format: PC, PS4, XOne | Utvikler: Arkane Studios | Slippdato: 2. kvartal
Dette året er jeg egentlig mest opptatt av å følge utviklingen til Mannen. Når faller den? Må det sprengning til? Men, man kan bli for spent av å vente slik, så jeg har også sett meg ut noen spill som burde kunne distrahere meg tilstrekkelig. Det ene er Dishonored II. Arkane Studios gjorde en glimrende jobb med det første spillet, og jeg håper de fortsetter med det. Selv om Dishonored egentlig aldri vekket interessen min før jeg faktisk prøvde det selv, så sørget det for at denne travle mannen (ikke fjellet, men Tor Erik) spilte gjennom flere ganger for å sjekke de ulike utfallene. Dishonored II kommer med en ekstra spillfigur og nye egenskaper, og jeg gleder meg veldig til å teste dem. Spesielt gøy virker det å henge på en vegg, trekke en fiende lynrask mot meg og møte ham halvveis med et nådestøt. Sånn skal spill være, i hvert fall ifølge meg.

Uncharted 4: A Thief's End
Format: PS4 | Utvikler: Naughty Dog | Slippdato: 27. april
Ok, nok en oppfølger for redaktøren. Jeg er åpenbart ikke spesielt fantasirik, men så synes jeg det er veldig vanskelig å gire meg opp for noe jeg ikke har testet eller kjenner til fra før av. Uncharted kjenner jeg imidlertid veldig godt. To runder gjennom de tre første spillene har gjort mer for meg enn du noen gang kan forestille deg, som Jan Teigen så fint sier det. Eventyrene med Nate, Sully og resten av gjengen har en veldig enkel oppskrift, men det fungerer. Humor, action, plottvri og litt romantikk - hva mer trenger man? Naughty Dog har underholdt meg siden første generasjon med Playstation, og jeg har derfor tro på at de klarer å lage en verdig avslutning på Uncharted-serien.

NHL 17
Format: PS4, XOne | Utvikler: EA Canada | Slippdato: TBA
Knallharde taklinger, sylfrekke dragninger og umenneskelige keeperredninger. Jeg elsker å se det på TV, men skal jeg snøre på meg skøytene selv blir det mer som å se bambi på isen enn noe elegant. Derfor koser jeg meg hvert år med NHL-serien til EA Sports. Her får jeg muligheten til å være briljant på isen, uten å få vondt i alle ledd i kroppen. Her kan jeg leke meg og bevise for andre at det er noe feil med hvordan favorittlaget mitt spiller når de ikke vinner. Jeg kan nemlig så mye bedre med de samme spillerne. Etter et skuffende NHL 15 til de nye konsollene, tok utviklerne bedre grep med NHL 16. Nettopp derfor er jeg spent på hva som kommer i NHL 17. De hører mer og mer på fansen, og selv om ikke alle kommer med like konstruktiv kritikk, håper jeg teamet tar med seg de beste tipsene. Får man det enda ett hakk nærmere realistisk ishockey vil nemlig dette spillet konstant være på i konsollen min.

Dirt: Rally (konsoll)
Format: PS4, XOne | Utvikler: Codemasters | Slippdato: 5. april
Helt siden early release på PC, har jeg siklet etter dette spillet. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, fordi jeg har aldri vært noe særlig god i bilspill, og spesielt ikke i Rally. Dirt Rally er også kjent for å være et av de vanskeligste (les: realistiske) rally-spillene de senere årene, noe som vil gjøre det enda mer vanskelig for undertegnede. Igjen, jeg føler meg litt dust for å glede meg til å bli ydmyket både online og i kompisgjengen, men jeg gjør nå en gang det. Mye av grunnen tror jeg ligger i realismen jeg så da banen fra Lånke i Trøndelag ble offentliggjort. Banen jeg har sett utallige billøp på opp gjennom årene er utrolig godt gjenskapt i spillet, og jeg gleder meg veldig til å sette meg bak rattet for å leke Petter Solberg og Liam Doran (uten fare for fysisk skade på meg selv eller bil) i kjente omgivelser.

Doom
Format: PC, PS4, XOne | Utvikler: Id Software | Slippdato: 2016
Da Bethesda startet sin E3-presentasjon i fjor hadde jeg null forventninger utover en mistanke om et nytt Fallout-spill. Det fikk jeg, og det var forsåvidt spennende nok i seg selv, men det var da Doom kom opp på skjermen jeg visste at Bethesda hadde vunnet E3 for min del. Som en storfan av alt skummelt og voldelig er Doom selvfølgelig en favoritt. Spillet har blitt diskutert siden rundt 2008, men det var sjeldent i et positivt lys, og etter hvert ga jeg opp håpet om et nytt Doom i det hele tatt. Så kom pressekonferansen, og jeg jublet med publikumet fra første sekund gameplayet ble vist. Blodig, vakkert og sannsynligvis grusomt moro. Og takk og lov at de brukte de ekstra årene på å lage hele spillet på nytt. Da Pete Hines i ettertid sa at det nye spillet originalt så ut som Call of Duty ble jeg nemlig litt småkvalm. Heldigvis tyder alle spor på at denne originalideen er borte, og vi vil forhåpentligvis sitte igjen med et spill som klatrer opp på flere "Game of the year"- lister.

