Årets spill 2015

I år som så mange tidligere år har det vært plenty av gode spill å velge blant, og det har slett ikke vært enkelt å avgjøre hvilke titler vi likte aller best i 2015. Likevel har vi selvsagt kommet frem til en topp 10-liste. Er du enig?

10. Rise of the Tomb Raider
Action - XOne, X360 - Crystal Dynamics - Les anmeldelsen

Det nye Tomb Raider-spillet kom kun til Xbox-konsollene, og det gjorde ikke så mye radikalt annerledes enn forgjengeren. Det er på disse punktene spillet har fått noe kritikk, for det er i grunnen bare her finnes rom for noe annet enn skryt. Med den glimrende forgjengeren som utgangspunkt bød Rise of the Tomb Raider på et nytt, forseggjort eventyr med unge Lara Croft i hovedrollen. Kule actionscener, vakre miljøer, prima skuespill og snedige gåter var med på å gjøre dette til en sammensatt opplevelse vi slet med å legge fra oss før vi var ved veis ende. PC- og PS4-spillere har definitivt noe å se frem til når denne godbiten når formatene i løpet av det neste året.

9. Dying Light
Action - PC, PS4, XOne - Techland - Les anmeldelsen

For mange av oss var Dying Light akkurat det vi ville at Dead Island skulle være, men uten at vi visste noe om det på forhånd. Trailerne bar vitne om et slags American Ninja Warrior ispedd en solid mengde hjernespisende udøde. Spesielt redaktøren, som er i overkant fascinert av parkour-utøvere, begynte å glede seg tidlig. I bakhode hadde vi alltid en påminnelse om at dette var Techland, og ikke alle har hatt det like gøy med deres spill. Dessuten har de hatt en tendens til å være litt stive i animasjonene og slåssemekanikkene, men det var ikke tilfellet med Dying Light. Innenfor karantenemurene i Harran hadde vi full kontroll. Luftige svev, hoppspark med begge beina og hjemmelagde våpen var noen av ingrediensene som fikk oss forelsket. Zombiespill blir aldri det samme etter dette. Hvem vil vel gå tilbake til å være såret, treg, utsatt og redd? Nei, for noe tull. Dying Light viste oss at zombiespill slettes ikke trenger å være en tungrodd affære, og det var dessuten fryktelig morsomt å gå amok i co-op med gode venner.

8. Super Mario Maker
Plattform - Wii U - Nintendo - Les anmeldelsen

Hver gang Nintendo gir ut at klassisk Mario-spill havner det alltid på en eller annen liste over årets spill. Super Mario Maker er intet unntak. Etter å ha lagd fantastiske Mario-spill til oss i over 30 år, valgte Nintendo denne gangen å legge oppgaven i våre hender. Ved å bruke fire velkjente spill om den italienske rørleggeren som utgangspunkt, har du i Super Mario Maker muligheten til å lage egne brett basert på Super Mario Bros, Super Mario Bros 3, Super Mario World eller New Super Mario Bros. Det som er så fantastisk med spillet er at du ikke trenger å være en spilldesigner for å kunne lage kule ting, og du trenger heller ingen forkunnskap om hvordan ting skal gjøres. Valget er ene og alene ditt, og fantasien din er det eneste som setter begrensninger. I tillegg til å lage brettene kan man også laste den opp slik at resten av verden kan spille dem. Til og med velkjente spilldesignere har begynt å gjøre dette, med folk som Koji Higarashi (Castlevania-serien), Michael Herbster (Shovel Knight) og Derek Yu (Spelunky) i spissen. Super Mario Maker er kanskje det mest interessante, og beste spillet til Wii U akkurat nå, og det viser virkelig at Nintendo fortsatt vet hva de driver med.

7. Cities: Skylines
Simulator - PC, Mac, Linux - Colossal Order - Les anmeldelsen

Etter at Maxix og EA Games for to år siden gjorde den ene feilen etter den andre, og klusset så til de grader til lanseringen av Sim City, turte vi nesten ikke håpe at det ville komme flere gode bybyggespill. Men det en gruppe på over hundre mennesker i et av verdens største spillselskap ikke klarte, fikk et dusin finner så til de grader til i år. Fra vårt lille naboland kom studioet Colossal Order og leverte bysimulatoren Cities: Skylines i mars. Vi lot oss umiddelbart forføre. Endelig fikk vi en bysimulator som lar deg bygge enorme bylandskap, uten alt det knotete online-tullet som Sim City rotet så fælt med. Mestringsfølelsen er enorm, mulighetene kjempestore og avhengighetsfaktoren et faktum. Det aller beste er imidlertid hvordan Colossal Order har gjort det utrolig lettvint for spillere å utvikle, bygge og dele eget innhold. Dermed kan man lett legge til elementer og bygninger i spillet man måtte savne. Nevnte vi dessuten at standardstørrelsen på byene er opptil 36 kvadratkilometer? Det er ni ganger så stort som byene i Sim City, det.

