Call of Duty har vært en fast del av spillverdenen i over tjue år, men nå som serien nærmer seg sitt 25-årsjubileum, har den en gang så tilsynelatende ustoppelige serien havnet ved et veiskille. Selvfølgelig har den hatt noen snubler i fortiden (Black Ops 4, vi ser på deg), men situasjonen Activision befinner seg i nå betyr at årets utgivelse i COD-serien enten kan redde den fra randen av avgrunnen, eller se dens en gang så jernharde grep om FPS-sjangeren knuses som Elden Ring.
Selv om det kan virke litt langt hentet, er COD utvilsomt i trøbbel. Serien står på ustø grunn etter å ha mistet spillere i hopetall til rivalen Battlefields gjenoppblomstring og tapet på 300 millioner dollar som tilskrives prisøkningen på Game Pass. Men problemene med COD stikker litt dypere enn det, da dette bare er konsekvensene av symptomer som har ligget dypt i serien de siste årene.
Det en gang så definitive militære FPS-spillet som var stolt av sine kvikke kontroller, intense skuddvekslinger og status som den ypperste militære fantasien, har gradvis blitt spillet som har alt. Med et live-service-element, en battle royale og nok skins til å konkurrere med Fortnite, har Call of Duty blitt noe helt annet enn det det var i 2006, og står nå overfor en identitetskrise. I et forsøk på å tilfredsstille alle, ser det nå ut til at det ikke appellerer til noen.
Men det finnes en måte å snu tidevannet på.
Å gjenvinne prestisjen
COD er ikke fremmed for å trykke på reset-knappen, noe som må skje her. Det gikk tilbake til røttene sine en gang i 2019 med Modern Warfare-rebootet, og det ble møtt med gode reaksjoner fra kritikerne. Det må gjøre det igjen, ikke bare med kampanjen, men med mekanikken. Det må være den – til en viss grad – jordnære militærskytespillet det var for tjue år siden.
Først og fremst har omnimovement blitt noe av et selvpåført sår for serien. Da det ble introdusert i Black Ops 6 tilbake i 2024, føltes det friskt. Spillerne hadde plutselig et helt nytt spekter av bevegelser, noe som fikk spillet til å føles helt nytt. Men det tok ikke lang tid før «try-hards» og «sweats» gjorde det til noe forferdelig. Og i Black Ops 7 har du plutselig lobbyer fulle av parkour-eksperter som glir, løper på vegger og generelt gjør livet surt for alle andre som ikke har klart å mestre og utnytte det.
Sesongkort og Warzone kommer sannsynligvis ikke til å forsvinne, men det må i det minste være et skin-filter. Ikke alle kommer for å spille COD fordi de vil se Teenage Mutant Ninja Turtles slåss med Terminator før de blir drept av Nicki Minaj og Homelander.
Kanskje de også bør få bukt med det utbredte jukserproblemet, i stedet for bare å snakke om hvor forpliktet de er til «konsekvent handling». Den nylige Surfshark-studien gikk virkelig Activision på tvers, men når juks har vært utbredt i serien i årevis, har mange sittet igjen og lurt på hva den konsekvente handlingen innebærer utover å stille seg til skue som svar på at noen påpeker det åpenbare.
Og hva med kampanjen? Selv om flerspiller er det som får flertallet av spillerne til å fortsette å spille Call of Duty, er det en betydelig andel fans som liker å ta frem spillet for enkeltspilleropplevelsen. Noen av oss er litt mer introverte, og det er greit (og kanskje har vi ikke helt reaksjonstiden lenger, og håndleddene våre klikker som geigertellere). En tilbakevending til en Michael Bay-aktig kampanje ville være perfekt. Noe som har den actionfilm-thriller-følelsen, fylt med spenning og toppet med noen flotte scenarier. Ikke de fryktelig ompakkede og late «Open Combat Missions» de prøvde å slippe unna med ikke én, men to ganger.
Faktisk, hvorfor ikke få Michael Bay med på laget? Han jobber allerede med en film som bokstavelig talt er hentet fra overskriftene, med «Operation Epic Fury», en film som forteller historien om de amerikanske pilotene som nylig ble skutt ned i Iran. Det er kanskje litt sent å få ham med i år, og han virker litt opptatt selv, men kanskje neste år, spesielt siden det ser ut til å være et glimt av håp for COD med kunngjøringen av Modern Warfare 4.
Infinity Ward er tilbake, pluss andre grunner til å være håpefull
Activision går bort fra Black Ops etter to år med utgivelser, og vender nå tilbake til Modern Warfare med en fjerde utgave som utspiller seg i Korea. Ikke bare lover den å bringe tilbake den typen kampanje fansen har lengtet etter, men den lover også å fokusere mer på soldatene i stedet for spesialistene i Taskforce 141. Når det er sagt, gjør mannen med den fantastiske barten, kaptein Price, comeback, men det ser ut til at han kan komme til å spille en ganske uventet rolle denne gangen. Det blir også et skikkelig enkeltspiller-spill, og kun offline.
Vi kan også se en tilbakevending til en mer moderat bevegelsesstil, ettersom Infinity Ward ser ut til å bevege seg bort fra omnimovement og vegghopping til fordel for noe mer realistisk, men likevel så «raskt og flytende som mulig».
Ikke bare det, men Activision har også tatt opp problemet med skins. I en uttalelse publisert på X kort tid etter spillets kunngjøring, var Infinity Ward raske med å påpeke at målet deres er å føles autentisk i forhold til hva Modern Warfare er, og at «det inkluderer kosmetikk og samarbeid. Vi er opptatt av å holde det jordnært.» Så ikke forvent å møte Bugs Bunny eller Ice Spice når spillet slippes senere i år. Vi forventer store lettelsens sukk fra alle kanter.
For stor til å mislykkes?
Alt dette er selvfølgelig grunnen til at Modern Warfare 4 føles som et så avgjørende øyeblikk for serien. Det blir gitt store løfter, men Infinity Ward må fortsatt levere. Call of Duty er ikke i fare for å forsvinne over natten; det er fortsatt et av de største navnene innen gaming. Men det kan ikke lenger stole på omdømmet alene. Battlefield har funnet fotfeste igjen, spillerne blir stadig mer selektive med hensyn til hvor de bruker tid og penger, og den gode viljen overfor serien har blitt svekket av mange år med tvilsomme beslutninger.
En ny kontroversiell utgivelse som Black Ops 7 ville ikke ta knekken på Call of Duty, men den kunne ytterligere forsterke inntrykket av at serien ikke lenger forstår hva som gjorde den spesiell i utgangspunktet. Modern Warfare 4 trenger ikke bare å være bra; det må minne spillerne på hvorfor COD ble kongen av militære skytespill i utgangspunktet. Hvis det ikke klarer det, kan det godt dømme seg selv til en langsom nedgang som Medal of Honor. Du husker det, ikke sant?
Hvis du føler deg optimistisk med tanke på årets COD, hvorfor ikke sjekke ut vår hands-on med det? Han virker ganske fornøyd med det. For første gang på mange år ser Call of Duty ut til å vite hva det vil være igjen. Om MW4 kan innfri det løftet gjenstår å se, men tegnene er i alle fall mer oppmuntrende enn de har vært på lenge.