Far Cry Primal
Format: PC, PS4, XOne | Utvikler: Ubisoft | Slippdato: 23. februar
Det var ikke før jeg satt meg ned med spill nr. 3 og spilte gjennom sekvensen hvor man setter fyr på åkrene med dop (med Skrillex i bakgrunnen) at jeg forelsket meg i Far Cry-serien. Da Far Cry Primal ble annonsert var jeg derfor overlykkelig. Er det én ting som jeg føler skiller Far Cry-serien ut fra andre, er at jeg egentlig ikke bryr meg så altfor mye om variasjonen i historien. Det er og blir den type spill som uansett setting eller mangel på originalitet vil være morsomt. I motsetning til i serier som Call of Duty og Assassin's Creed, har jeg alltid sittet igjen med et ønske om mer av det samme. Noen journalister har imidlertid gått ut og sagt at spillet føles som et DLC-pakke til Far Cry 4. Til dem sier jeg: Så bra! FC4 var et fantastisk spill, og som en person som ofte liker enspiller mer enn flerspiller, er det alltid stas med spill som har fokuset på nettopp dette. Send meg til steinalderen!

Gears of War 4
Format: XOne | Utvikler: The Coalition | Slippdato: 4. kvartal
Ti år har gått siden jeg og min bestevenn møtte Marcus Fenix og Delta Squad for første gang på en gammel 14" kasse av en TV. 4 spill, 5 bøker og en haug med tegneserier senere er vi tydeligvis ikke ferdig, for nå kommer endelig Gears of War 4. Judgement, det forrige spillet i serien hvis man ser bort fra remaken av originalen, var kanskje noe skuffende, men det stanser ikke meg i å håpe at dette blir en verdig oppfølger til den mesterlige originale trilogien. Jeg har så mange spørsmål jeg vil ha svar på. Hvem er helten(e) denne gang? Hvem er fienden? Hva skjedde egentlig med Sera, menneskeheten og Locustene etter avslutningen i Gears of War 3? Motorsagen er klar og det er jeg også. Gears of War 4 kan rett og slett ikke komme fort nok!

Dark Souls III
Format: PC, PS4, XOne | Utvikler: From Software | Slippdato: 12. april
From Software mistet meg allerede etter 15 minutter med Demon's Soul. Jeg prøvde, døde, bannet, døde og spilte noe annet i stedet. Det samme skjedde med Dark Souls. Jeg hoppet glatt over Dark Souls 2 og tenkte å gjøre akkurat det samme med Bloodborne. Så spurte vår kjære redaktør om jeg ville anmelde sistnevnte. Jeg liker alltid en utfordring, så jeg ga det et forsøk. Vipps, så var jeg hekta! From Software kan spilldesign og leverer pur spillglede i form av lettere sadistisk spillmasochisme. Jeg elsker det og får rett og slett ikke nok. I dette tilfellet er det er lov å si at From Software-spill er mitt heroin. Jeg gleder meg ubeskrivelig mye til deres neste eventyr og varmer allerede opp med både Souls og nok en gjennomspilling av Bloodborne. Noe annet ville rett og slett vært for pinglete.

Bravely Second: End Layer
Format: 3DS | Utvikler: Square Enix | Slippdato: 26. februar
Dersom du er blant dem som hardnakket mener at rollespillene var bedre før, og at alt av nyere Final Fantasy-spill er søppel som kun produseres for å melke stakkars fans for penger, mistenker jeg at 3DS-spillet Bravely Default fra 2013 var noe for deg. Spillet kan kort og godt beskrives som et sammenkok av alt som gjorde gamle rollespill så gode og uforglemmelige, men med noen ekstra justeringer på kampsystemet som gjorde spillet nytt, friskt og ikke minst ekstremt underholdende samtidig. Spillet solgte over millionen på verdensbasis, noe som er temmelig bra for et spill i en ny serie, og dette var tydeligvis godt nok til at Square Enix endelig gir ut oppfølgeren utenfor Japan. Jeg forventer nok et spennende og intrikat eventyr i Luxendarc, akkompagnert av uforglemmelig musikk, leken grafikk og en minneverdig historie med mange helsprø rollefigurer.

Deus Ex: Mankind Divided
Format: PC, PS4, XOne | Utvikler: Eidos Montreal | Slippdato: 23. august
Så mye kunne gå feil da Deus Ex: Human Revolution skulle lanseres i 2011. For det første var Deus Ex fra 2000 et spill som forandret veldig mye i måten å tenke spill og spilldesign på. For det andre var oppfølgeren, Deus Ex: Invisible War, en temmelig stor skuffelse. Heldigvis ble Human Revolution en oppfølger som fulgte i fotsporene til originalen, og resultatet ble et mesterlig snikespill. Ikke bare ga spillet deg friheten til å velge tilnærmingsmetode, det var også et lekkert cyberpunk-spill som i beste Blade Runner-stil dykket dypt i filosofiske og etiske spørsmål knyttet til transhumanisme og lignende problemstillinger. I år får vi nok et spennende fremtidseventyr med Adam Jensen i hovedrollen (noe som betyr at Adam er den første hovedrollefiguren vi får spille i to Deus Ex-spill), og alt tyder på at steget inn i den nye konsollgenerasjonen blir minst like bra som det første. Ikke minst gleder jeg meg over at hele spillet kan fullføres uten å ta livet av noen denne gangen, inkludert bossene. Det var jo et av forgjengerens få problemer.