6. Bloodborne
Action / Rollespill - PS4 - From Software - Les anmeldelsen

Da Playstation-profilen Shuhei Yoshida stod på scenen på E3 i 2014 og påstod at han skulle avsløre et spill som «stod hans hjerte nær», før han viste en trailer full av slimete gørr, gigantiske barberblader, lik som ble slepet langs bakken og motbydelige, hudløse kjøtere, vurderte vi å sende en bekymringsmelding til politiet. Da vi omsider fikk satt våre egne klør i Bloodborne på vårparten, skjønte vi dog at han hadde et poeng. Det finnes neppe noen andre spillverdener som er helt som Yharnam: en gotisk by som knyttes sammen av broer, kloakkrør og hemmelige veier på de mest merkverdige måter. Det er en verden som stadig forsyner spilleren med «aha»-opplevelser, enten ved å tvinge deg til å tenke ut strategier for å bekjempe vanvittige bosser eller ved å simpelthen nekte å vise deg veien videre. Bloodborne er et stort og intrikat puslespill, og det er ikke lett å legge det fra seg før den siste brikken er på plass.

5. Rocket League
Sport - PC, PS4 - Psyonix - Les anmeldelsen

Vi trodde vi var i ferd med å nedarbeide backloggen vår. Vi skulle endelig få tid til å gjøre oss ferdige med Dragon Age: Inquisition, bygge en naturtro kopi av Sagene bydel i Cities: Skylines og maxe ut figuren vår i Destiny innen The Taken King. Ikke minst skulle vi ta en tur ut og sole oss, det var jo tross alt sommer. Men alt stoppet da Rocket League kom. Av alle avhengighetsskapende konkurransespill, og det begynner å bli farlig mange av dem, er Rocket League spillet med raskest tilgang til både latterkuler og minneverdige øyeblikk. Det er absolutt spillbart alene, men briljant med venner. At biler som spiller fotball omsider får oppmerksomheten det fortjener minner oss på en god, gammel lekse: Når oppskriften er god, ender all ting godt.

4. Ori and the Blind Forest
Plattform - PC, XOne, X360 - Moon Studios - Les anmeldelsen

Med jevne mellomrom kommer spillopplevelse som i utgangspunktet virker små og nesten ubetydelige, men som likevel makter å treffe oss med en emosjonell nerve få andre spill er istand til å matche. Ori and the Blind Forest er et slikt spill. I dette lille Metroidvania-eventyret følger vi den lille skogsånden Ori på sin farefulle ferd gjennom Nibel-skogen, som har falt i forfall og mørke. Spillet er ikke bare en skildring av Oris ferd gjennom farer for å redde sine venner, det er vel så mye en fortelling om oppvekst og offervilje. Med en estetikk som oser av Ghibli-inspirert kvalitet, kremmusikk av de sjeldne og en herlig utfordrende spillmekanikk er Ori and the Blind Forest et spill ingen eiere av en PC elleren Xbox bør gå glipp av.

3. Fallout 4
Rollespill - PC, PS4, XOne - Bethesda Game Studios - Les anmeldelsen

Hvor mange spill kan du nevne som "alle" tilgir noen ganske merkelige bugs og tekniske problemer for? Ikke mange. Vi tilgir imidlertid Fallout 4, ettersom området vi spiller i er enormt, samtidig som det er stappet fullt av detaljer. Todd Howard og gjengen tok det beste fra Fallout 3, forbedret mesteparten av det vi hadde problemer med, og implementerte en rekke nye mekanikker som tilførte enda mer variasjon. Vi hadde enorme forventninger til spillet, og Bethesda klarte utrolig nok å leve opp til de aller fleste av dem. Spillverdenen er litt mer humoristisk og lysere, men historien er derimot dypere. Spillmekanikkene nærmer seg perfeksjon og det er noe interessant bak hvert hjørne. Dessuten formes opplevelsen etter valgene du tar underveis, slik at ingen gjennomspillinger blir like. Herlig!

