Det har snart gått tre måneder siden jeg fikk lufte tankene mine om hva jeg synes personer som syter over vanskelige spill, Epic Games Store-avtalene og såkalt nedgradert grafikk i artikkelen kalt Gamere er privilegerte grinunger, noe som betyr at jeg har fått tid til å puste etter den utblåsningen. Dermed har hjernen fått lov til å merke seg hva andre folk klager over uten å kanskje se hele bildet. Resultatet? En ny artikkel selvsagt. Her er de tre nyeste tingene jeg gjerne vil få dele med dere.
Spill er altfor dyre
Et Donald Duck-blad kostet maks 20 kroner da jeg var ung, og da jeg sjekket det nyeste i butikken nå kostet det ofte rundt 50 kroner. Sideantallet er stort sett det samme, om ikke mindre, men inflasjonen og et par andre ting har ført til at prisen har mer enn doblet seg de siste tjue årene. For de av dere som ikke vet det er inflasjon enkelt sagt at prisen på ting øker i samsvar med at folk stadig får mer penger, noe som gjør at nærmest alt av hverdagslige ting blir stadig dyrere. Vet du hva et av unntakene til dette i stor grad er? Videospill.
De av dere som var ivrige spillere da Nintendo 64 og PlayStation herjet på midten av 90-tallet husker kanskje at vi, eller det som ofte var familiemedlemmer, måtte punge ut mellom 500 og 800 kroner for spill som Metal Gear Solid, Goldeneye 007, Banjo-Kazooie og Final Fantasy VII. Mange av disse kunne bli fullført på fem eller seks timer, og det var visst ypperlig verdi for pengene den gangen. Mange hadde ikke noe imot å spille dem om og om igjen heller, for slik fikk man jo bare enda mer moro for pengene.
Spol frem tiden tjue år. Familiemedlemmer, eller i disse dager som oftest jeg selv, måtte punge ut mellom 500 og 600 kroner for spill som Metal Gear Solid V: The Phantom Pain, Call of Duty 4: Modern Warfare, Super Mario Odyssey og Final Fantasy XV på lanseringsdagen. Disse kan bli "fullført" på alt mellom fem og femti timer. Ypperlig verdi....."This game should be free or max 30 bucks", "I'll wait for a sale" og "They want 60 dollars for five dollars? Insane!" florerer på sosiale medier og forum verden over. Her har du nærmest definisjonen på privilegerte grinunger. Store deler av Norge og andre i-land har null problemer med å betale opp mot hundre kroner for en kopp kaffe og sandwhich eller salat til lunsj i stedet for å lage seg en rask og billig matpakke, men å betale noen hundre kroner for et spill som vil kunne nytes fire, fem, seks, ti ganger så lenge og kanskje underholde mer er visst ufattelig. Du betalte da sikkert bare tjue kroner for den samme næringen for tjue år siden. Likevel hevder statistikken at nordmenn ikke har noen problemer med å kaste maten rett i søpla om den ikke er perfekt. Å kjøpe et spill anmeldelser og andre inntrykk har hjulpet deg med å få et klarere bilde over enn maten våger du uansett ikke siden det er "for dyrt"?
Ja, som vanlig tar jeg i litt for effekt, men disse klagene er uansett latterlige. Utviklingen av spill koster generelt ufattelig mye mer enn før, så selv om selskapene også har funnet metoder å få litt mer av inntektene på burde vi betalt mye mer for mange av spillene på markedet. Det kan hende du ikke har særlig mye penger, men da må jeg minne deg på at video/dataspill faktisk er det som kan kalles en luksushobby. Dette er ikke noe FN sier vi har krav på, men et alternativ noen kreative sjeler som ønsker å dele sin lidenskap med oss gir oss mulighet til å nyte med håp om å kanskje kunne leve av det også.
Mikrotransaksjoner er alltid farlige
En av grunnene til at mange spill fortsatt kan koste 500 eller 600 kroner er at de inneholder disse omdiskuterte mikrotransaksjonene. Jeg har allerede skrevet litt om hva jeg synes om å betale for å få fordeler i multiplayerspill i anmeldelsen min av Star Wars Battlefront II, så at folk klager over slike ting er helt forståelig. Det jeg derimot har diskutert med flere i den internasjonale redaksjonen den siste tiden er andre typer mikrotransaksjoner.
