Kjære lesere av Gamereactor Norge.
I dag markerer min siste dag som skribent for den norske avdelingen av Gamereactor. Jeg hadde tenkt å la denne prosessen gli like stille og sømløst som Homer Simpson i hekken, men det ville vår gode sjefsredaktør Eirik ikke ha noe av. Så dermed blir det noen velvalgte(?) ord før jeg klokker ut for siste gang etter nokså nøyaktig 15 år i Gamereactor Norge.
Den eksakte startdatoen i august 2010 kan diskuteres, men den første anmeldelsen jeg skrev av det relativt ukjente og totalt forglemmelige DS-spillet Go Go! Cosmo Cops! ble publisert 17. august 2010. Siden den gang har jeg fått bryne meg på hakket mer populære og velproduserte titler, og med Donkey Kong Bananza som min siste anmeldelse føles det som at jeg gir meg på topp.
Mye har skjedd på 15 år. Da jeg som ung student troppet opp på Gamereactors kontor i Rådhusgata i 2010 var dette under gullalderen til PlayStation 3, Wii og Xbox 360. Vestlige spill som Red Dead Redemption og Mass Effect 2 dominerte spilldiskursen, japanske studioer slet med overgangen til HD-konsollene og japanske rollespill ble knapt nok tatt seriøst blant mine daværende kollegaer («de spiller jo bare seg selv,» sa noen om sjangeren da vi testet Final Fantasy XIII-2, og for starten av det spillet er det for så vidt sant). Nå topper spill som Metaphor: ReFantazio og det JRPG-inspirerte Clair Obscur: Expedition 33 favorittlistene, japanske studioer som Capcom leder an mens vestlige studio kneler under grådige aksjonærers pengegriskhet, og kontoret i Rådhusgata er for lengst historie (vi begynte med hjemmekontor lenge før det var kult, ha!).
Med totalt 584 tekster har jeg også fått muligheten til å teste mange spennende spill, med alt fra kommende indie-suksesser som Hades og Unpacking til storslåtte titler som The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom, Final Fantasy VII: Remake og samtlige Fire Emblem-spill siden Fire Emblem: Awakening. Jeg har fått reise til Montreal, Tokyo og London for å teste spill som Sekiro: Shadows Die Twice og The Evil Within, samt intervjue bransjenavn som Ragnar Tørnquist og Shinji Mikami. Hvis jeg skal trekke frem noen tekster jeg er ekstra fornøyd med, må det bli artikkelserien på tre deler om spilltiåret 2010-2019 hvor jeg forsøkte å kartlegge de store endringene, trendene og spillene som hadde markert 2010-tallet i spillenes verden idet vi gikk over til 2020-tallet (lite visste vi om de dystre årene vi hadde foran oss).
Jeg elsker å skrive og snakke om spill, men med økt fokus på sentralisert stoff fra de andre europeiske Gamereactor-redaksjonene (ofte ved hjelp av haltende KI-oversettelser) har det dessverre blitt færre oppdrag for en norsk frilans-skribent å bryne seg på de siste årene. Når jeg nå takker for meg skyldes det altså at jeg har et ønske om å gjøre mer av det jeg elsker, ikke mindre.
Min avskjed med Gamereactor betyr altså ikke at jeg har tenkt å gi meg med spillformidling. Tvert imot er planen å fortsette med dette så mye jeg kan, og godeste Eirik har gitt meg tillatelse til å informere om de tre stedene hvor dere kan finne meg i årene som kommer:
- 1. I tiden før Gamereactor skrev jeg brukeranmeldelser på Spill.no. Det føles derfor som at ringen sluttes når jeg nå går tilbake til sistnevnte, hvor jeg satser på å skrive alt mulig om spill og (forhåpentligvis) bidra til å styrke norsk spilldekning.
2. Noen har kanskje også fått med seg at jeg siden 2018 har ledet en egen podcast ved navn Cross Over Gaming. Denne vil naturligvis fortsette som før, med innhold om gamle og nye spill både i lyd- og tekstformat.
3. For de som i tillegg til spill også er nysgjerrige på animasjonsfilmene til det japanske Studio Ghibli (Min nabo Totoro, Chihiro og heksene osv.), er dere velkomne til å lytte til podcasten Radio Ghibli. På vår nettside Soot and Spirit finner dere også annet innhold vi produserer knyttet til Ghiblis magiske filmer.
Avslutningsvis gjenstår det bare å takke alle som har vært en del av den norske redaksjonen gjennom de siste 15 årene. En spesiell takk til redaktørene Kristian Nymoen, Tor Erik Dahl, Suzanne Berget, Silje Marie Ruud Slette og Eirik Hyldbakk Furu for alle innspill og tilbakemeldinger på tekstene jeg har spyttet ut (det er mye ymse kvalitet de har måtte holde ut, stakkar). Og ikke minst: Takk til deg som har en eller flere av mine anmeldelser og kommentarer opp gjennom årene, inkludert denne 585. og siste teksten.
Vi snakkes ved neste korsvei!