2. The Witcher 3: Wild Hunt
Rollespill - PC, PS4, XOne - CD Projekt Red - Les anmeldelsen

I The Witcher 3 får vi et gjensyn med Geralt av Rivia, den profesjonelle monsterjegeren med tendenser til å bli innblandet i større problemer. Denne gangen er han på leting etter Ciri, en ung kvinne med fantastiske evner han fostret opp som en datter. The Wild Hunt, en invaderende hær fra en annen verden, er nemlig ute etter kreftene hennes, for å kunne transportere hele styrken deres til denne verden. Jakten leder Gerald gjennom en fantastisk middelalderverden, gjennomsyret av fremmedfrykt, sexisme, utnyttelse og umoral. Dette er en usensurert og ærlig skilding av de verste sidene ved mennesket, men med glimt av det gode i oss. Den tredje installasjonen i Witcher-serien gir deg for første gang muligheten til å utforske en åpen verden. Dette er en overgang CD Project Red mestret med glans. Verden er fantastisk vakker, yrende og aktiv. Trærne blåser i vinden mens de øvrige væreffektene bringer liv til en i utgangspunktet statisk spillverden. I tillegg er det alltid noe som skjer. At noen som krangler langs veikanten kan fort være starten på et sideoppdrag, som attpåtil er av ypperste klasse. På mange måter gjør ikke The Witcher 3 veldig mye nytt. Likevel er det ingen sider av The Witcher 3 som ikke skinner blankt av poleringsmiddelet. Det visuelle designet og musikken er nydelig, lydeffektene og grafikken av ypperste kvalitet, oppdragene er gjennomtenkte og interessante, stemmeskuespillet er godt og karakterene er interessante. Derfor er det eneste spørsmålet som gjenstår å stille følgende: Er du med på en runde Gwent?

1. Life is Strange
Eventyr - PC, PS4, XOne, PS3, X360 - Dontnod - Les anmeldelsen

I februar i år lanserte Dontnod Entertainment et lite spill ved navnet Life is Strange. Et episodebasert eventyr der du spiller som tenåringsjenta Maxine Caulfield, en student på Blackwell Academy. Midt i en skoletime finner hun ut at hun kan skru tilbake tiden, og hun bruker så disse kreftene til å redde en gammel bestevenninne, Chloe Price, fra å bli drept. Det er her det hele starter, og opplevelsen du tas med på gjennom denne og de fire neste episodene er ikke bare spennende, men fulladet med følelser og tvister som ingen ende tar. Noen vil kanskje si at spillet føles tregt, at det er for mye gåing og snakking, men det er også litt av poenget med spillet. Dette er ikke et ultrakjapt skytespill, men en tidløs reise og en utrolig flott opplevelse. Spillet vil at du skal utforske og snakke med folk, spesielt med tanke på at alt du sier og gjør kan få konsekvenser senere. Når vi sier konsekvenser, mener vi ikke bare at livene til personene vil endre seg og at hendelsesforløpet skifter retning, men faktisk hvem som lever og dør også. Som Journey viste oss i 2012, og Gone Home i 2013, behøver ikke alt i verden å være Call of Duty, Battlefield, GTA eller The Witcher. Det er faktisk mulig å ha spillopplevelser som er meningsfulle på en helt annen måte. Du investerer ikke bare tid, men litt av deg selv også. Du bryr deg om alle disse figurene. Du bryr deg om byen, og du bryr deg om alt som skjer gjennom hele spillet. Man må ha et hjerte av kull for å ikke føle noe når rulleteksten kommer til syne på skjermen når man er ferdig. Life is Strange stiller spørsmålet om hva du hadde gjort hvis du kunne skru tilbake tiden. Det gir deg kanskje ikke svaret i klartekst, men heller muligheten til å tolke svaret utfra reisen du ha vært gjennom og valgene du har tatt. I vår bok er det denne helhetlige opplevelsen som gjør Life is Strange til årets spill.

Årets spill-kåringen hos Gamereactor er et resultat av en omfattende prosess der redaksjonens 21 medlemmer stemmer frem og diskuterer sine favoritter i ni ulike kategorier. Følg med for nye topplister resten av året. De legges ut daglig frem til og med Nyttårsaften her.