Flere begynte nemlig å klage over at Ghost Recon: Breakpoint lot oss kjøpe såkalte boostere som gjorde at vi fikk flere erfaringspoeng for alt vi gjorde. Kommentarfelt og forum verden over ble fylt av lignende meldinger da disse mulighetene ble kjent. Sjansen er stor for at noen av dere ikke likte tanken på disse mikrotransaksjonene heller, så da må jeg bare spørre: hva i alle dager er så ille med å la folk betale for å få tilgang til ting raskere enn de ellers ville gjort i spill hvor hovedfokuset ligger på å spille alene eller samarbeide med noen? Assassin's Creed Odyssey gir de samme mulighetene, og fikk lignende kritikk. Her spiller du jo helt alene, så hva er problemet? Nå som jeg har kommet litt opp i årene og blitt fysisk voksen (den mentale biten kan diskuteres) har enkelte venner fått kone/mann, barn og hund/katt, noe som betyr at de ikke har like mye tid til spilling lenger. Hvorfor skal ikke de da få muligheten til å betale for å raskere komme til samme nivå som meg som faktisk jobber med dette? Det skader da ingen, men så snart enkelte hører ordet mikrotransaksjoner kommer klørne ut. Når dette kommer opp må jeg bare igjen minne mine kjære kollegaer på at spillprisene fortsatt er de samme, og at dette er en av måtene utviklere og utgivere har klart å unngå en prisøkning på. Da mener jeg at de må få lov til å gi folk som har midler nok til å åpne lommeboken i bytte mot det våpenet, den ferdigheten eller den boosteren de vil så lenge det ikke påvirker oss andre på en positiv måte.
"Men de utnytter jo bare folks ønske om å være best og kulest" var et av argumentene jeg fikk slengt mot meg. At flere av disse systemene er laget sammen med forskere som vet akkurat hvordan man skal aktivere dopamin-sentrene i kroppen og generelt gjøre det mer fristende å betale penger er det ingen tvil om, men her må jeg ta opp det samme som i Har videospill virkelig skylda. På dette området må enkeltpersonen og folkene rundt vedkommende til en viss grad ta på seg skylden selv. Jeg har ikke brukt penger på mikrotransaksjoner på flerfoldige år, for jeg har ingen problemer med å stå imot dette "presset". Bare nyt spillet i ditt eget tempo, og ikke strev etter å være førstemann til mølla eller noe slikt. Er du redd for at de du spiller med vil gjøre narr av deg eller presse deg er de virkelig ikke gode venner, så da kan du heller kontakte noen andre. Vi har mange trivelige personer både i Gamereactor-redaksjonen og blant dere lesere, så det er bare å ta kontakt om du savner noen å spille eller snakke med.
Stem med lommeboken
Noen velger å vise sin misnøye med mikrotransaksjoner og andre uønskede ting med å si at de vil "stemme med lommeboken". Penger er åpenbart det aller viktigste for mange av de største selskapene i denne industrien. Dette gir jo mening, hvis ikke ville de ikke eksistert. Derfor gir det jo mening å for eksempel boikotte spill, ikke sant? Tja.
Det er fort gjort å glemme at flere av disse selskapene og studioene er veldig flinke til å komme på unnskyldninger for ting eller se det positive i de merkeligste ting. La oss si at du for eksempel boikotter Diablo 4 på grunn av bråket rundt Blitzchung eller FIFA 21 siden mikrotransaksjonene tar fullstendig overhånd. Hvordan skal Activision Blizzard og EA vite hva eventuelle sviktende salgstall skyldes? Jo da, de legger potensielt merke til at folk truer med en boikott, men som historien viser betyr ikke dette nødvendigvis at folk gjør som de sier. Siden spørreundersøkelser som kan gi svar ofte sendes til folk som faktisk kjøper spillet kan det hende Blizzard tror noe av salgstapet skyldes gameplayet eller lignende, mens om en som vanligvis ikke bruker penger på mikrotransaksjoner boikotter FIFA 21 vil statistikken faktisk vise at en større del av spillerne bruker penger på slikt. Du kan banne på at personene som analyserer slike ting prøver å finne andre begrunnelser for tapet enn det aksjeeierne vet de tjener mye penger på.
Hake nummer to er at utviklerne ofte ikke har noe særlig å gjøre med problemene heller, så når mange av disse får ekstra betalt om spillene selger bra er det ekstremt synd å også straffe dem med slike boikotter. Ikke misforstå. Et eller annet må vi gjøre for å virkelig vise hva vi synes om praksisen til disse spillskaperne, men om slike boikottplaner skal fungere må vi både vise konsekvensene og gjøre det klart hvorfor det ikke ble noe kjøp. Her er jeg usikker selv, noe som gjør denne irritasjonen litt merkelig, men jeg vet bare at å ikke kjøpe spill vil kunne få dumme konsekvenser for utviklere som livnærer seg av dette og ikke nødvendigvis har noen påvirkning på problemene heller.